Spørretimespørsmål og svar, 03.05.2012

Nr.: 1282 (2011-2012)

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Status: Arkivert

Svar på spørsmål om konfliktsituasjonen mellom Sudan og Sør-Sudan

Skriftlig spørsmål nr. 1282 (2011-2012)

Fra representanten Dagfinn Høybråten (KrF): 
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren: 

Biskop Paride Taban har rettet en anmodning om norsk bistand til det akutte behov for freds- og forsoningsarbeid mellom Sør-Sudan og Sudan. Hvordan mener utenriksministeren Norge kan bidra i den alvorlige konfliktsituasjonen utover det mer langsiktige bidrag som allerede ytes?

Begrunnelse: Konflikten mellom den nye staten Sør-Sudan og Sudan har blusset kraftig opp de siste ukene. Den erfarne fredsbyggeren og kirkelederen Paride Taban har ifølge Vårt Land 25.04.2012 bedt om norsk hjelp til et nødvendig freds- og forsoningsarbeid mellom partene. Norge har gjennom flere tiår investert tungt både økonomisk og politisk i regionen, og nyter bred tillit for dette.

I mitt brev fra januar 2012 ba jeg regjeringen i egnet form å legge fram for Stortinget en plan for Norges innsats, med forslag til hvilket ansvar og hvilke oppgaver Norge kan påta seg i et internasjonalt samarbeid for å sikre en vellykket statsdeling og en fredelig utvikling, spesielt i Sør-Sudan. Der står man overfor helt spesielle utfordringer med å bygge en ny og selvstendig stat.

I september 2011 tok KrFs leder, Knut Arild Hareide, til orde for at Norge burde bidra med militære styrker da FN ba om bidrag til fredsstyrker i de konflikt- truede grenseområdene mellom Sudan og Sør-Sudan. I KrFs forslag til bistandsbudsjett for 2012 foreslo KrF 100 mill kroner som ekstrabevilgning til starthjelp for den nye staten Sør-Sudan. Sitat: ”100 mill kroner mer til overgangsbistand, øremerket nasjonsbygging, infrastruktur og utdanning i Afrikas nye selvstendige stat, Sør-Sudan.” Vi vil derfor gi støtte til biskop Parides anmodning om norsk fredsengasjement som Norge burde ha gode forutsetninger for å bidra med. 

Utenriksminister Jonas Gahr Støres svar:
Situasjonen i grenseområdene mellom Sudan og Sør-Sudan og sammenbruddet i forhandlingene mellom de to landene er meget bekymringsfullt. Situasjonen er i første rekke de to landenes ansvar. Likeledes er det Sudan og Sør-Sudans ansvar å løse konflikten seg imellom. Det er imidlertid avgjørende at alle gode krefter også gjør hva de kan for å begrense konflikten og bidra med tiltak for fred og forsoning. Kirkenettverkene i Sør-Sudan og personer som biskop Paride Taban gjør er et svært viktig arbeid i denne sammenheng. Gjennom støtte til tiltak i regi av organisasjoner som Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp, bidrar vi fra norsk side med betydelige midler for å støtte opp under dette arbeidet. 

Norge fortsetter å være aktivt involvert i forhandlingene mellom Sudan og Sør-Sudan. Vi støtter forhandlingsprosessen som foregår i regi av Den afrikanske union (AU) både finansielt og med ekspertise. Det er disse forhandlingene som skal få på plass politiske løsninger på alle de utestående spørsmålene.  

AU vedtok 24. april en sterk uttalelse med klare krav til begge parter og med et veikart med milepæler og tidsfrister. FNs sikkerhetsråd arbeider med en resolusjon som følger opp og styrker AUs uttalelse. Dette ser vi på som svært positivt. Videre arbeider vi sammen med andre internasjonale aktører for å sikre at forhandlingene kommer i gang igjen. Norge har i flere år hatt tett kontakt på politisk nivå med både Sudan og Sør-Sudan. Dette har blitt intensivert i den nåværende situasjonen med besøk på politisk nivå fra Norge til begge land. Vi koordinerer også fortløpende med andre sentrale aktører som USA, Storbritannia, FN og AU for å kunne bidra på en mest mulig hensiktsmessig måte. 

Samlet norsk støtte til tiltak i Sør-Sudan er rundt 400 millioner kroner i året. Rundt 50 millioner kroner er direkte knyttet til tiltak innenfor overgangsbistand samt fred og forsoning. I tillegg er mange av de mer langsiktig innrettede programmene koplet til den overordnede målsetningen om å legge til rette for statsbygging og utvikling som kommer hele nasjonen til gode. Naturressursforvaltning og god forvaltning av statens inntekter er derfor prioriterte områder.  

Regjeringen er innforstått med at Sør-Sudan står overfor helt spesielle og uoversiktlige utfordringer som følge av beslutningen om å stenge oljeproduksjonen. Den nye situasjonen vil påvirke innretningen av norsk bistand selv om hovedmålsetningene står ved lag.  Vi er i dialog med Sør-Sudans myndigheter og andre nære partnere (FN, USA og Storbritannia) om hvordan vi best kan møte disse utfordringene. 

Avslutningsvis vil jeg understreke at en normalisering av forholdet til Sudan er en forutsetning for en positiv utvikling i Sør-Sudan. På samme måte vil Sudan ikke komme videre uten et normalt forhold til Sør-Sudan. Slik situasjonen er nå bruker begge land store ressurser på å håndtere krisen i det bilaterale forholdet. Dette er svært uheldig, og går ut over befolkningen i begge land. Vår viktigste oppgave er derfor å bidra til en fredelig løsning basert på prinsippet om to levedyktige stater.