Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Våre internasjonale bidrag

Innlegg i VG 15. november 2005

Stortinget vil i dag debattere regjeringens redegjørelse om Norges sivile og militære bidrag i Afghanistan og Irak. Jeg forventer at debatten vil vise bred tilslutning til regjeringens politikk. I Norge er vi vant med bred enighet om våre viktigste utenriks- og sikkerhetspolitiske prioriteringer. Samtidig må vi akseptere at det til tider kommer kritiske røster til de veivalg som gjøres. Dette er et sunnhetstegn ved vårt demokrati.

Som jeg understreket i Stortinget i forrige uke vil regjeringen at Norge skal ta sin del av ansvaret for internasjonal fred og sikkerhet. Det er det god tradisjon for. Vi skal bidra aktivt til internasjonal konfliktløsning med både personell, penger og politisk engasjement. Vi skal være en sterk støttespiller for FN og en pålitelig alliert i NATO. Vår deltakelse i internasjonale krisehåndteringsoperasjoner vil være forankret i FN-pakten og ha et klart FN-mandat. Det er regjeringens hovedlinje at vi kanaliserer vår innsats gjennom FN og NATO. La oss samtidig understreke at militære operasjoner alene ikke kan skape fred og utvikling. Det er utsiktene til sosial og økonomisk fremgang som gir mennesker håp og tro på at freden nytter. Vårt militære bidrag forankret i et FN-mandat har som mål å bidra til at utvikling blir mulig.

Utover deltakelsen i ISAF har vi et omfattende sivilt engasjement. Vi gir rundt 300 millioner norske kroner i utviklingsbistand og humanitær hjelp til Afghanistan i år. Regjeringen ønsker å videreføre, og om mulig styrke, innsatsen på disse områdene i 2006. Norge deltar aktivt i oppbyggingen av den afghanske politi- og justissektor. Norske polititjenestemenn og jurister bidrar til opplæring av afghansk politi og rettsvesen og vi støtter myndighetenes kamp mot narkotika. All erfaring tilsier at et lokalt politi- og justisvesen som gjør en god jobb er avgjørende for et lands stabilitet og utvikling.

Situasjonen i Irak er også alvorlig. Voldelige angrep rettet mot irakiske myndigheter og utenlandsk tilstedeværelse fortsetter. Disse angrepene går i første rekke ut over sivilbefolkningen og hindrer vanlige mennesker i å komme i gang med et normalt liv.

Samtidig må vi glede oss over fremskrittene. Folkeavstemningen om ny grunnlov 15. oktober forløp bedre enn ventet, men det gir grunn til bekymring at mange sunni-arabere ikke støttet grunnloven. Nøkkelen til fred ligger i å få alle grupper til å delta i den politiske prosessen.

Norge støtter den politiske prosessen i Irak gjennom FN og på andre måter. Vi tar vår del av ansvaret for å sikre at det irakiske folk skal få leve i et trygt land med et godt styresett. FN må ha en sentral rolle i dette arbeidet. Bare FN har nødvendig tyngde og legitimitet til å samordne den internasjonale innsatsen.

Vi vil ta vår del av det praktiske ansvaret for å få Irak på fote, men vi vil endre måten vi bidrar på. Norge var mot den militære invasjonen av Irak. Regjeringen har besluttet å avslutte oppdraget til norske stabs- og opplæringsoffiserer i Irak. Det skjer på en ryddig måte og i forståelse med våre allierte. I tiden som kommer vil regjeringen fremfor alt se på hvordan vi kan støtte FNs arbeid for et demokratisk Irak.

Norge skal fortsatt bidra til å bygge opp en demokratisk sikkerhetssektor i Irak. Vi vil ta vår del av ansvaret som medlem av NATO ved å bidra til den allierte innsatsen for opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker utenfor Irak.

Norge står ikke alene i vårt syn på militær deltakelse inne i Irak. Åtte av våre allierte i NATO har, som Norge nå gjør, valgt å fokusere på opplæring av irakisk personell utenfor Irak, framfor å delta med egne styrker. Regjeringen vil fortsatt legge til rette for opplæring av irakiske offiserer ved NATOs treningssenter utenfor Stavanger. Vi vil også videreføre opplæringen av irakiske politioffiserer i Norge.

Den irakiske sivilbefolkningen har et stort behov for hjelp. Norges samlede bistand til Irak for perioden 2003-2006 utgjør ca. 540 millioner norske kroner. Vi legger særlig vekt på å dekke grunnleggende behov som helse, sanitære forhold og utdanning.

Det viktigste er likevel å sette Irak i stand til å klare seg selv. Irakisk petroleumsindustri er en nøkkelfaktor. Her har Norge spesielle forutsetninger. Vi vil derfor styrke vårt samarbeid med Irak innen petroleumssektoren, med fokus på overføring av norsk kunnskap, teknologi og forvaltningskompetanse.

Denne fokuseringen av norsk innsats i Afghanistan og Irak er siden regjeringsskiftet formidlet til våre allierte, til FN og NATO. Samtalene viser at vår politikk er godt forstått og vel forankret i NATO, i FN og hos våre samarbeidspartnere. Dette gjelder også våre bidrag for å bygge fred og stabilitet i Afghanistan og Irak.