Historisk arkiv

Somalisk kvinnekonferanse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Grønland kulturstasjon 24.05.2007

Regjeringen engasjerer seg sterkt for å bidra til å redusere konflikter og stimulere til økonomisk vekst og sosial utvikling i utsatte land og regioner. Somalia er ett av disse, sa statssekretær Stenhammer i sitt innlegg.

Takk for invitasjonen, jeg er veldig glad for å kunne være tilstede på det jeg forstår er den største Somaliske kvinnekonferansen som noen gang har blitt arrangert her i Norge.

Jeg vet det er mye arbeid bak et slikt arrangement, og jeg vil derfor takke arrangørene, Somaliske kvinners solidaritetsforening, for en kjempeinnsats!

Regjeringen engasjerer seg sterkt for å bidra til å redusere konflikter og stimulere til økonomisk vekst og sosial utvikling i utsatte land og regioner. Somalia er ett av disse.

Jeg vil i mitt innlegg vise med en del eksempler hvordan vi konkret arbeider med likestilling i forhold til Somalia.

Kvinner og likestilling er et av Regjeringens fem viktigste område for Utenriksdepartementets utviklingsarbeid. Vi lanserte ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling 8. mars i år.

Vi skal lage en Stortingsmelding  om Kvinner rettigheter og likestilling i utenriks – og utviklingspåolitikken

Dette fordi vi vet at kvinner er viktige aktører som må være med for å få til gode resultater.

Vår handlingsplan er ikke bare ord. Vi har bevilget 390 millioner nye midler til konkrete tiltak. Denne nye pengesum kommer i tillegg til det som allerede er avsatt. Det betyr at totalt 3 milliarder kroner kan brukes til tiltak som har kvinner og likestilling som fokusområde. 

Kvinners rolle er også viktig i vårt generelle arbeid med fred og sikkerhet. Der har vi også en engen handlingsplan. Arbeidet med FNs Resolusjon 1325 har høy prioritet hos oss.

Vårt engasjement i Somalia er veldig konkret. Norge er som dere vet opptatt av å løfte innsatsen for og mot kvinner i alt det vi gjør.

Norge har i flere år bidratt med omfattende humanitær og annen bistand til Somalia/Somaliland. I år er ca 200 mill. kr avsatt for Somalia. Hovedtyngden er humanitær bistand og nødhjelp. Denne bistanden brukes til tiltak for å hjelpe befolkningen med rent drikkevann, helse, utdanning og husly.
 
Norge er ikke medlem av EU men samarbeider med EU. Vi har sagt ja til invitasjonen fra EU om å være med på å utforme en strategi for Somalia for perioden 2008-2013. Hensikten er å koordinere europeiske donorers bistand til Somalia. Resultat av det er at kvinner og likestilling er blitt et tema som går igjen over alt i hele denne EUs femårsplan.

Hva betyr det?
Ja, det betyr at alle prosjekter, innenfor eksempel infrastruktur, god styring av landet eller helse, også skal ta hensyn til hvilken effekt disse har for kvinner.

FN er med. EU er med.

Men det er også flere som jobber for fred og utvikling i Somalia. Det finnes nå en internasjonal kontaktgruppe som Norge var med og opprettet. Kontaktgruppens rolle er viktig. Den gjør at det internasjonale samfunn i større grad står samlet i vår dialog med somaliske overgangsmyndigheter.

På denne måten kan vi i fellesskap legge press på involverte parter i konflikten. Norge mener at fordi en langvarig etiopisk militær tilstedeværelse i Somalia vil være en kilde til stadig uro, etiopiske styrker må trekke seg ut av landet. Samtidig er det viktig at etiopisk uttrekning ikke skaper et maktvakuum. En internasjonal fredsbevarende operasjon er derfor nødvendig. Til nå er det få soldater på plass, og i tillegg har vi erfart at 4 ugandiske soldater er drept.

Med dette som bakteppe arbeider vi samtidig for en FN-operasjon i Somalia.

Her jobber også Norge for at uansett hvilke styrker som er tilstede i Somalia, må disse ikke glemme å ta med kvinner i sitt arbeid. Det er den eneste måten å sikre at kvinner og barns spesielle behov blir godt nok ivaretatt.

Norge deltar i en gruppe som skal gi råd til den uavhengige nasjonale forsoningskomiteen. Vi har signalisert at vi er villige til å støtte kongressen. Men vi stiller klare krav om at deltakerne må representere alle ulike grupper i befolkningen. Vi stiller også krav om at temaene som kongressen tar opp må adressere utfordringene som Somalia står ovenfor i dag.

UD ønsker også et sterkere engasjement fra diaspora. Vi ønsker derfor å finansiere en eventuell delegasjon fra den norsk-somaliske diasporaen. For å få dette til trenger vi å vite hvordan denne gruppen vil kunne være tilstede på kongressen. Vi ønsker at forskjellige grupper  også de som har ulike meninger fra den norsk-somaliske diasporaen, deltar.

Jeg kan allerede si at dersom det blir en delegasjon fra den norsk-somaliske diasporaen vi vil sikre at kvinner blir med. Jeg mener at det er viktig at somaliske kvinner selv krever å bli hørt og aktivt søker å delta på den planlagte forsoningskongressen. 

Her snakker jeg av erfaring: På tross av at 60 % av befolkningen i Somalia er kvinner har de i svært begrenset grad vært inkludert i freds- og gjenoppbyggingsprosessen som har pågått i landet. For vår del har vi forsøkt å tilrettelegge for kvinners deltakelse gjennom for eksempel å gi støtte til seminarer, i og utenfor Somalia, som bl.a. denne konferansen i Norge.

Det vil ta for mye tid og føre for langt å gå gjennom hvordan vi konkret få frem oh integrerer kvinners perspektiv i alt vårt arbeid i og med Somalia. Jeg vil imidlertid kort nevne tre områder:

For det første fullfinansierte vi et Kvinnesymposium i Uganda som ble holdt i februar. Et av målene var å vurdere kvinnekomponenten i gjenoppbyggingsprogrammet for Somalia som var ledet av FN og Verdensbanken.
 
UNIFEM skal følge dette opp.

For det andre var den norske ambassaden involvert i den Internasjonale Kvinnedagen 8. mars markeringen over hele Somalia. Markeringen var meget vellykket. Feiringen samlet inn nærmere 20 kvinner fra diaspora. Noen av de var blant annet et par av Somalias mest kjente sangere. Disse hadde ikke vært i Somalia siden Barre-regimets fall i 1991. De reiste etter 8. mars litt rundt i deler av Somalia.
 
Endelig vil jeg nevne at på Kvinnesymposiumet ble man enige om å lage en "gender task force" med medlemmer fra det sivile samfunn, diaspora, og kvinneorganisajoner samt forretningskvinner. Disse skal møtes jevnlig for å se på planer både hva angår gjenoppbygging og forsoning, og gripe inn (intervenere) der det er behov for det.

Jeg er spesielt glad for å se at Somaliske kvinner i Norge engasjerer seg. Det er viktig for meg å si at det kun er somaliere selv, kvinner og menn, som kan skape fred i Somalia.

Det internasjonale samfunn kan kun bistå partene i deres forsøk på å skape fred. Jeg oppfordre dere til å fortsette deres arbeid på tvers av klan og etnisk tilhørighet.

Klanoppdelingen bremser utviklingen i Somalia, på samme måte som den gir reduserte muligheter for samhandling også utenfor Somalia.

Men utenriksdepartementet er også avhengig av den kunnskapen som kommer fra omverden for å gjøre en god og effektfull jobb.

På enkelte områder trenger vi mer kontakt med og kunnskap fra for eksempel forskningsmiljøene.

For å være troverdige i vårt arbeid er jeg er oppatt av at vi også legger forholdene bedre til rette for å bruke ”våre” migranter og diaspora bedre som ressurser og partnere.

Til slutt vil jeg si at ”alt henger sammen med alt”. Det er derfor det er viktig for meg å plassere utenriksdepartementets arbeid for likestilling inn i et større globalt perspektiv.

Som jeg sa innledningsvis; Regjeringen engasjerer seg sterkt for å bidra til å redusere konflikter og stimulere til økonomisk og innkludernde vekst og sosial utvikling i utsatte land og regioner.

For å få dette til arbeider vi også med energi, klima, antikorrupsjon, handel, utdanning og helse/HIV/Aids.

Å jobbe med dette har stor betydning for bekjempelse av fattigdom i utviklingsland.

Fred er viktig forutsetning for utvikling.

Og omvendt, utvikling er viktig for fred.
 
Lykke til de neste dagene!