Hva nå? Utfordringer i kampen mot menneskehandel

Statssekretær Raymond Johansens innledning under debattmøte ”Stopp menneskehandelen!” og lansering av Norads gjennomgang av UDs menneskehandelsinnsats under storbykonferansen 3. februar 2009.

 

Jeg takker Norad og alle de forskere som har bidratt for et imponerende arbeid som har vært gjort med denne brede gjennomgangen av vårt internasjonale arbeid mot menneskehandel. Etter flere års internasjonal innsats på bred front og på et høyt nivå mener Utenriksdepartementet det er viktig å gjøre opp status.

Spørsmålet vi stilte oss da vi ba om denne gjennomgangen var kort og godt: Hva virker og hva har vist seg mest effektivt når det gjelder internasjonale tiltak mot menneskehandel? Hvordan kan vi best begrense rekruttering og etterspørsel, sikre ofrene bistand og beskyttelse og straffeforfølge menneskehandlere?

Dessverre skjer det for ofte at selv gode gjennomganger, evalueringer og rapporter som produseres blir bakoverskuende, og dermed mest av historisk interesse. Det mest verdifulle bidraget Norad har gitt oss med den rapporten, er at den lærdommen vi trekker har det vi kaller overføringsverdi – den kan føre til bedre tiltak i fremtiden. Hele gjennomgangen er foretatt med dette for øye- hva er det av det vi har lært som har verdi for innsatsen videre? Med andre ord: den rapporten Norad nå har presentert for oss er ikke produsert for å bli stående i en bokhylle eller stuet bort i et arkiv. Den innleder starten på en fornyet innsats, basert på bedre kunnskap, og mer samlet lærdom av våre erfaringer.

Gjennomgangen er viktig for Norges videre innsats, men den er også et bidrag til internasjonal forskning og resultatmåling når det gjelder menneskehandel. Rapporten skal oversettes til engelsk og gis bred distribusjon internasjonalt både til FN og andre internasjonale organisasjoner, til bilaterale samarbeidspartnere og til frivillige organisasjoner.

Vi har alle et ansvar for å dele erfaringer. Jeg vil derfor oppfordre alle de norske frivillige organisasjonene som er våre samarbeidspartnere i kampen mot menneskehandel til å være åpne med oss og med hverandre med hensyn til sine erfaringer. Vi trenger både kunnskap om ”best cases” for å lære av det som har vist seg effektivt, og vi trenger ”not so good cases” eller til og med ”bad cases” for å unngå at flere gjentar de samme feil. 

Det er positivt at Norad har besluttet å gjennomføre en bred evaluering i 2009 av Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Det er viktig at vi ser ikke bare på tiltak men også på hvilke kanaler som er de meste effektive for å bekjempe menneskehandel internasjonalt.

Utenriksdepartementet har satset sterkt på menneskehandel og støttet tiltak for til sammen nesten 300 millioner kroner siden 2003. Det er omtrent 50 millioner kroner hvert år, fordelt på mange aktiviteter i ulike regioner. I tillegg er det gitt bidrag på nærmere 60 millioner kroner til prosjekter der menneskehandel er et delmål. UD har mer enn oppfylt sine politiske forpliktelser i henhold til Regjeringens handlingsplaner på til sammen 180 millioner kroner.

Regjeringens Handlingsplan mot menneskehandel forplikter Utenriksdepartementet til å arbeide for utvikling og gjennomføring av et sterkt internasjonalt regelverk mot menneskehandel.

I 2008 fikk vi et viktig nytt instrument i kampen mot menneskehandel med Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel, og Norge har sluttet seg til denne. Denne konvensjonen er viktig fordi den omfatter alle former for menneskehandel, og fordi den tar for seg alle sider ved kampen mot menneskehandel: preventive tiltak, assistanse til og beskyttelse av ofrene, og straffeforfølgelse av de ansvarlige for denne kriminelle virksomheten. Europarådets konvensjon mot menneskehandel er viktig også fordi den oppretter et nytt uavhengig overvåkingsorgan. Dette ekspertorganet skal påse om statene etterlever sine forpliktelser, og gi statene råd om tiltak de bør iversette.

Jeg annonserte under det åpne møtet vi inviterte til for ganske nøyaktig et år siden, den 5. februar i fjor, at vi ønsket fra norsk side å fremme en kandidat som uavhengig ekspert i overvåkingsorganet som har fått navnet GRETA (”Group of Experts on Action against Trafficking in Human Beings”). Det er viktig å være med fra starten, fordi det er nå ekspertene skal fastsette overvåkingsmekanismens arbeidsform.  Det er veldig gledelig at dommer Hanne Sophie Greve i desember 2008 ble valgt inn som medlem av Europarådets nye overvåkingsorgan. Hun er i dag dommer i Gulating lagmannsrett, og hun har tidligere vært dommer ved menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Dermed vil det beste vi har av norsk ekspertise inngå i et viktig internasjonalt overvåkingsorgan i kampen mot menneskehandel. Hanne Sophie Greve er en av våre dyktigste menneskerettighetsjurister og jeg vil igjen gratulere henne med valget på vegne av utenriksministeren. Vi setter stor pris på at Hanne Sophie Greve er med oss i dag, og at hun har sagt seg villig til å gi en orientering om det arbeidet hun skal bidra til i Europarådet.

Norge har sluttet seg til FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og den såkalte Palermoprotokollen som skal forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker. Vi mener det også her bør etableres en overvåkningsmekanisme for å føre tilsyn med landenes etterlevelse av sine forpliktelser når det gjelder menneskehandel. En effektiv, uavhengig overvåkingsmekanisme er viktig for å oppnå og for å måle resultater av tiltak mot menneskehandel og for å gi statene råd om tiltak. Norge tok derfor i oktober i fjor et initiativ i samarbeid med Argentina til å opprette et overvåkingsorgan under FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet. Dette vil få høy prioritet i 2009.

Menneskehandel innebærer alvorlige brudd på menneskerettighetene, og dette er også et viktig tema i FNs Menneskerettighetsråd som Norge er kandidat til ved valget i 2009. Vi vil invitere FNs spesialrapportør for menneskehandel til Norge i 2009, og vi vil da arrangere et åpent møte med henne. Den nye spesialrapportøren er professor Joy Ngozi Ezeilo Emekekwue fra Nigeria.

Det fremkommer tydelig av Utenriksdepartementets rapport om tiltak mot menneskehandel i 2008 som skal presenteres i dag at kampen mot menneskehandel er kompleks og at virkemidlene er mange. I 2008 har Norge støttet informasjonskampanjer og kompetansebygging i det sørlige Afrika. Vi har gitt bistand til ofre gjennom husly og helsetjenester på krisesentre i Vietnam og i Ukrania. Vi har engasjert lokale myndigheter og sivilt samfunn på Balkan. Vi har i en rekke land i Latin-Amerika støttet politi og påtalemyndigheters kapasitet til å forhindre, etterforske og straffeforfølge saker om menneskehandel. For å nevne noen.

Til tross for økt politisk oppmerksomhet og til tross for de betydelige midler som er investert både fra norsk side og fra veldig mange land, frivillige organisasjoner og internasjonale organisasjoner, må vi dessverre igjen konstatere at menneskehandel er et stort menneskerettighetsproblem og fortsatt den nest største inntektskilde til organisert kriminalitet i verden.

Hvorfor øker menneskehandel til tross for all innsats som settes inn for å forebygge og bekjempe? Svaret er enkelt: menneskehandel er en milliardindustri kontrollert av organisert kriminalitet. Fortjenesten er enorm. Risikoen er minimal. Ofrene er spesielt sårbare personer. En langsiktig satsing må også til for å redusere de bakenforliggende årsakene for menneskehandel. Fattigdom, konflikter, skjev sosial fordeling og marginalisering og diskriminering av enkelte grupper skaper et klima hvor kriminelle finner nye ofre. Derfor er styrking av kvinner og barns rettigheter og av arbeidstakeres rettigheter prioritert.

Jeg ser frem til et fortsatt godt samarbeid i vår felles målsetning om å bekjempe menneskehandel.

Takk for oppmerksomheten.