Hilsen ved avduking av minnesplakett

Sjekkes mot framføringen
Støre baserte sin tale på følgende punkter.

Kjære venner,

Det nøytrale Sverige, og spesielt Stockholm, ble under den tyske okkupasjonen i 1940-45 en viktig støttespiller for Norge, både sivilt og militært. Mange tusen norske flyktninger fant et fristed i Sverige, og hjemmefronten og svenske militære myndigheter etablerte et omfattende hemmelig samarbeid på ulike områder. Hjemmefronten – eller motstandsbevegelsen – holdt til i ulike bygninger her i Stockholm.

I fjor sommer var jeg vert for programmet ”Sommar” på P1 i Sveriges Radio, og foreslo da å sette opp minnesplaketter på bygninger brukt i det norske motstandarbeidet under krigen. Sverige har en sentral og viktig plass i Norges krigshistorie som ikke må glemmes. Det er viktig at denne historien også formidles til kommende generasjoner – slik at de bedre kan forstå betingelsene for fredlig sameksistens og solidaritet mellom naboer.

Legasjonen, datidens ambassade, holdt til i Strandvägen 59 - hvor vi nå står - da den tyske invasjonen av Norge fant sted 9. april 1940. Legasjonen ble et svært viktig bindeledd mellom Hjemmefronten i Norge og eksilregjeringen i London. Det ble raskt behov for større lokaler, og høsten 1940 flyttet Legasjonen til Banérgatan 37. Den norske administrasjonen i Sverige fortsatte å vokse, og ekspanderte i løpet av krigen til et 20-talls adresser kun i Stockholm.

Skeppargatan 32 ble under krigen brukt som militærkontor og tilholdssted for politistaben ved den norske legasjonen, mens Jungfrugatan 6 ble brukt som militærkontor av den militære motstandsbevegelsen Milorg, samt som hovedkvarter for XU, den største og viktigste allierte etterretningsorganisasjonen i det okkuperte Norge.

På tre av disse adressene settes det opp minnesplaketter for å markere norsk tilhold og virksomhet under 2. verdenskrig.

Det er svært hyggelig at vi i dag har med oss Hans Petter Styren, en av våre gjenlevende krigsveteraner. Jeg setter særlig pris på at utdanningsminister Jan Björklund har tatt seg tid til å komme hit i dag. Jan Bjørklund er halvt norsk og hans personlige erfaring - med en mor som en kald novembernatt i 1944 flyktet over grensen fra Nord-Norge til Sverige, er det beste bildet på de nære relasjonene mellom Norge og Sverige. Vi hjelper hverandre når det er behov for det - i krigstid som i fredstid.

 Disse plakettene vil hjelpe oss til å huske nettopp dette!