Historisk arkiv

Regjeringens nordområdesatsing etter delelinjeavtalen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Forskingsrådets nordområdekonferanse, Tromsø 10. november 2010

- Nordområdesatsingen handler på mange måter om å gripe de nye muligheter som åpner seg ved å jobbe sammen: mellom regjeringer, mellom kommuner, fylkeskommuner, institusjoner, organisasjoner og folk, sa statssekretær Lahnstein bl.a. i sin tale i Tromsø 10. november 2010.

Statssekretær Lahnstein baserte sin tale på disse punktene 

 

Nordområdesatsingen er regjeringens viktigste strategiske satsing i utenrikspolitikken. Dette slo vi fast både i Soria Moria I og II. Nordområdene er den delen av Norges nærområder der mest er i endring, der vi har avgjørende interesser å ivareta, og der vi har både ansvar og muligheter til å utgjøre en forskjell. Kunnskap står sentralt i den forbindelse; det er selve navet i nordområdesatsingen.

Tiltak innenfor nordområdesatsingen kommer i tillegg til andre fagområder og regulære satsinger. Nordområdesatsingen er en felles satsing for hele regjeringen hvor UD har det koordinerende ansvaret.

Utenriksdepartementets samlede bevilgninger til nordområdetiltak (Barents 2020, atomsikkerhet, arktisk samarbeid) og prosjektsamarbeid med Russland vil øke fra 300 millioner til 349 millioner i 2011. Dette gir oss mulighet til å gi fødselshjelp til flere prosjekter. Nå trengs det flere gode ideer, og vi ser frem til en nær dialog om dette.

Siden 2005 har vi jobbet for å sette nordområdene på agendaen internasjonalt. Vi ser økende interesse for nordområdene og Arktis.

Klimaendringene vi ser i nord har alvorlige følger for de som bord er, spesielt urfolk blir hardt rammet. Klimaendringene i nord er også en varsel i forhold til utviklingen internasjonalt og gjør at det er stort behov for forskning knyttet til klima og miljøendringene vi ser i nordområdene.

Gjennom samarbeid med andre, for eksempel innenfor klimaforskning, får vi ny kunnskap og står sterkere for å møte muligheter og utfordringer. Derfor har vi mobilisert andre land og aktører, bidratt til økt bevisstgjøring om mulighetene som ligger i nord.

De siste fire-fem årene har vi tatt viktige steg på denne veien. Mye skjer: Nordområdene er en av de mest dynamiske dagsordener akkurat nå, nasjonalt og internasjonalt. Vi har satset målrettet på å bygge kapasitet på enkeltområder for å være attraktive samarbeidspartnere internasjonalt.  

Opprusting av infrastrukturen er forøvrig også helt sentralt for Regjeringen i nordområdesatsingen. Satsingen på samferdsel er viktig for å styrke verdiskapningen i landsdelen og i regionen forøvrig. Tiltakene i Nasjonal transportplan blir gjennomført, men ikke bare det. I forbindelse med revideringen av NTP vil det neste år bli fremlagt en studie spesielt om behovene i nord. Vi har fått en helt annen dynamikk i dette arbeidet enn vi hadde tidligere.

Klarer vi å koble de rette kreftene innen kunnskap, kapital og ressurser slik at de trekker i samme retning og utløser krefter som kan skape vekst, klarer vi å bli tydeligere på å utforske muligheten i samarbeid og partnerskap, der aktørene i landsdelen ikke bare samarbeider regionalt, men med hele landet og strategiske partnere internasjonalt. Ja, da er det fantastiske muligheter som ligger foran oss. 

Vi har satt i gang satsinger som følges opp i nasjonale og regionale planer og budsjetter. Gjennom omfattende dialog og kontakter på kryss og tvers har vi et veikart for den videre satsingen;”Nye byggesteiner i nord”, som vi la frem mars i fjor. Nå settes byggesteinene ut, én for én. Et langsiktig arbeid. Vi er godt i rute med oppfølgingen. Så langt er 80 prosent av tiltakene omtalt i ”Nye byggesteiner” igangsatt.

Vi tar sikte på å fremlegge en melding til Stortinget om nordområdepolitikken i 2011. Der vil vi fokusere særlig på de utenrikspolitiske aspekter, og skissere sammenhenger mellom de store endringene vi ser omkring oss i den videre arktiske regionen og den måten vi arbeider på nasjonalt. Vi må huske: Det er det grunnlaget vi skaper i vår egen nordlige landsdel som gir oss troverdighet og gjennomslag for våre synspunkter på den internasjonale arena. Derfor har Regjeringen også oppnevnt et bredt sammensatt Nordområdeutvalg, som skal gi innspill til videre utviklingen av vår nordområdepolitikk– og blant annet til vårt arbeid med meldingen.

Med Statsbudsjettet for 2011 styrker Regjeringen nordområdesatsingen ytterligere. Vi følger opp løfter med penger. Derfor bevilger regjeringen 1,2 milliarder kroner til ulike nordområdetiltak neste år. Dette innebærer en økning på 168 millioner kroner til satsingen på nordområdene i forhold til 2010.

Regjeringen styrker nordområdearbeidet på flere områder:

  • 20 mill kroner mer til det nyåpnede FRAM-senteret i Tromsø. Dermed vil senteret i Tromsø få totalt 37 millioner kroner over statsbudsjettet i 2011, mot 17 millioner i år. Framsenteret vil være en spydspiss i regjeringens nordområdestrategi og vil få en sterk internasjonal posisjon. I tillegg har Utenriksdepartementet satt av tre millioner kroner for 2011-2012 til å styrke senterets internasjonale samarbeid med Kina. Kina er i ferd med å bli en stor forskningsnasjon i Arktis og er spesielt opptatt av hvordan klimaendringer i Arktis påvirker deres eget klima.
  • 5 mill kr ekstra til oppfølging av satsingen på marin bioprospektering. Totalt bevilges 54 millioner kroner neste år. Marin bioprospektering er et strategisk viktig satsingsområde hvor Norge har gode muligheter for verdiskaping og til å hevde seg i den internasjonale konkurransen om å utnytte bioaktive forbindelser fra marine organismer. Den økte satsingen på marin bioprospektering er i tråd med ”Nye byggesteiner i nord” og Nasjonale strategien for marin bioprospektering.
  • 17 mill kr ekstra til studieplasser ved institusjoner i Nord-Norge hvorav blant annet 80 nye studieplasser ved Universitet i Tromsø.
  • 45 mill kr til nytt program for polarforsking gjennom Norges forskningsråd, med særleg vekt på forsking knyttet til Svalbard. Satsingen skal ta vare på den betydelige kunnskapen og det samarbeidet som Det internasjonale polaråret (IPY) har skapt.
  • 10 millioner kroner til bygging av ny værradar på Varangerhalvøya (totalt 20 mill kr over to år) Med byggestart i 2011 vil radaren kunne settes i drift sommeren 2012. Mer pålitelige og detaljerte værvarsel vil bidra til å øke sikkerheten for all værutsatt virksomhet i området, for eksempel for fiskeri og for den stadig økende skipstrafikken langs kysten og inn mot russisk område.
  • 25 mill kr ekstra til kartlegging av geologiske ressurser i nord. God geologisk kartlegging er helt avgjørende for å få industrien til å gå i gang med letevirksomhet. Totalt bevilges det 105 millioner kroner over fem år for å styrke kartleggingen av mineralressursene i nord. Vi forventer at dette prosjektet vil resultere i påvisning av nye forekomster, og dermed legge grunnlag for næringsutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser
  • 20 millioner kroner til å forberede etablering av helhetlig overvåkings- og varslingssystem for de nordlige hav- og kystområdene – BarentsWatch.  Den åpne delen vil være en offentlig tilgjengelig informasjonsportal for havområdene, som skal formidle informasjon til allmennheten knyttet til områdene klima og miljø, sjøtransport, marine ressurser og olje og gass. Det er den åpne delen som nå planlegges etablert, mens en lukket, operativ del skal utredes nærmere. Den lukkede delen er tenkt å være et operativt system for relevante myndigheter som skal kunne kombinere informasjon for å gjøre det lettere å håndtere spesielle situasjoner som forurensning og ulykker. Det arbeides for at den lukkede delen av systemet skal knyttes til sjøtrafikksentralen i Vardø. Driftsorganisasjonen for den åpne delen vil bli lagt til Tromsø.

Men la meg nå bruke litt tid på forholdet Norge-Russland, og vår nye grense til havs.

Overenskomsten om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet mellom Norge og Russland– en historisk milepæl. Når avtalen er godkjent av både Stortinget og Dumaen vil det viktigste utestående spørsmålet mellom Norge og Russland gjennom flere tiår være endelig løst.

Avgrensningsavtalen er viktig særlig av tre grunner:

  • Den skaper klare og forutsigbare rammer for jurisdiksjon og rettshåndhevelse, noe som alltid er en fordel.
  • Den skaper klarhet omkring råderett over ressursene i området, og legge til rette for utnyttelse av eventuelle grenseoverskridende petroleumsforekomster i et område som tidligere har vært stengt for olje- og gassaktivitet.
  • Den sender et signal til resten av verden om hva slags region Arktis er: En fredelig region der spørsmål løses i samsvar med folkeretten, ikke en region preget av ”kappløp”. 

Det er klart at avgrensningsavtalen vil ha en stor og positiv betydning for utviklingen av forholdet mellom Norge og Russland i årene fremover. Avtalen er det klareste beviset man kan tenke seg på den gjensidige viljen til å samarbeide. Når man har demonstrert at det var mulig å løse dette kompliserte spørsmålet, blir tryggheten for at andre spørsmål også vil la seg løse, mye større. Tilliten i samarbeidet øker, og man kan gi seg i kast med å videreutvikle vårt samarbeid med enda større kraft.

Nå vil vi fokusere på hvordan vi kan utvikle videre samarbeidet innen prioriterte sektorer som reiseliv, energi, miljø og selvfølgelig videreutvikle vårt gode forsknings- og utdanningssamarbeid. I den forbindelse vil jeg trekke frem at Universitet i Tromsø i september inngikk en avtale med det føderale universitetet i Arkhangelsk om utvidet samarbeid. Dette er bare et eksempel på hvordan UiT har lyktes i organisering og bygging av internasjonale nettverk. Også verdt å merke seg er at Høgskolen i Bodø gjennom sine fellesprogrammer med en rekke russiske universiteter har bidratt til at 4000 russere har fått sine bachelor-grader. Imponerende!

For skal Norge fortsatt ha et godt og nært samarbeidsrelasjon med Russland står kunnskapsdimensjonen sentralt. Det er viktig at vi i Norge til enhver tid har god Russlandskompetanse; både med hensyn til språk, samfunnsforståelse og praktisk samarbeidserfaringer. Barentssekretariatet i Kirkenes som i hovedsak finansieres av UD, har vært viktig for å utvikle folk- til-folk samarbeidet mellom Norge og Russland. Men vi har behov for å ha fortsatt fokus på vår Russlandskompetanse. I mai møtte utenriksministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren med universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter for å diskutere dette.

For å bidra til å styrke vårt utdanningssamarbeid med Russland og vår Russlandskompetanse har vi fra UDs side blant annet:

  • Bevilget 4,5 mill kr i 2010 til Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) til Nordområdestipendier: Stipendordning for studenter på bachelor, master- og PhD-nivå fra Russland, USA og Canada. 3
  • Bevilget 2,7 mill kr til norsk-russisk utdannings- og forskningskonsortium for internasjonal næringsutvikling på energisektoren –  som får under navnet NAREC. Et samarbeid mellom Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen i Bodø og MGIMO (Moskva) for å styrke utdannings- og forskningssamarbeidet innenfor bærekraftig energiutvikling.
  • Bevilget til sammen 10 mill kr til NORUSS – et forskningsprogram i Norges Forskningsråd for Russisk politikk og samfunnsforhold i nord..

Men la meg nå gå videre til å omtale et område som er viktig i vårt samarbeid med Russland og som vil bli behørig behandlet på denne konferansen; nemlig bærekraftig ressursforvaltning.

Gjennom forvaltningsplanarbeidet legger regjeringen til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og for sameksistens mellom de ulike næringer som fiskeri, sjøtransport og petroleumsaktivitet. Regjeringens målsetting er å skape klare og fremtidsrettede rammevilkår for eksisterende og fremtidig virksomhet i nordområdene.   

Arbeidet med å etablere helhetlige forvaltningsplaner for vårehavområder ble igangsatt våren 2002.  Formålet med disse planene er å sikre klare politiske rammebetingelser for bærekraftig bruk og vern av kyst- og havområdene, for eksisterende aktivitet og for ny aktivitet.

Den første planen ble fremlagt 31. mars 2006 i form av St.meld. nr.8 (2005-2006) vedrørende det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.  Planen har en tidshorisont frem til år 2020, og forutsetter periodisk gjennomgang/oppdatering – første gang i 2010.  Dette arbeidet pågår nå, med sikte på fremleggelse av en stortingsmelding ultimo mars 2011.

Å utvikle ny kunnskap er grunnlaget for fremtidig verdiskapning i nord. Med kunnskap kan vi møte utfordringene og mulighetene som økt aktivitet i nordområdene gir oss.

Kyst- og havforvaltning omfattes med økende interesse internasjonalt.  Norge er et foregangsland med hensyn til utvikling og etablering av denne type forvaltningsplaner, og vårt arbeid har vakt merkbar og positiv interesse i en rekke andre land.   Dette gjelder spesielt våre forvaltningsplaners helhetlige struktur, innretning og tilnærming. 

Spesielt er interessen knyttet til det sektorovergripende perspektivet hvor forvaltningsplanene skal være et kunnskapsbasert verktøy for både å tilrettelegge for verdiskapning og for å opprettholde miljøverdiene i angjeldende havområder. 

Forvaltningsplanarbeidet vil være viktig når vi nå møter økt interessen for nordområdene internasjonalt. Klimaendringen og økt tilgang til ressurser er drivere av denne interessen. Havområdene lengst i nord har vært vanskelig tilgjengelige på grunn av tykk havis. Klimaendringene er i ferd med å forandre dette. Arktis og dets naturressurser blir mer tilgjengelige. I løpet av de nærmeste tiårene – ja, kanskje i et enda kortere tidsperspektiv – kan dette føre til økt økonomisk aktivitet i regionen.

Verdens etterspørsel etter olje/gass og andre naturressurser øker. Mye av verdens naturressurser kan befinne seg i Arktis. USAs geologiske undersøkelser (USGS) estimerer at så mye som 22 % av uoppdagede utvinnbare petroleumsressurserkan befinne seg i Arktis. Utvinningen av petroleumsressurser i Arktis øker stadig.

Forventningene er store når det gjelder hva petroleumsindustrien kan bety for Nord-Norge, og med rette. Et viktig grunnlag for verdiskaping i nordområdene er å utvikle landsdelens egne ressurser. Erfaring viser at petroleumsvirksomhet genererer betydelig økonomisk vekst nasjonalt, regionalt og lokalt. Spørsmålet om størrelsen på de norske petroleumsressursene i nord er ikke bare et nasjonalt anliggende, men et spørsmål om å kunne møte den økende energietterspørselen internasjonalt.

Det er viktig at politikken utformes slik at nordområdene blir attraktive og prioriteres i selskapenes portefølje. Samtidig arbeider regjeringen for at man finner utbyggingsløsninger som fremmer lokale og regionale ringvirkninger innenfor samfunnsøkonomiske og selskapsøkonomiske lønnsomme rammer.

Jeg skal bare nok en gang minne om at det er langsiktige perspektiver vi snakker om, og at virkeligheten ikke vil være radikalt forandret om et år eller to. Det er for tidlig å si hva som blir funnet, hva som blir utviklet, og eksakt hvor infrastruktur for olje- og gassindustrien vil bli utbygd.

Av andre strategiske satsingsområder vil jeg spesielt nevne bergverksindustrien og skipsfarten.

Høy vekst i verdensøkonomien og økende etterspørsel etter metaller de siste ti årene har også ført til at metallprisene har gått opp med hele 80 prosent siden år 2000. Samfunnet trenger mineraler til svært mye.  Ikke minst inngår mineraler som viktige komponenter i ny spissteknologi, både i utviklingen av ny solcelleteknologi, medisinske preparater, nanoteknologi og industrikomponenter mv.

Som et av verdens rikeste geologiske områder er nordområdene gjenstand for internasjonal oppmerksomhet. Etter beregninger som Norges geologiske undersøkelse (NGU) har foretatt, har vi i Norge kjente mineralressurser til en potensiell verdi på mer enn 1 000 milliarder kroner. Den økte bevilgningen til kartleggig av metalliske og andre mineralske råstoffer i regi av Norges Geologiske Undersøkelser bidrar til at bergindustrien i nordområdene vil være en viktig næring i fremtiden.

Spennende er det også å se på mulighetene for videreforedling som åpner seg når man kombinerer disse malmressursene med vår naturgass. Derfor har UD bidratt til å finansiere et forprosjekt i regi av SINTEF som ser på mulighetene for industriell verdiskapning basert på geologiske ressurser i nordområdene.

 

Den økte utvinningen av naturressursene i nordområdene gir økt behov for maritim transport. For uten effektive logistikkløsninger vil vi ikke kunne selge våre geologiske forekomster til en konkurransedyktig pris. Arctic Climate Impact Assessment (ACIA)-studien fra 2004 indikerte en utvidet sesong for navigering i Den nordlige sjørute fra 20-30 dager i 2004 til 90-100 dager i 2080. Transportvolum gjennom NSR har økt i det siste og vil trolig fortsette å øke i årene som kommer.

Det er betydelige utfordringer knyttet til skipsfart i arktiske farvann: Mørketid, nedising av fartøyer, mangel på gode kart og pålitelige værvarsler. Dette betyr blant annet utfordringer hva angår sjøsikkerhet og oljevernberedskap, ufordringer av dels nasjonal, dels grenseoverskridende karakter.  Dette er utfordringer som vil kunne medføre skjerpede krav til nasjonal beredskap, samtidig som de vil tilsi et behov for styrket regionalt og internasjonalt samarbeid. 

I dokumentet «Nye byggesteiner i nord» slo regjeringen fast at de vil styrke overvåking, beredskap og sjøsikkerhet i de nordlige havområder. I statsbudsjettet for i år og neste år blir dette satsingsområdet fulgt opp med en rekke tiltak for å styrke beredskapen mot forurensing og ulykker.

Blant annet øker vi bevilgningen til oljevernberedskapen med 25 millioner kroner i neste års Statsbudsjett. For å styrke oljevernberedskapen etablerer Regjeringen et bredt sammensatt forum for oljevernberedskap. Etableringen er en direkte oppfølging av ”Nye byggesteiner i nord”.

Nærvær – aktivitet – kunnskap er nøkkelbegrep for vår nordområdesatsing. Det handler om kombinasjonen av kunnskap, ressurser, arbeid og kapital; ideer, mennesker og penger; hardt arbeid; spenstige, men gjennomførbare planer. Det handler om samspill. Og om at forholdene legges til rette.

Vi har som ambisjon å være den ledende kunnskapsnasjonen i nord: Kunnskap om natur, miljø, ressurser, nye og eksisterende næringer, kunnskap om geopolitikk – kunnskap som kan legge grunnlaget for nye næringer og løfte verdiskapingen i etablerte næringer.

Norge er beredt, har formulert sin politikk, sin strategi og sin visjon. Et land som vårt – lite på listene over verdens land med hensyn til størrelse og antall innbyggere – er stort i nord og stort på alt det som handler om kyst, hav og sokkel. Derfor skal vi ligge i front på disse områdene.

Nordområdesatsingen handler på mange måter om å gripe de nye muligheter som åpner seg ved å jobbe sammen: mellom regjeringer, mellom kommuner, fylkeskommuner, institusjoner, organisasjoner og folk. 

Greier vi dette, kan dette bli Norges mest moderne og vekstkraftige region. Det er inspirasjonen bak tiltakene i ”Nye byggesteiner i nord”. Og vi er godt i gang.  Vi må satse på en slik måte at det utløser aktivitet, investeringer, satsinger. Da er kunnskap viktig – kunnskap som bygger bro til investeringer, ny verdiskaping og nye arbeidsplasser.

Takk for oppmerksomheten!