Jens Hundseid

Statsminister 1932 - 1933

Statsminister 14. mars 1932-3. mars 1933, også sjef for Landbruksdepartementet.

Født i Vikedal (Vindafjord) i Stavanger amt (Rogaland) 6. mai 1883, sønn av gårdbruker Valentin Hovda (f. 1854) og Ingerid Jensdatter Hundseid (1856-1937).
Gift 26. september 1912 med Martha Eknes (1889-1969), datter av skogeier Hans Eknes (1859-1938) og Grethe Skolem (1863-1940).
Død i Oslo 2. april 1965. Gravlagt på Komnes kirkegård i Sandsvær i Buskerud.

Jens Hunseid. Foto: Scanpix

Jens Falentinsen Hundseid var landbrukslærer, politiker og embetsmann.

Jens Hundseid vokste opp på morsgården i Vikedal i Ryfylke. Etter Stavanger amts landbruksskole og Kongsberg skogskole tok han eksamen ved Norges landbrukshøyskole på Ås i 1905. Etter noen år som folkehøyskolelærer var han stipendiat og assistent i geologi og jordbrukslære på Landbrukshøyskolen fra 1908 til 1910. I 1911 studerte han landbruk i England og Skottland.

I 1912 giftet Hundseid seg med Martha Eknes, og sammen drev de nå hennes gård i Sandsvær i Lågendalen mens han var landbrukslærer på Sem og i Holla, og folkehøyskolelærer på Eidsvoll om vinteren. Fra 1915 var han redaktør i Eidsvolds Blad, før han i 1918 ble styrer for Telemark landbruksskole i Holla. Denne stillingen hadde han til han i 1935 ble fylkesmann i Buskerud.

Hundseid var medlem av Bondepartiet fra det ble stiftet i 1920, og hadde både i oppvekst og lærertid sett den store forskjellen i velstandsutvikling mellom by og land. Bønder, fiskere og andre knyttet til primærnæringene var i ferd med å bli slaver for de andre samfunnsklassene, mente han.

Hundseid var også opptatt av den sosiale forskjellen mellom småbrukerne sør, vest og nord i landet, og storbøndene på Østlandet. Hundseids støtte til småbrukerne, som hellet mot Arbeiderpartiet, skapte ofte spenning mellom ham og storbøndene i Bondelagets ledelse.

Hundseid ble innvalgt på Stortinget i 1924, for Bondepartiet i Telemark, og var stortingsmann til 1940. De siste fire årene representerte han Buskerud, der han var fylkesmann fra 1935.

I 1929 ble Hundseid formann i Bondepartiet og i 1931 parlamentarisk fører. Til tross for at han ikke ønsket gjenvalg, ble han også i 1933 valgt som partiformann. Hundseid var en populær taler som kunne provosere sine politiske motstandere. Innad i Bondepartiet var han en dyktig organisator med bred tillit. Han var sentral da Bondepartiet i 1931 ble skilt fra Bondelaget.

Hundseids vanskeligste oppgave kom da han etter statsminister Peder Kolstads død i mars 1932, måtte overta ledelsen av en regjering med statsråder han selv ikke hadde valgt, og med svært svak parlamentarisk basis. Ingen av de andre borgerlige partiene ønsket å regjere, men de ville heller ikke slippe Arbeiderpartiet til. Hundseids største personlige belastning ble å forhindre forsvarsminister Vidkun Quislings forsøk på å skaffe seg en posisjon i Bondepartiet. De to ble bitre fiender.

Etter regjeringens fall i mars 1933, var Hundseid en av de viktigste pådriverne for kriseforliket mellom Bondepartiet og Arbeiderpartiet, og de jordbrukspolitiske tiltakene som fulgte av dette. Han var en av de fremste talsmennene for sosial og økonomisk likestilling mellom by og bygd.

På grunn av Hundseids brede oppslutning på bygdene, ble han kort etter den tyske okkupasjonen av Norge i 1940, bedt av det tyske rikskommissariatet om å lede et nytt bondesamband som skulle erstatte Bondelaget og samarbeide med okkupasjonsmyndighetene. Han nektet.

Da han senere ble truet av nazi-statsråd Sverre Riisnæs til å stanse kritikken av Quisling og partiet Nasjonal Samling, opplevde Hundseid truslene som så vidt reelle at han likevel meldte seg inn i NS. Dermed ble han nøytralisert i den ideologiske kampen om bondebefolkningen. Han fortsatte som fylkesmann i Buskerud til krigens slutt i 1945.

I ettertid betegnet Hundseid sin handlemåte under krigen som feig. De viktigste anklagepunktene i landssviksaken mot ham i 1945, var den propagandagevinsten han hadde gitt NS ved å melde seg inn i partiet, og at han som tidligere statsminister burde ha visst bedre. Han ble dømt til 10 års fengsel og flere års straffarbeid, men etter fire år ble resten av straffen ettergitt i 1949.

Fram til sin død i 1965 levde Jens Hundseid et tilbaketrukket liv i Oslo.

 

Kilder:
Norsk Biografisk Leksikon
Gerd Ingrid Hundseid

Sist oppdatert: 27.12.2013