EU er i endring. Regjeringen øker innsatsen og justerer vår måte å jobbe på for å hevde våre interesser, sier statssekretær Erik Lahnstein.
 
EU har gjennomgått store endringer siden inngåelsen av EØS-avtalen, senest etter Lisboa-traktatens ikrafttredelse.
Europaparlamentets økte betydning, mange sektorovergripende initiativer, raskere og mer uoversiktlige beslutningsprosesser og uklarhet knyttet til EØS-avtalens virkeområde gjør at Norge må iverksette tiltak for å kunne øve innflytelse. 
 
UD vil i samarbeid med fagdepartementene og EU-delegasjonen i Brussel gjennomføre tiltak for å styrke arbeidet mot EUs institusjoner. Det vil særlig legges vekt på styrking av kontakten med Europaparlamentet gitt dets økte betydning etter Lisboa-traktatens ikrafttredelse. I tillegg vil det gjennomføres målrettede tiltak for styrking av innsatsen overfor hovedstedene. Det vil i den forbindelse utvikles prosedyrer for mer aktiv bruk av ambassadene i informasjons- og påvirkningsarbeidet overfor EU. 
 
Styrking av EØS-innsatsen forutsetter god organisering og politisk forankring av arbeidet i forvaltningen. EØS-arbeidet i forvaltningen har i dag i hovedsak fokus på fasen etter vedtak i EU, det vil si forberedelse av vedtak i EØS-komiteen/gjennomføring av vedtak samt saker for ESA og EFTA-domstolen. Det er derfor behov for å utvikle samarbeidsrutiner og strategier som kan sikre bedre og tidligere grep på saker under utvikling, altså før vedtak i EU og de formelle prosedyrene på EFTA-siden begynner å løpe. 
 
Det iverksettes nå en tiltaksplan for å møte de nye utfordringene. Blant tiltakene er å skape gode arenaer for erfaringsutveksling, styrke informasjonsarbeidet og etablere effektive strukturer for avklaring av norske synspunkter og posisjoner. Dette er noe vi har til løpende vurdering, flere tiltak vi komme som del av regjeringens aktive Europapolitikk, sier Lahnstein. 
 
Tiltaksplanen ser du her.