Merverdiavgiftssvindel er intet nytt fenomen. Helt siden systemet for merverdiavgift ble innført i 1950- årene har det vært utfordringer knyttet til svindel av systemet. Tradisjonelt har svindelen gått ut på at næringsdrivende ikke registrerer seg og beregner merverdiavgift, eller omsetter varer og tjenester uten å registrere seg, såkalt svart omsetning.

Nye utfordringer
Nye svindelmetoder bærer preg av organisert kriminalitet. Gjennom den såkalte karusellsvindelen er problemstillingen omvendt fra de mer tradisjonelle svindelmetodene.
Nå registrerer virksomhetene seg nettopp for å svindle statskassen. Et eksempel på slik svindel er et tilfelle hvor en avgiftsregistrert virksomhet (A), utsteder en faktura med merverdiavgift til en avgiftsregistrert kjøper (B). Denne kjøperen har rett til fradrag for den merverdiavgift som framkommer av fakturaen,og denne utnyttes umiddelbart. Selskap A skal deretter betale inn den merverdiavgiften som kjøperen har betalt.
- Svindelen skjer i det selskap A ”forsvinner” før merverdiavgiften betales inn til statskassen, forklarer finansråd ved EU-delegasjonen, Tor Lande.

Karusellsvindel og hvitsnippforbrytelser
Dette betegnes som ”missing trader fraud” i EU.  Den mest avanserte form for svindel skjer når en rekke transaksjoner med slike produkter foretas igjen og igjen og mellom virksomheter basert i flere land som i en slags karusellbevegelse, derav navnet karusellsvindel (Missing Trader Intra community-fraud). 
- Noe av denne virksomheten bærer preg av å være ”hvitsnippforbrytelser”, fordi det svindles store beløp. Typisk skjer svindelen ved omsetning av varer eller tjenester som har svært høy verdi og som er små i forstand at det er vanskelig å kontrollere forsendelser. I den profesjonelle formen av svindelen forsvinner flere av selskapene før merverdiavgiften innbetales og nye selskaper oppstår fortløpende. Slik blir det veldig vanskelig å avdekke svindelen for avgiftsmyndigheten, sier Lande.

- Utspekulert
Den siste avdekkingen i stor skala av denne type svindel ble gjort i London i sommer, i forbindelse med omsetning av klimakvoter. Det er anslått at svindelen dreide seg om et beløp nærmere 40 millioner pund. Både etter norsk regelverk og etter EUs regelverk er omsetning av klimakvoter momspliktig omsetning av tjenester.
- Londonsvindelen involverte en gruppe i utgangspunktet seriøse selskaper som omsatte klimakvoter. Ved disse transaksjonene var det stadig noen selskaper som forsvant før de innbetalte merverdiavgiften til statskassen, men etter at kjøperen hadde trukket fra avgiften. Fordi transaksjonen her gikk igjen og igjen og involverte en rekke selskaper var dette et klassisk eksempel på en karusellsvindel, sier Lande.

- Dyrt
I en ny rapport presentert av Kommisjonen, har man undersøkt antatt tap for staten gjennom svindel av merverdiavgiftssystemet. Her kommer det frem at EUs medlemsland i perioden 2000 til 2006 (da 25 land) sannsynligvis har hatt et provenytap på mellom 90 og 113 milliarder euro hvert år.
- Dette er selvfølgelig vanskelig å måle, men undersøkelsen kan gi en indikasjon på omfanget av svindelen, sier finansråden.
I undersøkelsen kommer det frem at det er de store landene som sannsynligvis er mest utsatt for denne typen svindel. De nordiske medlemslandene ligger i det lavere sjiktet av skalaen.
- Svindelen foregår typisk i folketette områder med mange registrerte næringsdrivende der det er lettere å komme unna avgiftsmyndighetenes klør. Norge er et lite og mer transparent land med forholdsvis få registrere avgiftspliktige, og det gjør det nok lettere å motvirke denne formen for svindel, tror Lande.
Han understreker likevel at arbeidet med tiltak mot denne type svindel bør følges også i Norge.
- Dette er muligens en økende trend. Merverdiavgiften er en av de viktigste finansieringskildene for velferdsstaten, så det bør være et høyt fokus på dette også fra norsk side. Temaet har også vært på agendaen i internasjonale forum som OECD, der Norge selvsagt også deltar, sier finansråden.




Tiltak mot svindelen
Saken har høy prioritet i EU-systemet. Det har blitt opprettet ekspertgrupper som skal jobbe spesifikt med temaet, og EU har i tillegg vært i nær dialog med næringslivet.
Arbeidet ble satt høyt på EUs agenda i mai 2006 da Kommisjonen initierte arbeidet med en europeisk strategi for å bekjempe skattesvindel. Her ble det gitt prioritet for arbeidet rettet mot merverdiavgiftssvindel.
Noen av medlemslandene har foreslått å endre systemet radikalt ved å fjerne hele kravet om betaling av merverdiavgift mellom næringsdrivende, med håp om å på denne måten unngå store tap for statskassen.
Andre har tatt til orde for generelle løsninger med å snu avgiftsplikten fra selger til kjøper ved omsetning mellom registrerte næringsdrivende.

Endring av direktiv
29.september 2009 la Kommisjonen fram et forslag til endring i Merverdiavgiftsdirektivet, der de åpnet for bruk av omvendt avgiftsplikt ved omsetning av spesielt sensitive varer med høy verdi, som for eksempel mobiltelefoner, mikroprosessorer, parfyme, edelt metall, og klimakvoter.
- Denne typen produkter er spesielt svindelutsatt fordi de har høy verdi og er vanskelig å kontrollere, sier finansråden.
I dette forslaget gis medlemsland en mulighet til å fravike hovedregelen om at det er selgeren som er skattesubjekt, gjennom å innføre omvendt avgiftsplikt slik at kjøperen blir ansvarlig ved omsetning av noen typer varer og tjenester. Muligheten foreligger kun ved omsetning mellom registrerte næringsdrivende.

Nødvendig samarbeid
EU arbeider videre med å forbedre samarbeidet mellom skattemyndighetene i de ulike medlemslandene, spesielt fordi mange transaksjoner og svindel foregår over landegrenser. Mulighet for rask og eksakt utveksling av informasjon er et viktig hjelpemiddel i denne sammenheng. Dette gjelder også for Norge.
- Det er viktig med et regelverk som som sikrer informasjonsutveksling med andre lands skattemyndigheter innen EU, men selvsagt også med tredjeland som Norge. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike lands skattemyndigher, og det er stor strekk i feltet i forhold til for eksempel bruk av IT- verktøy og hvordan registrene er bygget opp. Denne praktiske utvekslingen av informasjon kan derfor være tidkrevende og vanskelig, og EUs arbeide har netopp fokus på å sikre at dette samarbeidet skal fungere bedre, avslutter han.

 

Klikk her for å lese finansråd Tor Landes rapport om temaet.