Historisk arkiv

Økt behov for akvakultur i EU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Av Øyvind Rinbø, EU-delegasjonen

I en tid hvor etterspørselen etter sjømat fra akvakultur øker globalt, er det diskusjon om hvordan EU skal møte denne utfordringen. Den pågående reformen av EUs felles fiskeripolitikk legger opp til en styrking av akvakulturnæringen.

I en tid hvor etterspørselen etter sjømat fra akvakultur øker globalt, er det diskusjon om hvordan EU skal møte denne utfordringen. Den pågående reformen av EUs felles fiskeripolitikk legger opp til en styrking av akvakulturnæringen.

Europakommisjonen la i juni 2011 frem sitt forslag til reform av EUs felles fiskeripolitikk. Forslaget er for tiden til behandling av medlemslandene i Rådet og i Europaparlamentet.

Vekst på verdensbasis, men stagnasjon i EU
Akvakulturnæringen omfatter produksjon av fisk, bløtdyr, pigghuder, krepsdyr og andre levende akvatiske dyr og planter. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), er akvakultur en næring i sterk global vekst, som årlig står for rundt 40 prosent av all fiskeproduksjon med vekst på seks prosent i året.

Akvakulturnæringen står for en produksjon på rundt 2,6 millioner tonn i Europa, inkludert Norge. For EU alene er tallet på omtrent 1,3 millioner tonn. Produksjonsleddet, inkludert Norge, har en omsetning på rundt 7 milliarder euro, noe som stiger til 15 milliarder euro om bearbeidingsindustrien inkluderes. Antallet ansatte i næringen anslås til å være rundt 190 000.

Europa er verdens største marked for sjømat, men er avhengig av en import på 65 prosent for å kunne dekke etterspørselen. Den forventede demografiske utviklingen i verden vil medføre en ytterligere etterspørsel etter sjømat.

EUs akvakulturnæring er i stagnasjon, med en økning på bare 0,5 prosent siden 2001. Hovedproblemstillingen for EU er hvordan næringen kan omstille seg for å høste fordelene av veksten i global etterspørsel. EUs egne produsenter mener at de faller etter andre aktører på markedet, hovedsakelig produsenter i Asia. Det pekes spesielt på tunge byråkratiske prosesser ved tildeling av lisenser og mangel på areal.

Virkemidler for styrking av akvakultur i EU
Den pågående reformen av EUs felles fiskeripolitikk legger opp til en styrking av akvakulturnæringen på en rekke forskjellige vis.

Hovedvirkemiddelet er å fordele penger til næringsutvikling gjennom det nye europeiske fiskerifondet (EMFF). Målet med fondet er både å støtte tradisjonell akvakultur, som oppdrett av atlanterhavslaks, samt stimulere til nye former for produksjon av sjømat. Akvakultur skal være et satsningsområde også i forskningssammenheng og er tiltenkt en fremtredende plass i Horisont 2020.

Kommisjonen vil også legge til rette for økte investeringer, finansiering, bedre tildelingsprosesser og bruk av areal. Et element i dette er reformen av den felles markedsordningen, som vil styrke produsent- og bransjeorganisasjoner.

Sporing og merking skal også tas i bruk, med mål om å fremheve EUs produkter, og de strenge kvalitetskrav disse underlegges. Slik vil forbrukerne gis økt valgmulighet.

Betydning for Norge
Norge tar ikke del i EUs felles fiskeripolitikk, inkludert akvakulturpolitikk, og har derfor selv ansvaret for egen fiskeri- og havbruksforvaltning. Dette er ikke til hinder for at dette er et område der Norge og EU samarbeider tett.

- Strukturelt er den norske havbruksnæringen forskjellig fra EUs, om en ser bort fra laksenæringen i Skottland. Samtidig kan det være interesse i EU for hva Norge, som verdens største produsent av oppdrettet laks, gjør for å møte utfordringene i akvakulturnæringen, sier Rune Dragset som er fiskeriråd ved EU-delegasjonen.

Det er ikke ventet en endelig beslutning om reformen av EUs felles fiskeripolitikk før tidligst sommeren 2013.