Nyhet, 23.11.2012

Ønsker å auksjonere færre klimakvoter

Av Stian Mathisen, EU-delegasjonen

Professor Jørgen Wettestad mener utsettelse av salg av 900 millioner kvoter midlertidig reduserer kvoteoverskuddet, men at kun sletting av kvoter vil gi permanent effekt. (Foto: Stian Mathisen)

Professor Jørgen Wettestad mener utsettelse av salg av 900 millioner kvoter midlertidig reduserer kvoteoverskuddet, men at kun sletting av kvoter vil gi permanent effekt. (Foto: Stian Mathisen)

Europakommisjonen vil utsette salget av 900 millioner klimakvoter for å redde klimakvotesystemet. – Blir ikke systemet strammet opp og effektivisert kan det ende på skraphaugen, sier professor Jørgen Wettestad.

Europakommisjonen la 14. november fram en rapport der de foreslår å utsette salget av 900 millioner klimakvoter fra perioden mellom 2013 og 2015 til perioden 2019 til 2020. Formålet med utsettelsen er å forsøke å høyne prisen på klimakvoter, og dermed gi bedrifter større insentiver til å omstille til lavutslippsteknologi.

– Vi må ikke oversvømme et marked som allerede har et overskudd, uttaler Connie Hedegaard, kommissær for klimaspørsmål, i en pressemelding.

Kvotehandelsmarkedet omfatter 30 land; EUs 27 medlemsstater, pluss EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge. Norge er tilknyttet kvotemarkedet gjennom EØS-avtalen.

Norge har tidligere støttet utsettelse av salg av et enda høyere antall kvoter enn Europakommisjonen nå går inn for. I et brev til klimakommissær Hedegaard, datert 4. oktober 2012, skriver miljøvernminister Bård Vegar Solhjell at Norge ønsker å utsette salget av 1,2 milliarder klimakvoter. Solhjell skriver også i brevet at den eneste måten å sikre at prisen på klimakvoter ikke blir for lav er permanent å fjerne et antall kvoter fra klimakvotesystemet.

Overskudd gir færre besparelser
Professor Jørgen Wettestad, tilknyttet Fridtjof Nansens Institutt og Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy (CICEP), har studert EUs klimakvotesystem siden tidlig på 2000-tallet. Sammen med forsker Elin Lerum Boasson er han i ferd med å utgi en bok om EUs klimapolitikk, som utgis i januar eller februar.

Han forklarer at overskuddet av klimakvoter på markedet fører til at prisene på kvoter nå er svært lave, og at systemet derfor ikke gir de insentiver til omstilling til lavutslippsteknologi som man ønsker.

– Det er derfor Europakommisjonen ønsker å utsette salget av 900 millioner kvoter, sier Wettestad.

Europakommisjonen begrunner ønsket med at de mener vedtaket vil føre til en bedre balanse i tilbud og etterspørsel etter klimakvoter. Klimakvotesystemets tredje fase varer fra 2013 til 2020, og Europakommisjonen mener det til en hver tid vil være 2 milliarder ubrukte kvoter på markedet i denne fasen.

– Utsettelse av salg av 900 millioner kvoter til nærmere 2020 vil midlertidig redusere overskuddet av kvoter, men kun en mer omfattende sletting av kvoter vil gi en mer permanent effekt, sier Wettestad.

– Skyldes en for raus dynamikk
Ifølge Wettestad kan årsaken til overskuddet av klimakvoter spores tilbake til da systemet ble innført i 2003.

– Dette skyldes den rause dynamikken i tildeling av kvoter helt fra starten av, hvor nasjonale myndigheter selv fikk bestemme hvor mange kvoter de skulle tildele. Dette førte til at ingen ville gi sitt land dårligere vilkår enn andre land, sier Wettestad.

Han mener den rause tildelingen ikke ville ført til et like stort problem dersom økonomien hadde utviklet seg som forventet etter at systemet ble innført, men finanskrisen har sørget for at det ikke har skjedd.

– EU hadde håp om å kunne heve sin klimamålsetting til 30 prosents utslippsreduksjon fra 1990 til 2020, og samtidig automatisk stramme inn kvotetildeling etter klimatoppmøtet i København i 2009, men det skuffende utfallet av toppmøtet gjorde at det ikke ble noe av. Deretter kom finanskrisen, og den førte til at det ble mindre etterspørsel etter kvoter, som igjen førte til lavere priser. Disse to hendelsene har vært viktige for å forstå dagens situasjon, sier Wettestad.

Vil kutte 80 prosent innen 2050
Klimakvotesystemet er omtalt som hjørnesteinen i EUs overordnede klimapolitikk. EU tar utgangspunkt i klimagassutslippene målt i 1990, og har som mål å kutte 20 prosent av utslippene innen 2020, og 80 prosent innen 2050.

– EU ser ut til greit å nå 2020-målet, men kvotesystemet må fungere langt bedre for å nå 2050-målet, sier Wettestad.

Dekker halvparten av EUs klimautslipp
Enkelt forklart fungerer klimakvoter slik at det settes en samlet grense for utslipp. Deretter tildeles bedrifter kvoter for utslipp innenfor denne grensen, og én kvote gir en bedrift mulighet til å slippe ut ett tonn karbondioksid. Dersom en bedrift innfører miljøbesparende tiltak som gjør at de slipper ut en lavere mengde klimagass enn de har kvoter til, kan de selge kvotene på et åpent marked. På samme måte må bedrifter som slipper ut en større mengde klimagass enn de har kvoter til kjøpe nye kvoter på markedet.

– Klimakvotene er et viktig verktøy, ettersom de dekker opp mot halvparten av EUs klimautslipp, men systemet står nå i fare. Hvis man ikke greier å få til et strammere og mer effektivt system vil det faktisk kunne havne på skraphaugen. I stedet vil vi kunne få et lappeteppe av nasjonale tiltak, som vil bety svært varierende vilkår for industrien, sier Wettestad.

Spres over hele verden
Mens EU arbeider med å forbedre klimakvotesystemet ønsker flere nasjoner å lære av EU om deres erfaringer med kvoter. Australia innfører klimakvoter i 2015, og det er avtalt at de skal knytte seg til EUs kvotesystem og handle med EUs klimakvoter. EU har også inngått en avtale med Kina for å lære dem om sine erfaringer med kvotehandel, og delstaten California i USA innfører klimakvoter i 2013.

– Det er en spennende utvikling globalt på dette feltet. Men det er mange organisatoriske skjær i sjøen og langt fram til et globalt system av sammenkoblede regionale og nasjonale systemer; et klima-regime bygd «nedenfra og opp», sier Wettestad. 

Følg oss

Siste 5 nyheter

Viste nødhjelpsutstyr i Brussel

Veka som var - veke 47

Diskuterte radikalisering og valdeleg ekstremisme

Flere nyheter