Vil kutte 80 milliarder i langtidsbudsjettet

Forslag til kutt på 80 milliarder euro i forhold til Europakommisjonens forslag var Rådspresident Herman Van Rompuy nye forslag til EUs langtidsbudsjett for 2014-2020 som ble presentert 14. november.

Det nye forslaget er fremmet på bakgrunn av bilaterale samtaler Van Rompuy har hatt med alle medlemslandene. Det kypriotiske formannskapet her ledet forhandlingsprosessen frem til forrige uke, men det er rådspresidenten som vil utarbeide det endelige forslaget som skal danne grunnlag for forhandlingene når EUs statsledere møtes for å diskutere langtidsbudsjettet 22.-23. november. Van Rompuys forslag er en revisjon av forhandlingsgrunnlaget, den såkalte forhandlingsboksen, som det kypriotiske formannskapet har benyttet når det har ledet budsjettforhandlingene tidligere. Rådspresidenten har i tillegg til å kutte også foretatt en del omfordelinger mellom postene i forhold til formannskapets forslag. Dette er hovedpunktene i forslaget: 

• Rammen er 80 milliarder euro lavere enn i Kommisjonens forslag (hvor rammen var 1033 milliarder euro). Det kypriotiske formannskapets forslag var til sammenligning 50 milliarder lavere enn Kommisjonens forslag.
• Det er gjort spesielt store kutt i posten for samhørighetspolitikken og landbruksstøtten, både i forhold til Kommisjonens og formannskapets forslag.
• Budsjettbevilgningene til vekst, innovasjon, forskning og utdanning er lavere enn i Kommisjonens forslag, men er økt en god del sammenlignet med formannskapets forslag.
• Forslaget fra Van Rompuy skal revideres ytterligere før toppmøtet. Den nye versjonen skal brukes som utgangspunkt for budsjettforhandlingene i Det europeiske råd 22.-23. november.

Mer til vekst
En viktig post sett med norske øyne, er budsjettposten som går på vekst og konkurransekraft. Under denne posten ligger de fleste programmene Norge deltar i og hovedpostene som trengs for å komme i mål med Europa 2020-strategien. Den inkluderer forskning og innovasjon (Horisont 2020, COSME), utdanning (deriblant ERASMUS) og infrastruktur.

Da det kypriotiske formannskapet lanserte sine kuttforslag i slutten av oktober, ble de kritisert for å hente en veldig stor del av kuttene nettopp i programmene som faller inn under denne budsjettposten. Van Rompuys forslag ligger nok også lavere enn Kommisjonens forslag, men likevel flere milliarder høyere enn formannskapets.

Mer til infrastruktur
Et felt som har fått tilbakeført store midler i forhold til formannskapets forslag, er finansieringsordningen for infrastruktur, den såkalte Connecting Europe Facility (CEF). Dette er bevilgninger som går til infrastruktur innen transport, energi og IKT. I Kommisjonens forslag er det bevilget 50 milliarder euro til finansieringsordningen. I formannskapets modell var denne posten foreslått skåret ned til i overkant av 36 milliarder, mens Van Rompuys forslag ligger nærmere Kommisjonens enn formannskapets forslag.

Noe mer usikre er bevilgningene som foreslås til EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Bevilgninger til EU-programmer generelt inngår verken i formannskapets eller Van Rompuys forslag, men vil komme senere i prosessen om budsjettforhandlingene. Kommisjonen har foreslått å bevilge 80 milliarder euro til Horisont 2020, som skal være et integrert finansieringsprogram for forskning og innovasjon.  Dette er en økning på 46 prosent sammenlignet med inneværende periode (2007-2013), skulle forslaget stå seg. Det er det imidlertid ikke sikkert at det gjør med de kuttene som nå foreslås. Anslagene hva gjelder budsjett for Horisont 2020 varierer fra 60-75 milliarder euro, men lavere beløp er også nevnt. Europaparlamentet følger utviklingen nøye, og har sendt ut klare signaler om at et økt budsjett til forskning og innovasjon er en prioritering fra deres side i forhandlingene om langtidsbudsjettet.  

Mindre til landbruk og samhørighetspolitikk
Når den totale budsjettrammen likevel er lavere enn i formannskapets forslag, er dette fordi rådspresidenten ønsker å kutte spesielt mye i postene for samhørighetspolitikk og landbruk.

Under budsjettposten om økonomisk, sosial og territoriell samhørighetspolitikk, hadde formannskapet i sitt forslag lagt inn 326,5 milliarder euro. Van Rompuy har redusert formannskapets forslag med nærmere 20 milliarder. 

Også landbruksstøtten er redusert kraftig i rådspresidentens utkast. Ifølge ulike medier, skal Van Rompuys forslag være over 20 milliarder euro lavere enn de 386,47 milliardene Kommisjonen foreslo. For denne posten var rammen i Kommisjonens forslag i utgangspunktet mye lavere enn i inneværende periode for langtidsbudsjettet.

Flere medlemsland har reagert ulikt på de store kuttene. Frankrikes minister for europeisk politikk, Bernard Cazeneuve, har sagt at han aldri vil godta en så stor reduksjon i landbrukspolitikken. Sveriges EU-minister, Birgitta Ohlsson sier på sin side at kuttene er et steg i riktig retning, men at dette ikke er nok.

Kommisjonens vurdering
EUs langtidsbudsjett var også tema på et seminar som ble holdt på Goethe Institut i Brussel 16. november. Her deltok blant annet Alain Lamassoure leder for budsjettkomiteen i Parlamentet, Andreas Mavrouannis,  nestelder for EU-saker for det kypriotiske formannskapet og Andreas Schwarz som er medlem av kabinettet til kommissæren for økonomisk planlegging og budsjett, Janusz Lewandowski.

Schwarz kom med følgende vurdering av budsjettet, sett fra Kommisjonens side: 

• Kuttene er tatt fra alle poster i Kommisjonens foreslåtte budsjett, noe som betyr at Kommisjonens prioriteringer på de ulike feltene (mer til forskning, innovasjon og utdanning blant annet og mindre til jordbruk og samhørighet) relativt sett er opprettholdt.
• Kommisjonen foreslo i sitt budsjett å bevilge 1033 milliarder euro for 2014-2020, tilsvarende 1,08 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) i EU. Van Rompuys forslag er nå nede på 1,01 prosent av BNI og åpner muligheten for å gå ytterligere ned til én prosent. Til sammenligning tilsvarte størrelsen på langtidsbudsjettet for perioden 2007-2013 1,12 prosent av BNI.
• Argumentet om bedre pengebruk på flere poster er ivaretatt, noe Schwarz mente var positivt. Dette gjelder spesielt landbruk og samhørighetspolitikken.
• Budsjettforslaget fra Van Rompuy har beholdt Kommisjonens intensjon om å skifte inntektssiden i budsjettet mer fra direkte overføringer fra medlemslandene over til inntekter EU får direkte fra skatter og avgifter.
• Kommisjonen foreslår i stor grad å fjerne de tilbakebetalingene («rebates»), som enkeltland i dag får, i sitt forslag. Schwarz ser Van Rompuys forslag som et kompromiss mellom å fjerne dem helt og enkelte medlemslands krav om å beholde dem slik de er i dag.

Mavrouannis opplyste at det er Van Rompuy som har overtatt som forhandlingsleder for MFF frem mot toppmøtet i Det europeiske råd 22.-23. november.

Veien videre
Formannskapet sier at det kan komme en ytterligere revidert versjon av forslaget, som skal brukes som utgangspunkt for forhandlingene i Det europeiske råd 22.-23. november.

Både Schwarz og Mavrouannis var forsiktige optimister med tanke på muligheten for at landene kommer til enighet på det kommende toppmøtet. Lamassoure fulgte på sin side opp med å si at om kuttene i forslaget ble for store, ville Parlamentet legge ned veto. Storbritannias statsminister David Cameron har varslet at Storbritannia vil nedlegge veto dersom det ikke kuttes tilstrekkelig i Kommisjonens forslag