Enighet om EUs felles fiskeripolitikk

Etter at Europaparlamentet nylig ga grønt lys til forslaget om ny felles fiskeripolitikk (CFP), gjenstår kun en formell beslutning i Rådet for den europeiske union før ny politikk er formelt vedtatt. Fiskeriråd Jan Frederik Danielsen mener reformen er et viktig skritt i retning av en mer moderne fiskeriforvaltning.

Den 10. desember ga Europaparlamentet sin tilslutning til kompromissforslaget som ble forhandlet frem av Fiskerikomiteen og det litauiske formannskapet i Rådet. Det siste trinnet er en formell beslutning i Rådet. Denne vil trolig vil finne sted før nyttår, slik at EUs nye felles fiskeripolitikk kan tre i kraft som planlagt 1. januar 2014.

Fiskeriråd Jan Frederik Danielsen mener det er et godt forslag som nå blir vedtatt. Danielsen har fulgt arbeidet med reformen av EUs felles fiskeripolitikk tett, både som nasjonal ekspert i Kommisjonen fra 2008 til 2011 og som fiskeriråd ved EU-delegasjonen siden 2011.

– Jeg mener dette er et godt skritt i retning av en mer moderne, tidsriktig og kanskje mer avansert fiskeripolitikk. EUs fiskeripolitikk blir revidert hvert tiende år, og lovpakken som skal gjelde for de kommende ti årene er uten tvil adskillig bedre enn den forrige. Viktigst er det at man har klart å snu på dette med utkastpolitikk, sier han.

Utkast av fisk
Utkastpolitikken har vært et av de store stridstemaene i forhandlingene, som har foregått siden forslaget ble lagt frem av Kommisjonen i juni 2011. Det EU nå har besluttet er at man skal fase ut den nåværende utkastpolitikken, hvor man kun har kontrollert fangsten når den leveres i havn. Fiskere har dermed kunnet fiske mer enn de har hatt kvote på, samtidig som de ikke har kunnet levere mer enn det kvoten tilsier. Dette har ført til mye utkast av fisk. Nå blir det slik at man ikke kan fiske mer enn det man har kvote på, altså kan man ikke kaste ut fisk slik som tidligere.

– Det var en mengde regelendringer som skulle til for å få dette til, og det har man nå klart. Dette er viktig, ettersom den tidligere utkastpolitikken har vært et hinder for å bygge opp flere bestander. Nå endrer man reglene for utkast av fisk, i tillegg til at man også har klart dette med å gi mer bindende pålegg for å hindre at det blir satt uansvarlige fiskekvoter. Kombinasjonen av at man tidligere har satt fiskekvotene mye høyere enn de burde være, og så har man fisket, men kastet ut betydelig mengder fisk som da ikke får reprodusert seg, har vært veldig negativ. Det er det nå slutt på, forklarer Danielsen.

Den nye politikken pålegger også Rådet å fastsette kvoter på en bærekraftig måte i samsvar med vitenskapelig rådgivning.

Overkapasitet
Et annet vanskelig punkt har vært problemet med overkapasitet; at det er for mange fiskebåter som skal leve av for lite fisk. I lovforslaget ble det fra Kommisjonen foreslått at Kommisjonen skulle ha et overordnet ansvar for å tilpasse fiskekapasiteten. Forslaget ble imidlertid avvist både av EU-landene og Europaparlamentet.

– Intensjonen og føringer som lå til grunn for forslaget ligger der fortsatt, men det skal være opp til medlemslandene å følge opp selv. Medlemslandene får imidlertid tøffere rapporteringskrav på overkapasitet; man må rapportere og vise tydelig at man gjør det man skal gjøre. Og hvis ikke, får det konsekvenser, først og fremst ved at man kan bli utestengt fra fiskefondet, forklarer Danielsen.

– Vi får se hva som skjer over tid, men overkapasitetsproblematikken i fiskeripolitikken har vært det største problemet hele veien. Det man har gjort i reformen er at man har kommet et godt stykke på vei når det gjelder å bygge opp bestandene - så er spørsmålet om man vil lykkes også med å bygge ned kapasiteten slik at det er bedre tilpasset ressursgrunnlaget. Det er politisk vanskeligere ettersom det blant annet har med arbeidsplasser å gjøre, sier han.

Regionalisering
I den nye reformen har EU også akseptert en større grad av regionalisert forvaltning, noe som betyr at land rundt Østersjøen, Nordsjøen og de andre havområdene kan utforme noe forskjellig regelverk.

– Man går inn for et system hvor man aksepterer større individuelle tilpasninger. Det har vært en svakhet ved det tidligere regelverket at man skulle ha en «one size fits all»-løsning. EU åpner nå for regionalisert forvaltning, og så er det opp til landene å gripe muligheten. Og det er sikkert at de vil gripe muligheten, både i Østersjøen og Nordsjøen - og så får vi se hva som skjer i andre områder, sier Danielsen.

Et siste viktig element i lovpakken er det såkalte fiskefondet (European Maritime and Fisheries Fund, EMFF) som omhandler subsidiepolitikken. Dette punktet er fortsatt ikke vedtatt, ettersom det fremdeles er uenighet om hva EMFF skal brukes til. Dagens forslag til EMFF strekker seg betydelig lenger mot å kunne benytte subsidier til tiltak som kan øke fiskekapasiteten enn det Kommisjonen foreslo. Dersom det oppnås enighet før jul, vil EMFF kunne bli endelig vedtatt i løpet av våren 2014. Dersom det ikke oppnås enighet, vil det bli fornyet behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Norge tett på
Norge har fulgt beslutningsprosessen i EU tett og har engasjert seg fra starten av.

– Da hele forslaget var på høring, leverte Norge et omfattende høringsinnspill. Norge har også deltatt i en rekke prosesser, både i Parlamentet og andre steder; vi har gitt støtteerklæringer og det har vært engasjement direkte fra ulike norske fiskeriministre. Norge har vært veldig opptatt av å støtte forslagene, og det har vært spesielt viktig for Norge å peke på at man må få på plass et utkastforbud og få kontroll på overkapasitetsproblemet. Vi har også kommunisert at Norge har lyktes veldig godt med å fjerne subsidier, forklarer Danielsen.

Han sier Norge i store trekk er fornøyd med politikken som nå blir vedtatt i EU.

– Det vil fortsatt være forskjeller mellom det norske regelverket og EUs regelverk, og det er fortsatt slik at Norge ligger et betydelig hestehode foran EU i det som går på avansert og effektiv fiskeriforvaltning. Men EUs regelverk vil komme betydelig nærmere det norske når reformen nå skal implementeres. EU har vist vilje til å trekke den felles fiskeripolitikk mot de prinsipper som vi følger i Norge, mener fiskeriråden.

Fiskeripolitikken er ikke er en del av EØS-avtalen, men EUs nye fiskeripolitikken vil likevel kunne få konsekvenser for Norge.

– Forhåpentligvis vil den nye reformen bidra til at EU ikke overfisker sine bestander, og ettersom vi har delte bestander i Nordsjøen og Skagerak, så betyr det at bestandene blir større og at vi kan få større utbytte. I tillegg vil det lette fiskerisamarbeidet vårt fordi vi nå vil ha likere fiskeriforvaltning, sier Danielsen.

Mer informasjon:
Les mer om Norges samarbeid med EU på fiskeriområdet her.