Historisk arkiv

EU inn i 2010 - konkurransepolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Ved årsskiftet står EU overfor mange utfordringer – ikke minst på det økonomiske området. EU går inn i 2010 med nye spilleregler - Lisboatraktaten - og nye spillere - etter nyvalget Europaparlament i juni og ny Kommisjon fra februar 2010. Til våren skal EU også fastlegge de videre prioriteringer for arbeidet framover – EU 2020. Nedenfor følger en gjennomgang av aktuelle trender sett fra Brussel.


Den nye Kommisjonen (Barroso II) har 27 kommissærer, hvorav 14 med erfaring som kommissær. Dette representerer både kontinuitet og fornyelse. Ni kommissærer er kvinner (én mer enn i forrige), og kollegiet representerer et bredt politisk spektrum, dog med en overvekt fra det sentrumskonservative European People’s Party (EPP). Kommisjonen må godkjennes av Europaparlamentet, og høringer blir gjennomført 11. - 19. januar. Det forventes at Kommisjonen som helhet vil godkjennes 26. januar 2010. Dette betyr i praksis at en ikke kan forvente nye policyutspill før den nye Kommisjonen er på plass fra begynnelsen av februar 2010.

I Barrosso II kommer det inn dyktige personer med bred erfaring på de felt som dekker Fornyings- og administrasjonsdepartementets (FADs) arbeidsområder. For konkurransepolitikken vil en “tungvekter” som Almunia ha alle muligheter til å kunne videreføre arven etter Kroes med en robust konkurransepolitikk. DG Konkurranse har i tillegg også fått overført ansvaret for statsstøttesaker som tidligere lå under DG Transport og Energi.

Tidligere konkurransekommissær Neelie Kroes som nå tar over feltet ’Digital Agenda’, har gjort en sterk innsats for å bekjempe proteksjonistiske vinder i en krisetid. Til tross for relativt moden alder (68), er det ingen grunn til at hun ikke også vil sette sitt preg på arbeidet med IKT som virkemiddel for å fremme gjennomføringen av et virkelig digitalt indre marked til nytte for offentlig og privat sektor. Hun har for øvrig bred erfaring som mangeårig samferdselsminister i Nederland og som assisterende professor i transportøkonomi.

Europaparlamentet (EP)
EP styrkes vesentlig gjennom Lisboatraktaten ved at EP stilles likt med Rådet som lovgiver, i behandlingen av EUs felles budsjett, og ved at EP nå også kan foreslå traktatendringer gjennom et såkalt konvent.  Det at EP får større myndighet innebærer at vi fra norsk side må arbeide mer aktivt overfor EP i saker av spesiell interesse for Norge. For FADs vedkommende er det få konkurransepolitiske saker, herunder anskaffelser og støtte, som for tiden ligger til behandling i EP. Årsaken til dette er at det sentrale regelverket er vedtatt, og at gjennomføringen følges opp av Kommisjonen og dens arbeidsstruktur. Også på IKT-området har EP få saker til behandling våren 2010.

Valget av nytt parlament i juni 2009 innebar en styrking av kristeligdemokratene, de grønne og de europaskeptiske på bekostning av sosialdemokratene. Overordnet sett var valget en bekreftelse av en høyrevridning i europeisk politikk.

Framtidig IKT-prioriteringer
De tre nærmeste formannskapslandene - Spania, Belgia og Ungarn – lager som ”troikaformannskap” et felles program for de nærmeste 1,5 årene. I sitt programforslag har troikaen prioritert følgende tiltak på IKT-området:
- Godkjenning av ny strategi 2010-2015 om informasjonssamfunnet
- Gjennomføring av neste generasjons nettverk, både infrastruktur og tjenester, på bakgrunn av en kommende rekommandasjon fra Kommisjonen
- Nettverkssikkerhet, elektronisk handel, beskyttelse av intellektuelle rettigheter på Internett og kamp mot piratkopiering vil bli prioritert
- Framtiden til ENISA (European Network and Information Security Agency) vil bli vurdert på bakgrunn av resultatene av en evaluering av rammeverket for elektronisk kommunikasjon, før byråets mandat utløper i 2012.
- Presidentskapet vil bidra til utviklingen av Framtidens Internett. Som eksempler på utfordringer nevnes universell utforming, nettnøytralitet, mobilt bredbånd, konvergens mellom faste og mobile nettverk og utviklingen av ”tingenes internett”.
- Spesiell oppmerksomhet vil rettes mot utviklingen av en handlingsplan for eForvaltning og innbyggernes og bedriftenes rett til å kommunisere interaktivt med myndighetene.

Rapporten inneholder også en nærmere analyse av konkurransepolitikken, EUs digitale konkurranseevne og hvordan Lisboa-strategien skal følges opp med EUs framtidige strategi, "EU 2020", samt andre aktuelle IKT-saker.  

Hele rapporten (pdf) fra de to fagrådene John Stanley Engstrøm og Geir Bekkevold.