Diskuterte morgendagens helsepolitikk

Etter møtet fredag 2. desember ble det lagt fram anbefalinger om kroniske luftveissykdommer hos barn, anbefalinger om barn med kommunikasjonsvansker og anbefalinger om mer innovasjon for å redusere sosiale ulikheter i helse.

Flere synspunkter ble fremmet under debatten rundt forslaget til det nye helseprogrammet ”Sunnhet for vekst 2014-2020”. Også revisjon av legemiddelovervåking og informasjon til pasienter stod på møteagendaen. I tillegg gav Europakommisjonen informasjon om pilotprosjektet ”Sunn og aktiv aldring”, og danskene la fram sine prioriteringer på helseområdet for sitt kommende formannskap våren 2012. Under følger hovedpunktene fra møtet.

Rådsanbefalinger om kroniske luftveissykdommer hos barn
Europakommisjonen viste til at kroniske luftveissykdommer er en av de hyppigste dødsårsakene i EU.  Strengere tobakksregulering og mer fysisk aktivitet er viktige tiltak. Forslaget ble vedtatt uten debatt.

Rådsanbefalinger om barn med kommunikasjonsvansker
Det polske formannskapet  viste til betydningen av tidlig screening og bedre tilrettelegging for barn med syns- og hørselsskader som et viktig innsatsområde for å redusere ulikheter i helse i Europa. Helsekommissær John Dalli viste til at slike sykdommer blir et av de områdene som de kommende europeiske referansesentrene skal kunne behandle. 

Rådsanbefalinger om mer innovasjon for å redusere sosiale ulikheter i helse
Det polske formannskapet understreket at ansvaret for helsesystemet hviler på medlemsstatene, men at de store sosiale ulikhetene i helse i Europa må adresseres også ved felles innsats. På ministerkonferansen for helse i Poznan  7.-8. november var deltakerlandene positive til å styrke innsatsen for å redusere ulikhetene i helse i EU. Helsekommissær Dalli viste til at forventet levealder for menn varierer med 11 år mellom medlemsstatene. Den økonomiske krisen forverrer tilstanden for mange mennesker og krever tiltak for å redusere forskjellene. Han viste til det felles initiativet mellom medlemsstatene og Norge for å overvåke sosiale ulikheter i helse. Europakommisjonen ønsker å foreslå økt bruk av midler fra EUs strukturfond for å redusere sosiale forskjeller. Rådskonklusjonene ble deretter vedtatt uten debatt.

Forslag til nytt helseprogram ”Sunnhet for vekst 2014-2020”
Det polske formannskapet inviterte Rådet til en første debatt om det nye forslaget til helseprogram som ble framlagt av Europakommisjonen i november. Debatten viste ulike oppfatninger om innretningen på det nye helseprogrammet. Synspunktene gikk langs to hovedakser: de som ønsket større vekt på tverrsektorielle tiltak for å bekjempe sosiale ulikheter i helse, og de som ønsket stor vekt på bedre helsetjenester, da særlig diagnostikk og behandling av kroniske sykdommer.

Fordobling av allerede eksisterende praksis?
Noen medlemsstater mente programforslaget har en innretning som gjør at en må stille kritiske spørsmål ved om de foreslåtte prioriteringene vil gi merverdi til medlemslandene. De viste til at det i utgangspunktet er et nasjonalt ansvar å organisere og omstille helsesystemene til bærekraftige systemer på basis av den demografiske utvikling og samfunnsøkonomien. Subsidiaritetsprinsippet må gjelde også for helseprogrammet, og flere var spørrende til om ikke prioriteringer og tiltak innenfor det nye helseprogrammet kan overlappe innsats som allerede gjøres i medlemslandene og andre internasjonale samarbeidsfora (for eksempel Verdens helseorganisasjon(WHO). Flere var positive til forslaget og mente det ga en god balanse mellom forebygging og behandling. Det var enighet om at innovasjon og kunnskapsdeling er de to viktigste typer svar på utfordringene som kan realiseres innenfor rammen av EU-samarbeidet.

Store og trolig økende helseforskjeller – felles måleverktøy?
Debatten understreket forøvrig betydningen av at eldre holder seg friske og selvhjulpne lengst mulig.  Helsesystemene er under press som følge av den økonomiske krisen og den demografiske utviklingen. Sverige med flere etterlyste mer vekt på helsedeterminanter og forebyggende helsearbeid samt kunnskapsdeling om reformer som fremmer effektive, innovative og bærekraftige helsesystemer. Under henvisning til de store og trolig økende helseforskjellene i Europa mente de en bør nytte felles, kunnskapsbaserte indikatorer for å måle resultater av innsatsen på folkehelseområdet. Danmark ga en foreløpig positiv respons på programmet og mente det ga grunnlag for nyttig samarbeid om de viktigste helsetruslene og utfordringene i EU. Finland mente en for liten andel av budsjettmidlene er foreslått til bekjempelse av livsstilsfaktorer, særlig tobakk og alkohol.

Muligheten for å inngå partnerskap og felles tiltak (joint actions) innenfor rammen av helseprogrammet ble av mange omtalt som positiv. Enkelte framhevet at kostnadene ved helsesystemet vil måtte øke med den aldrende befolkningen. De var blant dem som var spørrende til om vekten på felles tiltak mot kroniske sykdommer virkelig vil skape merverdi til landene, og viste til at subsidiaritetsprinsippet må følges slik at en ikke bruker EU-ressurser på samarbeid om kroniske sykdommer som allerede gjøres i stor grad i medlemsstatene. 

Framhevet sosioøkonomiske forskjeller og innovasjon
Enkelte land mente at programforslaget var for lite ambisiøst, idet det legger stor vekt på den økonomiske krisen og de begrensningene som følger for helsepolitikken. Omtalen av de store helseforskjellene mellom medlemslandene ble av enkelte karakterisert som vag og mindre tydelig enn i tidligere programmer, som sterkere framhevet sosioøkonomiske forskjeller. Disse landene mente en for stor del av budsjettet foreslås å gå til tiltak som bør finansieres over de enkelte lands helsebudsjetter.  Mer vekt bør etter disse landenes mening legges på innovasjon.

Om diagnostikk og behandling av kroniske sykdommer
Flere ønsket å intensivere kunnskap om forebygging og behandling av kroniske sykdommer. Disse la gjennomgående mer vekt på bedre helsetjenester, særlig diagnostikk og behandling av kroniske sykdommer, enn på tiltak for å angripe sosioøkonomiske forhold som årsak til helseforskjeller. Det ble også ytret en viss reservasjon mot å måle utviklingen på helseområdet i landene etter felles indikatorer.  Det er vanskelig å finne felles, kunnskapsbaserte indikatorer som godt nok griper medlemslandenes ulike forutsetninger og som tar hensyn til at det er store forskjeller også i de ressurser en har til rådighet i helsesystemene.

Forenkling av søknadsprosedyrer
Flere medlemsstater uttrykte i siste del av debatten at programforslaget tross innvendingene er forbedret og mer fokusert, at det samsvarer med Europa 2020-strategien, at det adresserer reelle helseutfordringer i Europa og at det er godt balansert mellom folkehelse og helsetjenester. En rekke talere uttrykte glede over at Europakommisjonen planlegger å forenkle søknadsprosedyrene.

Det polske formannskapet avsluttet sin befatning med saken med å ønske at den hadde vært hjelpsom for danskene som skal ta saken videre under sitt formannskap.

Legemiddelpakken
Legemiddelpakken innebærer en revisjon av direktiv og forordninger om legemiddelovervåking og informajon til pasienter. Etter at Europakommisjonen gjennomførte en såkalt stresstest av forslaget til nytt direktiv om overvåking av reseptbelagte legemidler etter innspill blant annet fra Frankrike, ble det bekreftet at det var uløste problemer i det forslaget som tidligere har vært framlagt og som det var oppnådd enighet om. Resultatet av stresstesten har medført at Europakommisjonen så behovet for endringer i reglene for overvåking, blant annet av bivirkninger. Siden spørsmålene i dette direktivet grenser inn mot debatten om direktivet for legemiddelinformasjon ba det polske formannskapet tidligere i høst Europakommisjonen om å legge fram to forslag -  ett forslag til endringer i direktivet om legemiddelovervåking og ett revidert forslag til direktiv om legemiddelinformasjon. Europakommisjonen hadde ikke innsigelser til dette og har utarbeidet et notat om sammenhengen mellom disse to sakene.

Helsekommissær Dalli understreket at Europakommisjonen nå ser på disse problemstillingene utfra et pasientperspektiv.  Etter stresstesten så Europakommisjonen at det var nødvendig med flere endringer i direktivet om legemiddelovervåking.  Flere medlemsland har dessuten signalisert at forslaget om at myndighetene skal føre kontroll med legemiddelinformasjon som publiseres av blant annet legemiddelindustrien (i pasientinformasjonsdirektivet) kan være grunnlovsstridig, da det kan sies å medføre en form for sensur. Diskusjonen ble avsluttet med dette og en henvisning til at saken må gis prioritet under det danske formannskapet, slik at i det minste direktivet om legemiddelovervåking ikke blir ytterligere forsinket.

Aktiviteter under det polske formannskapet
Det polske formannskapet redegjorde for sine aktiviteter og saker som skal videreføres under det danske formannskapet. Det ble særlig vist til at en har startet en revisjon av direktivet om næringsmidler til småbarn, og at denne saken vil bli videreført under det danske formannskapet.

Informasjon fra Europakommisjonen om pilotprosjektet ”Sunn og Aktiv Aldring”
I november ble det framlagt en strategisk arbeidsplan av styringsgruppen for prosjektet. Det er valgt fem ”aksjonsområder”, derunder bedre administrasjon av legemidler, mer innovative løsninger for hjelp i hjemmet så eldre kan leve hjemme lengst mulig, nye metoder for å fremme sosial deltakelse m.m. Rådet tok informasjonen til etterretning uten debatt.

Prioriteringer under det danske formannskapet
Danskene har valgt tre hovedinnsatsområder på helseområdet:

-          Innovasjon for bedre helse

-          Antibiotikaresistens

-          Kroniske sykdommer

Danskene vil bruke diabetes som eksempel på type kronisk sykdom som må anses som en stor og økende helsetrussel i EU og som også utfordrer helsesystemene sterkt.  Strategier for forebygging og mestring vil stå i sentrum.

Utover dette vil danskene arbeide med de lovsakene som er i prosess, ikke minst forslaget til nytt helseprogram.  De vil arrangere en åpningskonferanse om EUs år for sunn og aktiv aldring i januar.  De vil også ha en stor konferanse om antibiotikaresistens i mars.  Det uformelle helseminisermøtet vil avholdes i Horsens (Jylland) 23.-24.april.

 

 

 

Visste du at...

-  En rådsanbefaling er en uttalelse vedtatt i Rådet som gir anbefalinger til medlemsstatene om hvordan de bør handle for å håndtere felles utfordringer. Den legges gjerne fram av formannskapslandet basert på deres prioriteringer.