Avlivingsforordningen

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold.

Rettsakten omfatter vern av produksjonsdyr, herunder fisk, i forbindelse med avliving. Rettsakten, som er en forordning, erstatter rådsdirektiv 93/119/EF. Deler av rådsdirektivets vedlegg A og C er ført videre med status som forordning.

Rettsakten omfatter vern av dyr ved avliving både i og utenfor slakterier.

Fisk i oppdrett er også omfattet, men inntil EFSA har vurdert tilgjengelige vitenskapelige data, gjelder kun hovedprinsippet om at ved all avliving skal dyr spares for enhver unødvendig smerte, stress og lidelse i forbindelse med avliving og tilhørende håndtering. Forordningen gjelder ikke avliving ved fangst av villfisk.

Forordningen gjør unntak for:

• Avliving av sjuke eller skadde dyr, når det er nødvendig og kvalifisert personell ikke er tilgjengelig. Under slike omstendigheter skal dyrene likevel avlives slik at de i størst mulig grad unngår unødige lidelser
• Avliving av dyr i nødssituasjoner der det er fare for menneskers liv og helse
• Avliving ved jakt og sportsfiske
• Slakting utenfor slakterier av fjørfe, hare og kanin av eier til eget privat konsum
• Avliving i forbindelse med kulturelle tradisjoner og sportsbegivenheter, der hensynet til dyrevern avviker sterkt fra den kulturelle aktiviteten
• Avliving i forbindelse med tradisjonelle kulturelle aktiviteter eller sportsbegivenheter, der hensynet til dyrevelferd vil ha negativ innvirkning på aktivitetens karakter (eksempel kan være avliving uten bedøvelse og tyrefekting)
• Amfibier og reptiler.

 Definisjoner.

Det er kommet en del nye definisjoner, blant annet:

• Avliving:  enhver planlagt prosess som fører til døden for dyret
• Slakting:  avliving av dyr ment for humant konsum
• Nedslakting:  gjennomføre avliving av dyr ut fra folkehelse-, dyrehelse- eller miljøhensyn under anvisning av vedkommende myndighet.

 Medlemsstatenes og aktørenes ansvar.

Artikkel 3 inneholder bestemmelser om at driftsansvarlig skal ha arbeidsrutiner og gjennomføre tiltak som sikrer at dyr slipper enhver unødig smerte, stress og lidelse i forbindelse med avliving og tilhørende håndtering. Det innebærer at dyrene skal ha forsvarlig oppstalling før slakting. Utstyr til avliving skal være utformet, vedlikeholdt og brukt slik at dyrene ikke blir utsatt for unødige plager og lidelser. Dyr som avlives, skal alltid bedøves, og deretter skal rask avliving skje så snart som mulig. Det skal utarbeides standardprosedyrer for slakting, og prosedyrene skal følges. I prosedyrene skal utstyrleverandørenes brukerveiledning inngå. Driftsansvarlig skal sørge for at de personer som foretar avliving og håndtering av dyr i den forbindelse, har nødvendig kompetanse og sertifikat som viser dette. Ved avliving av pelsdyr skal det også være en person til stede som har kompetansesertifikat for avliving av slike dyr.

Ved bruk av ulike former for utstyr til bedøvelse skal det, når det er tilgjenglig, brukes måleinstrumenter som viser at bedøvelsen foregår i samsvar med utstyrprodusentens anvisning. Utstyr som brukes, skal vedlikeholdes og følges opp av personer som har nødvendig kunnskap.  

For slakting av produksjonsdyr til privat forbruk er det kun forordningens hovedregler om dyrevelferd som vil gjelde. Det skal oppfordres til utvikling av gode prosedyrer for forsvarlig slakting.

 Øvrige bestemmelser for slakteriet.

Innredning og konstruksjon samt utstyr til bruk i slakteriet skal være i overensstemmelse med forordningen. På forlangende fra vedkommende myndighet skal slakteriet kunne legge fram oversikt over maksimum slaktekapasitet og oppstallingskapasitet. 

 Håndtering av dyr.

Det skal foreligge en brukermanual for håndtering av dyr, og avliving skal foregå i samsvar med forordningens bestemmelser.

Det er forbudt:

• Å heise opp dyr som er ved bevissthet (gjelder ikke ved elektrisk bedøving av fjørfe)
• Å låse/binde dyrenes føtter (gjelder ikke ved elektrisk bedøving av fjørfe)
• Å skade ryggmargen med puntilla-hammer eller dolk
• Å bruke strøm til å immobilisere dyr som er ved bevissthet.

 Dokumentasjon av prosedyrer.

Slakteriet skal sørge for dokumentasjon som bekrefter at prosedyrene blir fulgt ved avliving av dyr. I bedømmelsen av dette skal det legges fram kriterier som bekrefter at avlivingsprosessen er tilfredsstillende i forhold til bestemmelsene.

 Dyrevelferdansvarlig person.

Ved slakterier hvor det slaktes mer enn 1.000 storfeenheter eller 150.000 fjørfe pr år, skal driftsansvarlig oppnevne en person til å påse at krav om dyrevelferd er i samsvar med forordningens bestemmelser. Den oppnevnte personen rapporterer direkte til driftsansvarlig. Ansvarsområdet for dyrvelferdspersonen skal gå fram av standardprosedyrer for slakting, og vedkommende skal dokumentere tiltak som gjøres for å bedre dyrevelferden. Dyrevelferdspersonen skal ha gjennomgått opplæring i overensstemmelse med forordningens krav og inneha sertifikat for dette.

 Nedslakting og nødavliving

Vedkommende myndighet som har ansvar for nedslakting, skal før gjennomføring av nedslaktingen ha utarbeidet en tiltaksplan som tilpasses i hvert tilfelle og sikrer at forordningens bestemmelser blir overholdt. Vedkommende myndighet skal sørge for at tiltaksplanen følges, og forsikre seg om at dyrevelferden ivaretas på best mulig måte.  

Under hensyn til human helse og/eller begrensing av særlig smittsom dyresjukdom kan vedkommende myndighet i forbindelse med nedslaktingen vedta avvik fra en eller flere av forordningens bestemmelser.

Vedkommende myndighet skal hvert år innen 30. juni rapportere om nedslakting til kommisjonen, og gjøre opplysningene offentlig tilgjengelig på internett. 

I tilfelle dyr må avlives i nødstilfelle, skal eier sørge for at dette blir gjennomført så snart som mulig.

 Vitenskapelig bistand til vedkommende myndighet.

Hver medlemsstat skal sikre at tilstrekkelig uavhengig vitenskapelig bistand er tilgjengelig for å bidra med:

• Vitenskapelig og teknisk ekspertise for godkjenning av slakterier og utvikling av bedøvelsesmetoder
• Vitenskapelige uttalelser i forbindelse med bruk av utstyr
• Vitenskapelige uttalelser i forbindelse med utvikling av gode arbeidsmetoder og -rutiner
• Tilrådninger for tilsynet.

Medlemsstatene skal sørge for å meddele informasjon om teknologi og forskning på dette området via Internett. 

 Kompetansesertifikat.

Medlemstatene skal utpeke vedkommende myndighet til å være ansvarlig for :

• At opplæringskurs er tilgjengelig for de som avliver dyr og håndterer dyrene i den forbindelse
• Utgivelse av sertifikater til de som har gjennomgått kurs og bestått avsluttende prøve for de dyrearter som er aktuelle
• Godkjenning av opplæringsprogrammer/kurs som sikrer at forordningens krav inngår.

Vedkommende myndighet kan delegere oppgaven med avsluttende prøve og utstedelse av kompetansesertifikat til annen institusjon eller organisasjon som:

• Har ekspertise på området og teknisk mulighet til gjennomføringen
• Er uavhengig og fri for interessekonflikter med hensyn til utstedelse av sertifikater.

Vedkommende myndighet kan delegere organiseringen av opplæringskurs til en separat enhet eller organisasjon som har ekspertise, bemanning og teknisk mulighet til å gjennomføre dette. 

Kompetansesertifikatene skal kunne gjenkjennes (gjelde) i alle medlemsland i EU og land som er tilknyttet EØS-avtalen. En forutsetning for å få kompetansesertifikat er at vedkommende ikke har overtrådt dyrevelferdsbestemmelser de siste 3 år. Medlemsstatene kan godkjenne tilsvarende kvalifikasjoner ervervet på annen måte enn i kurs omtalt foran i dette notatet. 

 Manglende oppfølging av forordningen.

Ved manglende oppfølging i slakteriet kan vedkommende myndighet:

• Kreve nedsatt slaktehastighet eller stans i slaktingen
• Kreve at bedriften setter inn hyppigere sjekking på at bestemmelsene overholdes
• Trekke tilbake kompetansesertifikater.

 Utfyllende nasjonale bestemmelser.

Forordningen skal ikke være til hinder for at nasjonale bestemmelser kan opprettholdes for å verne dyrene bedre enn det forordningen krever.

Kommisjonen skal ha melding om dette og videreføre informasjonen til de andre medlemslandene. Medlemslandene kan forby rituell slakting uten bedøvelse eller innføre strengere bestemmelser for:

• Avliving av dyr utenfor slakterier
• Avliving ved oppdrett av vilt (for eksempel hjorteoppdrett)
• Avliving ved rituell slakting for de land som tillater dette.

Medlemslandene skal, når det foreligger, implementere ny vitenskapelig kunnskap for å bedre dyrevelferden i forbindelse med avliving/slakting. 

Strengere nasjonale bestemmelser skal ikke være til hinder for innførsel av produkter fra andre medlemsland som ikke har like strenge nasjonale bestemmelser.

Medlemslandene kan opprettholde eller innføre utfyllende nasjonale bestemmelser om dyrevelferd for avliving av fisk. Kommisjonen skal ha melding om dette.

 Vedlegg til forordningen.

I vedlegg I i forordningen er det en omfattende liste om aktuelle metoder for bedøving av dyr i forbindelse med avliving og spesifikasjoner i den forbindelse.

Merknader

Rettsakten krever endring i følgende forskrifter:

• Forskrift 28. august 1995 nr. 775 om dyrevern i slakterier
• Forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun
• Forskrift 2. juni 2005 om velferd for hest
• Forskrift 18. februar 2005 om velferd for småfe

Forskrift 17. mars 2011 nr 296 om hold av pelsdyr oppfyller kravene til avliving i henhold til forrodningens bestemmelser.

Bestemmelsene om avliving av fisk i forskrift 17. juni 2008 nr. 622 om drift av akvakulturanlegg § 34, og forskrift 30. oktober 2006 om slakterier og tilvirkningsanlegg for akvakulturdyr § 15, videreføres.

Det vil bli vurdert om det skal utarbeides en egen forskrift om avliving av produksjonsdyr utenom slakterier, eller om dette fortsatt skal reguleres i hold-/velferdsforskriftene.

Fram til 8. desember 2019 gjøres krav om slakterienes utforming, konstruksjon og utstyr som er omtalt i vedlegg II gjeldende for nye slakterier, ny utforming, ny konstruksjon og nytt utstyr som ikke er tatt i drift pr. 01. januar 2013

Økonomiske  og administrative konsekvenser:

For myndighetene.

Ved implementering av forordningen vil det ikke lenger være behov for å dispensere fra forsrkiften for å benytte CO₂ anlegg til bedøving av fjørfe. Tre slakterier har i dag slik dispensasjon, mens de øvrige to slakterier benytter strøm til bedøving. Dette vil derfor ha liten betydning for Mattilsynets arbeid med dispensasjoner. Revisjonskontroll vil gjøre det lettere å følge opp forholdene på slakteriene angående dyrevelferd.

For virksomhetene.

Det vil være krav til dyrevernansvarlig person ved slakterier med god kompetanse om dyrevelferd og innsikt i hvordan utstyr virker. Oppfølging av prosedyrer og rapportering av avvik skal inngå i arbeidet. Stilliingen som dyrevernansvarlig person vil ved de større slakteriene kunne bli en heltidsstilling. Forordningen åpner for at samme person kan være dyrevelferdsansvarlig ved flere slakterier.

Alle slakterier som omfattes av forordningen, må sørge for opplæring av personell som arbeider med levende dyr og avliving. Det skal etableres faste rutiner for kontroll med kvaliteten på bedøving og stikking. Det vil senere bli fastsatt hvor mange dyr som skal sjekkes rutinemessig, og inntil det er fastsatt, er det usikkert å angi omfanget av oppgavene.

Anlegg som benytter elektrisk strøm til bedøving av småfe og gris må ha et utstyr som fremskaffer data og dokumentasjon om bedøvingen av hvert individ. Kostnadene avhenger om anleggende allerede har godt nok utstyr, eller om de må investere i nytt.

Bedøvingsbokser for storfe skal ha både vertikal og horisontal fiksering av hode. Noen slakerier har allerede slikt utstyr. for de øvrige vil investeringskostnadene være avhengige av hvor store endringer som må gjøres.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Konsekvensene ved gjennomføringen av forordningen er at kravet til god dyrevelferd blir mer formalisert på slakteriene. Det vil gi grunnlag for mer systematisk og formell bruk av vitenskapelig viten om dyrevelferd i forbindelse med avliving. 

Krav om mer formell kompetanse om dyrevelferd for personer som skal avlive dyr, ser Mattilsynet som viktig.

Mattilsynet ser det som positivt at det er anledning til å beholde et strengere nasjonalt regelverk for avliving av fisk, og at det fortsatt er mulig nasjonalt å opprettholde forbudet mot rituell slakting uten bedøvelse.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Rådet
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	1099/2009
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32009R1099

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	25.11.2009
Frist returnering standardskjema:	06.01.2010
Dato returnert standardskjema:	07.02.2012
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	30.04.2012
Nummer for EØS-komitebeslutning:	075/2012
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	01.03.2012
Høringsfrist:	01.06.2012
Frist for gjennomføring:	01.01.2013
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring: