IMI-forordningen

Status

En felles EFTA-posisjon ble oversendt Rådet og Europaparlamentet 16. mars 2012. EFTA-posisjonen ga støtte til Europakommisjonens intensjon om å forbedre styringen av det indre marked gjennom å forenkle det administrative arbeidet, så det som positivt å innlemme flere relevante sektorer så lenge personvernet er ivaretatt. I tillegg er det i posisjonen gitt uttrykk for at prinsipper om offentlighet i forvaltningen ikke må undergraves. 

Nærings- og fiskeridepartementet har fulgt utviklingen av regelverket gjennom deltagelse i Europakommisjonens arbeidsgruppe IMAC-IMI. Kommisjonen planlegger å opprette en komité til ivaretakelse av blant annet beslutninger om implementering av IMI-forordningen. Norge ved NFD vil delta her. 

Forordningen ble vedtatt 25. oktober 2012 og publisert i OJ 14. november 2012. Den trådte i kraft 4. desember 2012.

Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 30.april 2015.

Samtykkeproposisjon, Prop. 135 S (2014-2015) fremmet 12. juni 2015. Næringskomiteen avga innstilling 12.11.2015, se Innst. 48 S(2015-2016). Stortinget samtykket i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning om å innlemme forordningen 19. november 2015.

Lov 2004-12-17-101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m. (EØS-høringsloven) har blitt endret slik at § 13 a gir departementet hjemmel til å vedta forskrift til å gjennomføre IMI-forordningen i Norske rett. Departementet har vedtatt Forskrift om gjennomføring i norsk rett av (forordning (EU) nr. 1024/2012 ) om administrativt samarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre marked og om opphevelse av kommisjonsbeslutning 2008/49/EF. Forskriften settes i kraft 1. januar 2016.

Sammendrag av innhold

EØS-reglene pålegger i flere og flere tilfeller myndighetene i EØS-statene å samarbeide med hverandre. Slikt administrativt samarbeid kan for eksempel gjelde utveksling av informasjon i forbindelse med forvaltning av godkjenningsordninger eller bistand i forbindelse med tilsyn med aktører som opererer i flere EØS-stater.

Europakommisjonen har utviklet et elektronisk informasjonssystem for det indre marked (IMI) for å styrke samarbeidet mellom myndigheter i EØS-statene. IMI benyttes bl.a. til samarbeid om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og til tilsyn med tjenesteytere. IMI vil etter hvert benyttes også for flere nye områder. Nærings- og fiskeridepartementet er nasjonal IMI-koordinator i Norge og koordinator for bruken knyttet til tjenestedirektivet. Kunnskapsdepartementet er koordinator for bruken av IMI knyttet til yrkeskvalifikasjonsdirektivet. I 2012 ble om lag 10 000 forespørsler om informasjon sendt gjennom IMI. Det er per i dag mer enn 7000 myndigheter som er knyttet til IMI. Bruk av IMI knyttet til Utstasjoneringsdirektivet testes for tiden ut. Potensialet for økt bruk av IMI er betydelig. Blant annet med sikte på å legge til rette for at IMI kan tas i bruk på nye områder det utarbeidet en forordning om IMI. Det overordnede siktemålet er å fremme det indre marked ved å etablere gode betingelser for administrativt samarbeid. Mer konkret er formålet med forordningen å:
    1.   etablere et robust rettsgrunnlag for IMI,
    2.   etablere et regleverk for personvern i IMI,
    3.   legge til rette for utvidet bruk av IMI innenfor nye saksfelt, og
    4.   klargjøre rollene til aktørene i IMI.

Merknader

Forordningen er hjemlet i TFEU art 114. Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige vil i denne omgang være begrenset til gjennomføringen av rettsakten. Forordningen fastlegger i hovedsak allerede gjeldende administrativ praksis og medfører således ingen store endringer. Senere utvidelser av virkeområdet vil også innebære forenkling og effektivisering av informasjonsutveksling mellom statene og skal totalt sett ha en positiv økonomisk og administrativ virkning.  IMI har så langt eksistert på ulovfestet grunnlag. Dette er et horisontalt verktøy som dermed ikke naturlig faller innunder gjeldende spesiallovgivning for varer eller tjenester. Det er ingen lovbestemmelse som kan benyttes ved gjennomføring av forordningen i norsk rett og det må tas forbehold om Stortingets etterfølgende samtykk ved innlemmelse i EØS-avtalen, jf. Grunnloven § 26 annet ledd og EØS-avtalen artikkel 103.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten behandles i Spesialutvalget for handelsforenkling der alle departementer er representert.

Europakommisjonens forslag til IMI-forordning ble også behandlet i Spesialutvalget for handelsforenklinger.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte Europakommisjonens forslag til IMI-forordning på nasjonal høring 13. oktober 2011 med frist 30. november 2011. Høringsinstansene er i all hovedsak positive til forslaget fra Europakommisjonen. Datatilsynet er tilfreds med beskyttelsesnivået for datasikkerhet og personvern. Høringsbrev og høringsinnspill er publisert på Nærings- og handelsdepartementets hjemmesider.

Vurdering

Erfaringene med IMI så langt har vært gode sett fra norsk side. Godt administrativ arbeid er vesentlig for forvaltningen av det indre marked. IMI slik det fungerer i dag forenkler saksbehandlingen og reduserer administrative byrder ved grenseoverskridende aktivitet for forvaltning, virksomheter og borgere. Ved å benytte seg av IMI vil myndighetene, særlig etatene, lettere kunne lokalisere den rette tilsvarende myndighet i en annen medlemsstat. Dette betyr at kompetente myndigheter raskere kan treffe kvalifiserte beslutninger, gi borgerne og bedriftene et bedre tilbud, og dermed føre en mer effektiv kontroll og tilsyn.

Fremtidige utvidelser av bruksområder kan bidra til enklere og bedre forvaltning på flere områder. Samtidig er det viktig at slike utvidelser er godt funderte og basert på behovsanalyser der positive virkninger for næringslivet og det indre markedet utgjør tungtveiende hensyn.

IMI innebærer også utveksling av personopplysninger. Spørsmål knyttet til personvern reiser seg derfor. Hensynet til den enkelte er ivaretatt gjennom utfyllende bestemmelser om håndteringen og senere sletting av personopplysninger. Spørsmål rundt prinsippet om offentlighetsloven har også vært oppe. Bakgrunnen for dette er at det i forslaget ble oppstilt krav om at anmodning fra en annen medlemsstat om unntagelse fra offentlighet ble overholdt. Flere av EUs medlemsland så utfordringer knyttet til denne bestemmelsen. Under voteringen over forordingen ble denne derfor endret slik at den nå gir større rom for en nærmere undersøkelse av behovet for å unnta offentliggjøring av dokumenter. Vi mener bestemmelsen slik den er formulert er forenlig med offentlighetsloven. 

To-pilar spørsmål 

Gjennom vedtakelsen av forordningen ble også notifisering av nytt regelverk på tjenestesektoren innlemmet i IMIs virkeområde. Dette innebærer at slik notifisering for fremtiden skal skje ved hjelp av IMI. I dag notifiserer vi slikt regelverk til ESA som videresender dette til Europakommisjonen. 

IMI forordningen vurderes som EØS relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2011)522
Rettsaktnr.:	1024/2012
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32012R1024

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	28.11.2012
Frist returnering standardskjema:	09.01.2013
Dato returnert standardskjema:	25.02.2013
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	30.04.2015
Nummer for EØS-komitebeslutning:	102/2015
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Ja
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:	01.01.2016
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

• Kommisjonens forslag