Historisk arkiv

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 8. juli 2005

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 8. juli 2005

EØS-komitébeslutning om endring av enkelte vedlegg til EØS-avtalen og EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

Sammendrag av innholdet

EØS-komitébeslutningen gjelder tekniske tilpasninger og overgangsordninger for de nye medlemsstatene vedtatt i EU etter 1. november 2002 og før utvidelsen trådte i kraft 1. mai 2004 (tilleggspakke II). Tilpasninger og overgangsordninger for rettsakter som var med i EUs utvidelsestraktat, og som ble innlemmet i EØS-avtalen etter 1. november 2002, ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 68/2004 av 23. april 2004 (tilleggspakke I). Ifølge St.prp. nr. 3 (2003-2004) (s. 31-32) skal justeringer foretatt i EØS-relevante rettsakter mellom avskjæringsdatoen 1. november 2002 og ikrafttredelsen av EØS-utvidelsesavtalen, innlemmes i EØS-avtalen i henhold til den ordinære fremgangsmåten for beslutningstaking i EØS.

Overgangsordningene gjelder følgende rettsakter:

Vedlegg XIV Konkurranseregler:

- Kommisjonsforordning (EF) nr. 358/2003 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden i forsikringssektoren -–jf. EØS-komiteens beslutning nr. 82/2003 av 20. juni 2003

Overgangsordningen gir de nye medlemsstatene en overgangsperiode på seks måneder for foretak i de nye medlemsstatene til å tilpasse avtaler på forsikringsområdet som allerede var inngått på tiltredelsestidspunktet, til forbudet mot konkurransebegrensning i EF-traktatens artikkel 81/EØS-avtalens artikkel 53. En tilsvarende overgangsordning var inntatt for EFTA-statene i EØS-avtalen. Overgangsordningen fremgår av kommisjonsforordning (EF) nr. 886/2004.

Vedlegg XX – Miljø:

- Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/96/EF om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE) – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 82/2004 av 8. juni 2004

De nye medlemsstatene innvilges en forlengelse av fristene for å nå direktivets mål om innsamlet mengde EE-avfall og minimumskrav for gjenvinning av slikt avfall. Overgangsordningene fremgår av rådsvedtak 2004/312 (Den tsjekkiske republikk, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Slovakia og Slovenia), og rådsvedtak 2004/486/EF (Kypros, Malta og Polen).

De tekniske tilpasningene gjelder følgende rettsakter:

Vedlegg II – Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering:

Kapittel III Traktorer:

- Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/37/EF om typegodkjenning av jordbruks- og skogbrukstraktorer – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 1/2004 av 6. februar 2004

Tilpasningen innebærer at de nye medlemsstatenes typegodkjenninger godtas av alle medlemsstatene. Tilpasningen fremgår av rådsdirektiv 2004/66/EF.

Kapittel XVII MIljøvern:

- Kommisjonsbeslutning 2000/657/EF om vedtakelse av Fellesskapets importbeslutninger i henhold til rådsforordning (EØF) nr. 2455/92 om eksport og import av visse farlige kjemikalier – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 154/2001 av 11. desember 2001

Tilpasningen består i at de nye medlemsstatene inkluderes i listen over medlemsstater. Tilpasningene fremgår av vedlegget til kommisjonsforordning (EF) nr. 886/2004.

Kapittel XIV Gjødsel:

- Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 8/2005 av 8. februar

I forordningens vedlegg I, A.2 pkt. 1 kolonne 6 nr. 1 og B.1, B.2 og B.3 kolonne 5 nr. 3 settes de 10 nye medlemsstatene inn etter Hellas, dvs. at de nye medlemsstatene får samme krav som Frankrike, Italia, Spania, Portugal og Hellas når det gjelder innholdet i og merking av fosfatgjødsel (Thomasfosfat og liknende). Av totalt fosforpentosyd (P2O5) som er løselig i mineralsyre, skal minimum 75% være løselig i 2% sitronsyre. Tilpasningene fremgår av vedlegget til rådsforordning (EF) nr. 885/2004.

Kapittel XV Farlige stoffer:

  1. Rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantevernmidler m.v. - jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 5A s. 75

I direktivets vedlegg IV pkt. 1.1 og V pkt. 1, 2.1, 2.2, 2.3 og 2.4 som setter opp kravene til merking av plantevernmidler m.v. på alle de tidligere medlemsstatenes språk, tas det inn de forskjellige formuleringene på tsjekkisk, estisk, latvisk, litauisk, ungarsk, maltesisk, polsk, slovakisk og slovensk. Det er i alt 22 formuleringer som tas inn på de ulike nye medlemsstatsspråkene. Tilpasningen fremgår av vedlegget til rådsdirektiv 2004/66/EF.

- Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, emballering og merking av farlige preparater – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 59/2004 av 26. april 2004

Tilpasningen består i at de nye medlemsstatene inkluderes i listen over medlemsstater. Tilpasningene fremgår av vedlegget til rådsdirektiv 2004/66/EF.

Vedlegg IX – Finansielle tjenester:

Kapittel I Forsikring:

- Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/83/EF om livsforsikring – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 60/2004 av 26. april 2004

Tilpasningen består i at direktivets bestemmelse om hjemstatens krav til selskapsform for livsforsikringsselskaper utvides til å omfatte selskapsformene som kreves i de nye medlemsstatene. Reglene om adgang til på visse vilkår å drive både livsforsikringvirksomhet og skadeforsikringsvirksomhet utvides til også å gjelde selskaper som 1. mai 2004 var godkjent i de nye medlemsstatene. Tilpasningene fremgår av rådsdirektiv 2004/66/EF:

Vedlegg XIII – Transport:

- Rådsdirektiv 96/26/EF om adgang til yrket som godstransportør på vei – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 17/1997 av 24. mars 1997

Tilpasningen innebærer at de nye medlemsstatenes kjennetegn tas inn i direktivet. Tilpasningen fremgår av rådsdirektiv 2004/66/EF.

Vedlegg XXII – Selskapsrett:

- Rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE) – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 93/2002 av 25. juni 2002.

Tilpasningen består i at de nye medlemsstatenes navn på allmennaksjeselskap tilføyes i forordningens vedlegg I. Tilpasningen fremgår av rådsforordning (EF) nr. 885/2004.

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter:

- Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1719/1999/EF og 1720/1999 om transeuropeiske nett for elektronisk datautveksling mellom forvaltninger (IDA) – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 100/2000 av 10. november 2000

Tilpasningen består i at Kypros og Malta utgår av listen over assosierte stater. Tilpasningen fremgår av vedlegget til rådsforordning (EF) nr. 885/2004.

- Rådsbeslutning 1999/382/EF om annen fase av Fellesskapets handlingsprogram ”Leonardo da Vinci” for yrkesrettet opplæring – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 172/1999 av 26. november 1999

- Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 508/2000/EF om Kultur 2000-programmet – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 46/2000 av 19. mai 2000

- Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 163/2001/EF om et opplæringsprogram for yrkesutøvere i den europeiske audiovisuelle programindustri (MEDIA-opplæring), og rådsbeslutning 2000/821/EF om et program for å fremme utvikling, distribusjon og markedsføring av europeiske audiovisuelle verk (MEDIA Plus) – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 59/2001 av 18. mai 2001

- Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 253/2000/EF om Fellesskapets handlingsprogram for allmennutdanning ”Sokrates” – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 38/2000 av 31. mars 2000

- Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1031/2000/EF om Fellesskapets handlingsprogram ”Ung i Europa” – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 70/2000 av 2. august 2000

- Europaparlaments- og rådsavgjerd nr. 291/2003/EF om det europeiske året for utdanning gjennom idrett 2004 – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 85/2003 av 20. juni 2003

Tilpasningene består i at listen over deltakende stater oppdateres. Tilpasningene fremgår av rådsforordning (EF) nr. 885/2004.

Merknader

Overgangsordningen og de tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Miljøverndepartementet, Moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Justisdepartementet, Finansdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Barne- og familiedepartementet har funnet overgangsordningen og de tekniske tilpasningene som berører dem, akseptable.

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

32003 D 0803 Kommisjonsvedtak 2003/803/EF av 26. november 2003 om et standardpass til bruk ved transport av hund, katt og ilder innenfor Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Rettsakten viderefører en bestemmelse i forordning (EF) nr. 998/2003 (kjæledyrforordningen, jf. omtale nedenfor) om at hund, katt og ilder fra den 3. juli 2004 skal ha med pass når de transporteres mellom medlemsstater. Rettsakten gir detaljert beskrivelse av hvordan passet skal se ut.

Merknader

Rettsakten er gjennomført på nasjonalt grunnlag ved forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessig betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0301 Kommisjonsvedtak 2004/301/EF av 30. mars 2004 om unntak fra vedtakene 2003/803/EF og 2004/203/EF når det gjelder formatet på de attester og pass som skal benyttes ved ikke-kommersiell transport av hund, katt og ilder og om endring av vedtak 2004/203/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten inneholder bestemmelser om at rabiesattestasjoner for hund, katt og ilder, utstedt før 3. juli 2004, hvis gyldighetsperiode ikke er utløpt og som godtgjør at bestemmelsene i forordning (EF) nr. 998/2003 (kjæledyrforordningen, jf. omtale nedenfor) er oppfylt, skal være gyldige for ikke-kommersiell transport mellom medlemsstatene og fra tredjestater selv om ikke attesten er i samsvar med kravene i kommisjonsvedtak 2003/803/EF og 2004/203/EF (dette siste vedtaket er senere opphevet og erstattet av vedtak 2004/824/EF, se omtale av dette).

Irland, Sverige og Storbritannia kan opprettholde sine nasjonale krav til rabies-antistofftesting som gjaldt før 3. juli 2004.

Det blir også stadfestet at antistofftesting foretatt i henhold til nasjonale bestemmelser, utført før vedtak 2001/296/EF (med oppstilling av liste overgodkjente laboratorier) trådte i kraft, skal anses for gyldige.

Endringen av vedtak 2004/203/EF går ut på at medlemsstatene vil tillate ikke-kommersiell transport av hund, katt og ilder fra land som er listet i seksjon 2, del B i vedlegg II til forordning (EF) nr. 998/2003 hvis de ledsages av et pass (slik det er beskrevet i kommisjonsvedtak 2003/809/EF) i stedet for en tredjestatsattest, såfremt landet har meddelt Kommisjonen og medlemsstatene at man akter å bruke pass i stedet for attester.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0539 Kommisjonsvedtak 2004/539/EF av 1. juli 2004 om en overgangsordning for innføringen av forordning (EF) nr. 998/2003 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler et vedtak om at transport av kjæledyr mellom medlemsstatene frem til den 1.10.2004 kan skje enten i henhold til forordning (EF) nr. 998/2003 eller i henhold til nasjonale bestemmelser som var gjeldende per 3. juli 2004. Rettsakten utsetter i realiteten den endelige dato for ikrafttredelse av kjæledyrforordningen.

Rettsakten endrer også datoen (3. juli 2004) som er fastsatt i artikkel 1 bokstav a i kommisjonsvedtak 2004/321/EF. Ny dato skal være 1. oktober 2004. Attestasjoner vedrørende rabies der gyldighetsperioden ikke er utløpt, vil derved være gjeldende hvis de er utstedt før den 1. oktober 2004.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring, da den utsatte datoen for ikrafttreden av forordning (EF) nr. 998/2003 og vedtak 2004/321/EF er passert. Forordningen og vedtaket er gjennomført på nasjonalt grunnlag ved forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr. Forskriften trådte i kraft 3. juli 2004.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0557 Kommisjonsvedtak 2004/557/EF av 2. juli 2004 om fastsettelse av unntak fra overgangsbestemmelsene fastsatt i artikkel 6 i forordning (EF) nr. 998/2003, vedrørende transitt av kjæledyr over Sveriges territorium mellom øya Bornholm og de andre delene av Danmarks territorium

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er rettet til Danmark og Sverige. Den stadfester et unntak fra artikkel 6 i forordning (EF) nr. 998/2003 hvor det som en hovedregel, i en overgangsperiode på fem år fra forordningens ikrafttredelse, er fastsatt at ikke-kommersiell innførsel av hund og katt fra andre medlemsstater til Sverige skal være betinget av at dyrene er identifisert, har et pass, er rabiesvaksinert og testet med hensyn til nøytraliserende rabies-antistoffer. Inntil overgangsperiodens utløp gir rettsakten unntak fra disse bestemmelsene for hund og katt som i ikke-kommersielt øyemed blir transportert i transitt gjennom Sverige mellom Bornholm og øvrig dansk territorium. Betingelsene for slik transitt skal være i henhold til en bilateral avtale mellom de to land.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0595 Kommisjonsvedtak 2004/595/EF av 29. juli 2004 om fastsettelse av modell for helsesertifikat ved innførsel av hund, katt og ilder til Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en konsekvens av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr (kjæledyrforordningen), som endrer artiklene 10 og 16 i direktiv 92/65/EØF, dvs. de dyrehelsemessige betingelsene for handel med hund, katt og ilder innenfor EU og for kommersiell innførsel av hund, katt og ilder fra land utenfor EU. Hensikten er å harmonisere betingelsene for handel og ikke-kommersiell innførsel og på den måten å redusere faren for urettmessigheter ved at dyr det handles med, blir innført som private kjæledyr.

Rettsakten fastsetter det helsesertifikat som skal ledsage hund, katt og ilder ved kommersiell innførsel fra tredjestater, samtidig som den kort oppsummerer betingelser for innførselen og fra hvilke land den kan finne sted.

I tillegg opphever rettsakten vedtak 94/273/EF om veterinærattest for markedsføring i UK og Irland av hunder og katter som ikke har opprinnelse i disse landene. Vedtak 94/273/E er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og bier.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0650 Rådsvedtak 2004/650/EF av 13. september 2004 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 om dyrehelsekrav ved ikke-kommersiell import av kjæledyr for å ta hensyn til Maltas tiltredelse til EU

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjør de nødvendige endringer i forordning (EF) nr. 998/2003 (kjæledyrforordningen) for at Malta skal kunne gjennomføre forordningen. Malta har samme helsemessige status for hund, katt og ilder som Irland, UK og Sverige, og blir satt i samme kategori som disse tre landene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0693 Kommisjonsvedtak 2004/693/EF av 8. oktober 2004 om endring av vedtak 2004/233/EF når det gjelder liste over laboratorier som er godkjent for kontroll av effekten av vaksinering mot rabies hos enkelte kjøttetende husdyr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer selve listen (vedlegg I til vedtak 2004/233/EF) over de laboratorier som er godkjente for kontroll av rabiesantistoffer i blodet på rovdyr som skal innføres til land som krever titerkontroll av dyrene før de kan innføres. Vedtak 2004/233/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 26/2005 av 11. mars 2005).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0700 Kommisjonsvedtak 2004/700/EF av 13. oktober 2004 om endring av vedtak 2004/280/EF om overgangsordninger for omsetning av visse animalske produkter fremstilt i Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia

Sammendrag av innholdet

Rettsakten forlenger fristene som er satt i kommisjonsvedtak 2004/280/EF frem til 30. april 2005. Bakgrunnen er at fra 1. mai 2004 skal animalske produkter produsert i EUs nye medlemsstater markedsføres i overensstemmelse med relevante EU-bestemmelser. I henhold til kommisjonsvedtak 2004/280/EF skal produkter som er produsert før 1. mai 2004, men enda ikke omsatt, bare kunne omsettes i opprinnelseslandet og ikke lenger enn til 31. desember 2004. Det er et vilkår at produktene er påført nasjonalt merke. Virksomheter som oppfylte kravene for eksport til EU før 1. mai 2004, kan fortsatt omsette sine produkter i Fellesskapet forutsatt at produktene merkes med virksomhetsnummer og følges av et dokument som attesterer produksjon før 1. mai 2004.

Merknader

Rettsakten er allerede gjennomført i norsk rett ved forskrift 20. mai 2004 nr. 756 om tekniske tilpasninger og overgangsordninger på matområdet i forbindelse med EØS-utvidelsen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0762 Kommisjonsvedtak 2004/762/EF av 12. november 2004 om endring av vedtak 2003/828/EF angående forflytning av dyr fra og innenfor restriksjonssone i Spania og Portugal i forbindelse med utbrudd av bluetongue i Spania

Sammendrag av innholdet

Rettsakten har bakgrunn i at det er oppdaget sirkulerende bluetongue-virus i Andalucia og Estremadure i Sør-Spania. Som følge av dette foretas det derfor en utvidelse av overvåkings- og kontrollsonene i Spania. Pga. den epidemiologiske situasjonen utvides restriksjonsområdet til også å inkludere områder i Portugal. Vedtak 2003/828/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 119/2004 av 24. september 2004).

Merknader

Rettsakten er allerede gjennomført den i norsk rett ved forskrift 21. januar 2002 nr. 57 om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia, Frankrike, Hellas, Spania og Portugal.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0775 Kommisjonsvedtak 2004/775/EF av 18. november 2004 om tillatelse for Slovakia til å benytte det unntak som er angitt i artikkel 3 nr. 2 i rådsdirektiv 92/102/EØF om identifikasjon og registrering av dyr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir Slovakia tillatelse til å unnlate å registrere dyrehold med opptil tre småfe eller én gris for bruk i egen husholdning inntil 30. juni 2005. Direktiv 92/102/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0824 Kommisjonsvedtak 2004/824/EF av 1. desember 2004 om fastsettelse av en mal for helsesertifikat til bruk ved ikke-kommersiell transport av hund, katt og ilder fra tredjestater til Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Rettsakten har sammenheng med forordning (EF) nr. 998/2003 (kjæledyrforordningen) og setter opp en ny modell for helsesertifikat som skal ledsage hund, katt og ilder som innføres til medlemsstatene fra tredjestater. Det nye sertifikatet erstatter det som vedtak 2004/203/EF tidligere fastsatte; endring av sertifikatet er nødvendig fordi Malta er gitt status som rabiesfritt land, jf. vedtak 2004/650/EF.

Det nye sertifikatet skiller seg fra det gamle ved at Malta er ført opp sammen med de statene som allerede tidligere var oppført som rabiesfrie. Det gjelder særskilte bestemmelser i forhold til rabiesvaksinering og blodprøvetesting av dyr som innføres til disse landene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0832 Kommisjonsvedtak 2004/832/EF av 3. desember 2004 om godkjenning av planene for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin og nødvaksinering av slike dyr i Nord-Vosgesene i Frankrike

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner saneringsplanen for klassisk svinepest, samt nødvaksinering av villsvin i Nord-Vosgesene, Frankrike. Rettsakten er rettet til Frankrike

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0835 Kommisjonsvedtak 2004/835/EF av 3. desember 2004 om godkjenning av planer for godkjenning av virksomheter med henblikk på samhandel innenfor Fellesskapet med fjørfe og rugeegg

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner de planene/endrede planene for godkjenning av virksomheter med henblikk på samhandel med fjørfe og rugeegg innenfor Fellesskapet som Østerrike, Belgia, Kypros, Den tsjekkiske republikk, Tyskland, Danmark, Estland, Hellas, Spania, Finland, Frankrike, Ungarn, Irland, Italia, Latvia, Litauen, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Sverige, Slovenia, Slovakia og Storbritannia har sendt Kommisjonen.

Rettsakten opphever og erstatter tidligere vedtak om godkjenning av slike planer.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0839 Kommisjonsvedtak 2004/839/EF av 3. desember 2004 om fastsettelse av vilkår for ikke-kommersiell transport av unge hunder og katter fra tredjestater til Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Rettsakten må ses i sammenheng med forordning (EF) nr. 998/2003 (kjæledyrforordningen). I forordningen blir det fastslått at medlemsstatene i særlige tilfeller kan tillate innførsel fra tredjestater av valper og kattunger som er yngre enn tre måneder og ikke vaksinert mot rabies, og at det skal fastsettes regler for slik innførsel senere. Det er disse betingelsene som er vedtatt med rettsakten.

Rettsakten slår fast at innførsel av unge, uvaksinerte dyr bare kan finne sted fra tredjestater som er oppført i vedlegg II, del B og C til forordning (EF) nr. 998/2003, og at en eventuell videreforsendelse av dyret til en annen medlemsstat bare kan finne sted dersom dyret har pass, er ID-merket og rabiesvaksinert. Skal dyret videresendes til en medlemsstat som er rabiesfri, må det i tillegg oppfylle de krav mottakerlandet stiller i forhold til rabiesvaksinering og blodprøvetesting. UK, Irland, Sverige og Malta er rabiesfrie land i denne sammenheng.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0850 Kommisjonsvedtak 2004/850/EF av 3. desember 2004 om endring av vedlegg I og II til vedtak 2002/308/EF som lister opp godkjente soner og godkjente anlegg med hensyn til en eller flere av fiskesykdommene hemorhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir en oppdatert liste over soner og anlegg som er godkjent som fri for sykdommene VHS og/eller IHN. Vedlegg I gir en samlet liste over soner som er godkjent som fri for VHS og/eller IHN. Vedlegg II gir en samlet liste over anlegg som er godkjent som fri for VHS og/eller IHN. Vedtak 2002/308/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 29/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Listen gis ikke som del av norsk forskrift, men oppdatert liste er til enhver tid tilgjengelig på Mattilsynets hjemmesider i tilknytning til forskrift 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige betingelser ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0898 Kommisjonsvedtak 2004/898/EF av 23. desember 2004 om endring av vedtak 2003/828/EF angående forflytning av dyr fra og innenfor restriksjonssone i Spania og Portugal i forbindelse med utbrudd av bluetongue i Spania

Sammendrag av innholdet

Rettsakten opphever restriksjonene når det gjelder bluetongue i noen områder i Spania. Pga. nye epidemiologiske, økologiske og geografiske data har Kommisjonen vurdert situasjonen slik at restriksjonene kan oppheves i noen områder i Spania. Vedtak 2003/828/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 119/2004 av 24. september 2004).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. januar 2002 nr. 57 om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia, Frankrike, Hellas, Spania og Portugal.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0091 Kommisjonsvedtak 2005/91/EF av 2. februar 2005 om fastsettelse av tidspunkt for når rabiesvaksinering regnes som gyldig

Sammendrag av innholdet

Rettsakten må ses i sammenheng med forordning (EF) nr. 998/2003 (kjæledyrforordningen), som krever at ikke-kommersiell transport av hund, katt og ilder mellom medlemsstatene ikke kan finne sted uten at dyrets pass viser at dyret har en gyldig vaksinasjon/revaksinasjon mot rabies. I rettsakten fastsettes tidspunktet for når vaksinasjonen kan regnes som gyldig.

Vaksinasjon mot rabies skal anses som gyldig fra 21 dager etter det tidspunkt den er utført i henhold til produsentens vaksinasjonsanbefaling i det land hvor vaksineringen har funnet sted. Hvis det dreier seg om revaksinering, skal vaksineringen anses som gyldig fra den dag revaksinering har funnet sted, såfremt denne er foretatt innenfor den gyldighetsperiode som produsenten i landet hvor den forrige vaksineringen fant sted, har anbefalt.

Merknader

Rettsakten krever endring forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 0998 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 av 26. mai 2003 om dyrehelsekrav ved ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, og endring av direktiv 92/65/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten tar sikte på å harmonisere dyrehelsemessige krav ved ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr innen EU og for slik forflytning av kjæledyr til EU fra tredjestater. Forordningen skal ikke overstyre gjeldende regelverk som hindrer/forbyr innførsel av spesielle dyr eller raser av andre årsaker enn de dyrehelsemessige.

Rettsakten endrer dessuten artiklene 10 og 16 i direktiv 92/65/EØF, dvs. de dyrehelsemessige betingelsene for handel med hund, katt og ilder innenfor EØS og for kommersiell innførsel av hund, katt og ilder fra land utenfor EØS. Hensikten er å harmonisere betingelsene for kommersiell handel/import og ikke-kommersiell forflytning. Direktiv 92/65/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Rettsakten omhandler følgende kjæledyr:

A. Hund, katt og ilder

B. Virvelløse dyr (unntatt bier og skalldyr), tropiske akvariefisker, amfibier, reptiler, alle typer fugl (unntatt fjørfe), gnagere og tamkanin

Hund, katt og ilder

Det stilles følgende krav for ikke-kommersiell forflytning innen EU og til EU fra listeførte tredjestater, deriblant Norge

Dyrene skal være merket med tatovering eller mikrochips. I en overgangsperiode på 8 år fra forordningens ikrafttredelse vil begge tillates, deretter bare mikrochips. Dyrene skal følges av et reisedokument (pass) utstedt av autorisert veterinær som bekrefter dyrenes identitet og at de er vaksinerte mot rabies. Dyrene skal være vaksinerte med en inaktivert rabiesvaksine inneholdende minimum 1 antigen enhet per dose (WHO-standard). Førstegangsvaksinasjon og eventuelle revaksinasjoner skal være foretatt i henhold til vaksineprodusentens anbefalinger. Medlemsstatene kan tillate innførsel av uvaksinerte dyr dersom de er yngre enn tre måneder og kommer fra et sted hvor de har oppholdt seg siden fødselen og hvor de ikke har hatt kontakt med ville dyr som kan være smittet med rabies, eller er i følge med moren som de fortsatt dier.

Det stilles særskilte krav ved reise til Sverige, Irland og Det forente kongerike (UK) fra andre medlemsstater. De tre landene kan i tillegg stille krav om at hund og katt fra andre medlemsstater skal være undersøkt for antistoffer mot rabies (minimum 0,5 IE/ml). Tidspunkt for undersøkelsen skal være i henhold til de nasjonale bestemmelser som gjelder ved ikrafttredelsen av forordningen. At undersøkelsen er foretatt, skal være attestert av autorisert veterinær i det nevnte passet. Antistoffundersøkelsen skal utføres av godkjente laboratorier i henhold til vedtak 2000/258/EF. Undersøkelsen behøver ikke gjentas når dyrene revaksineres etter vaksineprodusentens anbefaling.

Med mindre myndighetene i de tre landene tillater det, kan uvaksinerte hunder og katter yngre enn tre måneder ikke innføres til deres områder.

Sverige, Irland og UK kan i henhold til nasjonalt regelverk som gjelder ved ikrafttredelse av forordningen, gjøre unntak fra de nevnte krav til vaksinasjon og antistoffundersøkelse for hunder og katter som reiser mellom disse tre land.

Innførsel fra ikke-listeførte tredjestater

Ved innførsel av hund, katt eller ilder fra ikke listeførte tredjestater stilles krav om identitetsmerking ved tatovering eller mikrochip, samt rabiesvaksinasjon og undersøkelse for antistoffer (min. 0,5IE/ml). Antistoffundersøkelsen skal utføres tidligst 30 dager etter vaksinasjon og minimum tre måneder før innførsel til EU-området. Dyrene skal følges av en attest undertegnet av offentlig veterinær. Antistoffundersøkelsen behøver ikke gjentas om dyrene revaksineres regelmessig i henhold til vaksineprodusentens anvisning. Fristen på tre måneder gjelder ikke for dyr fra EU som gjeninnføres etter opphold i tredjestat og som hadde godkjent antistoffundersøkelse før utreise.

Sverige, Irland og UK kan kreve at dyr innført fra ikke-listeførte tredjestater via andre medlemsstater skal oppfylle de kravene som stilles til dyr fra medlemsstatene.

Hvis hund, katt eller ilder innføres direkte fra en ikke-listeført tredjestat, kan Sverige, Irland og UK sette dyrene i karantene etter nasjonale bestemmelser som er meddelt Kommisjonen.

Annet

Rettsakten fastsetter at de nasjonale bestemmelsene som gjelder ved ikrafttredelse av forordningen, for reise med kjæledyr mellom San Marino, Vatikanet og Italia, Monaco og Frankrike, Andorra og Spania/Frankrike og mellom Norge og Sverige kan opprettholdes.

Medlemsstater som har spesielle bestemmelser med hensyn til bekjempelse av parasitter, kan i en overgangsperiode på 5 år opprettholde disse. Kommisjonen skal informeres om nasjonalt sykdomsbilde, og behovet for tilleggsgarantier må begrunnes. Kommisjonen skal sende alle medlemsstatene melding om slike tilleggsgarantier.

Reisedokument for dyr fra ikke-listeførte tredjestater skal utformes av en komité nedsatt av Kommisjonen.

Virvelløse dyr, akvariefisk og andre dyr nevnt under punkt B

Forflytning innen EU av kjæledyr av artene nevnt under punkt B kan ikke begrenses ut fra hensyn til rabies. Om nødvendig kan det stilles krav om helsesertifikat med hensyn til andre sykdommer, samt fastsettes begrensninger for hvor mange dyr som kan medbringes.

Betingelser for innførsel av de nevnte dyrearter fra ikke listeførte tredjestater skal utformes av en komité nedsatt av Kommisjonen.

Grensekontroll

Kjæledyr som innføres fra ikke-listeførte tredjestater, skal kontrolleres av kompetent myndighet. Medlemsstatene skal utpeke ansvarlig kontrollmyndighet, listeføre grensestasjoner hvor innførsel kan skje og meddele dette til Kommisjonen.

Dersom dyrene ikke tilfredsstiller de krav som forordningen stiller, kan dyrene returneres, isoleres inntil nødvendig dokumentasjon foreligger, eller avlives uten økonomisk kompensasjon.

Kommersiell innførsel (artikkel 10 og artikkel 16 i direktiv 92/65/EØF)

Det stilles samme krav til ID-merking, rabiesvaksinasjon og antistofftesting ved handel med hund, katt og ilder innenfor EU, som ved ikke-kommersiell forflytning av slike dyr innenfor EU. Videre forpliktes landene til ikke å tillate import av hund, katt og ilder fra tredjestater på lempeligere vilkår enn de som gjelder ved ikke-kommersiell innførsel.

Hund, katt og ilder som er gjenstand for handel/import, skal følges av helsesertifikat (ikke pass) som dokumenterer dyrets vaksinasjons- og antistoffstatus med hensyn til rabies. I sertifikatet må det også bekreftes at dyret i løpet av de siste 24 timer før avsendelse har blitt undersøkt av en autorisert veterinær og funnet klinisk friskt og i stand til å tåle transporten til mottakerstedet.

Merknader

Rettsakten er gjennomført på nasjonalt grunnlag ved forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr og gjort gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0592 Kommisjonsforordning (EF) nr. 592/2004 av 30. mars 2004 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 når det gjelder listen over land og områder

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter nytt vedlegg B til forordning (EF) nr. 998/2003 (kjæledyrforordningen) med liste over land og områder. Den nye listen erstatter den opprinnelige listen.

Merknader

Rettsakten er gjennomført på nasjonalt grunnlag gjennom forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr, som også gjennomfører hovedforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0745 Kommisjonsforordning (EF) nr. 745/2004 av 16. april 2004 om fastsettelse av tiltakene med hensyn til import av produkter av animalsk opprinnelse til eget forbruk

Sammendrag av innholdet

Rettsakten erstatter vedtak 2002/995/EF, som er et sikkerhetsvedtak og dermed skal ha tidsbegrenset gyldighet. Det hadde bakgrunn i dyrehelsesituasjonen rundt i verden, den økende persontrafikken og erfaring med at animalske produkter medbrakt av reisende kan føre til utbrudd av alvorlige dyresykdommer. Det la strenge restriksjoner på hva reisende kan ta med seg eller hva privatpersoner kan motta i postpakker av kjøtt, kjøttprodukter, melk og melkeprodukter. Erfaringen ut fra praktiseringen av sikkerhetsvedtaket tilsier at det nå bør fastsettes permanente regler.

Det settes krav om at det som reisende tar med seg av kjøtt, kjøttprodukter, melk og melkeprodukter, i likhet med kommersiell import av slike produkter, må komme fra godkjent land/område og virksomhet, og det må følge med tilsvarende sertifikater/dokumenter som kreves ved kommersiell import. Ved ankomst til en medlemsstat skal produktene underkastes veterinær grensekontroll. Forordningen gjelder ikke forsendelser fra Andorra, Norge og San Marino. For å gi informasjon til de reisende, skal det opplyses om dette unntaket i alt relevant informasjonsmateriale.

Det er unntak fra kravet om veterinær grensekontroll når det gjelder tørrmelk til barn, barnemat og spesiell medisinsk diettmat forutsatt at produktene ikke krever oppbevaring i kjøleskap før åpning av pakningen, at de er pakket i originalemballasje og at det er ubrutte pakninger. Det er også unntak for kjøtt, kjøttprodukter, melk og melkeprodukter fra Færøyene, Grønland, Island, Liechtenstein og Sveits for mengder som ikke overstiger 5 kg.

Medlemsstatene pålegges å gi omfattende informasjon til reisende om bestemmelsene, og det skal settes opp plakater på grenseoverganger, på flyplasser og i havner. Det er fastsatt hvordan plakatene skal utformes. Også selskaper som frakter passasjerer, pålegges plikt til å informere om bestemmelsene. Kompetent myndighet skal sørge for kontroll med at bestemmelsene følges. Kontrollene skal utføres sammen med havne- og lufthavnmyndigheter og myndigheter som har ansvaret ved andre innfartssteder. Varer som forsøkes tatt inn i strid med bestemmelsene, skal destrueres.

Medlemsstatene skal sende rapport til Kommisjonen hvert år om hvordan forordningen er gjennomført i den enkelte medlemsstat. Vedlegg IV til rettsakten gir mal for rapporten.

Merknader

Rettsakten krever gjennomføring som egen forskrift og oppheving av forskrift 30. desember 2002 nr. 1842 om særskilte beskyttelsestiltak ved privat innførsel av kjøtt, kjøttprodukter, melk og melkeprodukter fra land utenfor EØS-området.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1471 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1471/2004 av 18. august 2004 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 når det gjelder import av hjorteprodukter fra Canada og USA

Sammendrag av innholdet

Rettsakten har bestemmelser som skal oppfylles for at det skal kunne importeres hjorteprodukter fra Canada og USA. Bakgrunnen for rettsakten er en uttalelse fra ”Scientific Steering Committee” som anbefaler tiltak for beskyttelse av dyre- og folkehelsen pga. chronic wasting disease (CWD) hos amerikanske og kanadiske hjortedyr (sykdommen finnes bare hos hjort i Canada og USA og har derfor ikke en norsk betegnelse). For å kunne importere, må det være en tilføyelse i helsesertifikatet som godtgjør at det ikke er innvoller og ryggmarg med. Dyrene som produktene stammer fra, skal være undersøkt for CWD med negativt resultat. Det skal heller ikke ha forekommet noe tilfelle av CWD i besetningen eller området dyrene kommer fra.

Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 19. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt at den gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1993 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1993/2004 av 19. november 2004 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 når det gjelder Portugal

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg XI til forordning (EF) nr. 999/2001 slik at det ikke lenger er særskilte regler for Portugal når det gjelder listen over vev som anses som spesifisert risikomateriale. Videre medfører endringen at Portugal ikke lenger kan unnta virvelsøyle fra dyr under 30 måneder som SRM (spesifisert risikomateriale). Rettsakten opphever også vedtak 2001/376/EF som fastsetter særskilte beskyttelsestiltak som følge av BSE (bovin spongiform encefalopati) i Portugal. I tillegg oppheves en rekke vedtak som fastsetter dato for når eksport av visse produkter fra Portugal kan skje. Bakgrunnen for endringene er at det har vært en nedgang i BSE-forekomsten i Portugal, samt at Portugal nå gjennomfører tiltak i samsvar med forordning (EF) nr. 999/2001 tilfredsstillende; det er derfor ikke lenger behov for særskilte regler for Portugal.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt opphevelse av forskrift 1. mars 1999 nr. 276 om særskilte beskyttelsestiltak som er nødvendige på grunn av bovin spongiform encefalopati (BSE) i Portugal.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel II Fôrvarer

32004 L 0116 Kommisjonsdirektiv 2004/116/EF av 23. desember 2004 om endring av vedlegget til rådsdirektiv 82/471/EØF til å omfatte Candida guilliermondii

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder godkjenning av et restprodukt fra produksjon av sitronsyre. Syren fremstilles ved fermentering av melasse med gjærsoppen Candida guilliermondii. Restproduktet består av døde celler, har et tørrstoffinnhold på min. 16% og skal brukes som fôr til slaktegris. Godkjenningen medfører endring i vedlegget til rådsdirektiv 82/471/EØF. Dette direktivet omhandler proteinholdige gjæringsprodukter, aminosyrer, proteinerstatninger m.v. Direktiv 82/471/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr.1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 2148 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2148/2004 av 16. desember 2004 om henholdsvis varig og foreløpig godkjenning av visse tilsetningsstoffer og godkjenning av ny bruk av et tilsetningsstoff som allerede er godkjent til bruk i fôr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir varig eller midlertidig godkjenning av fem typer tilsetningsstoffer. Det er sendt søknad om godkjenning før forordning (EF) nr. 1831/2003, som er den nye hovedforordningen på området, trådte i kraft i EU 18. oktober 2004. Dokumentasjon som er lagt fram har vist at kravene i tidligere direktiv 70/524/EØF for godkjenning er oppfylt for samtlige. Rettsakten gjelder:

  1. Clinoptilolit av vulkansk opprinnelse (E 567), som har hatt midlertidig godkjenning som tilsetningsstoff i gruppen ”bindemidler, antiklumpemidler og koaguleringsmidler”, gis varig godkjenning for bruk i fôr til gris, kaniner og fjørfe.
  2. De tre mikroorganismepreparatene Bacillus licheniformis og Bacilllus subtilis i forholdet 1:1 som E 1700, Saccharomyces cerevisiae (E 1702) og Enterococcus faecium og Lactobacillus rhamnosus (E 1706) gis varig godkjenning for bruk til avvent smågris, det første også til slaktegris. Tilsetningsstoffene har tidligere vært midlertidig godkjent.
  3. Mikroorganismepreparatet Kluyveromyces marxianus var. lactis K1 gis midlertidig godkjenning for bruk til melkeku fram til 20. desember 2008.
  4. Enzympreparatene endo-1,3(4)-beta-glucanase (E 1615), endo-1,4-beta-glucanase (E 1616) og endo-1,4-beta-xylanase (E 1617) gis varig godkjenning for bruk til slaktekyllling. Tilsetningsstoffene har tidligere vært midlertidig godkjent.
  5. En blanding av enzymene endo-1,3(4)-beta-glucanase og endo-1,4-beta-xylanase (30 eller E 1604) gis midlertidig godkjenning for bruk til avvent smågris og slakteender fram til 20. desember 2008. Dette er en utvidelse av gjeldende bruksområde.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel III Plantesanitære forhold

32004 D 0842 Kommisjonsvedtak 2004/842/EF av 1. desember 2004 om gjennomføringsbestemmelser om medlemsstatenes adgang til å tillate omsetning med frø av sorter som er søkt oppført på nasjonal sortsliste for jordbruksvekster eller grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir detaljbestemmelser om adgangen til å tillate omsetning av såvarer av sorter som det er søkt om opptak på nasjonale sortslister for, men som ennå ikke er endelig behandlet. Bakgrunnen for denne rettsakten finnes i hoveddirektivene om omsetning av såvarer (direktivene 66/401/EØF, 66/402/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF) som blant annet gir en generell bestemmelse om adgangen til å gi slike tillatelser. I henhold til disse rettsaktene kan den enkelte medlemsstat gi denne type tillatelse til foredlere (for grønnsaksfrø) og produsenter (for alle typer frø) av frø av jordbruksvekster og grønnsaker.

I rettsakten beskrives blant annet nærmere til hvilke formål og på hvilke betingelser tillatelsene kan gis. Det gis videre bestemmelser om søknad, merking og kontroll, og om de mengder som tillates omsatt (gjelder jordbruksfrø).

I rettsakten presiseres at en tillatelse til omsetning for genmodifiserte sorter også forutsetter at det er gitt godkjenning av den genmodifiserte sorten i henhold til bestemmelser gitt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1829/2003.

I tillegg viser rettsakten til direktiv 2002/56/EF som gjelder handel med settepoteter.

Direktivene 66/401/EØF, 66/402/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF og 2002/57/EF er alle en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92 og EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0893 Kommisjonsvedtak 2004/893/EF av 20. desember 2004 om midlertidig omsetning av såkorn av arten Secale cereale som ikke oppfyller kravene i rådsdirektiv 66/402/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir med utgangspunkt i såkornsituasjonen i Latvia tillatelse til at medlemsstatene kan omsette såkorn av nærmere angitte sorter av Secale cereale (rug) med høyere innhold av skadegjøreren Claviceps purpurea (mjøldrøye) enn det rådsdirektiv 66/402/EØF fastsetter. Rettsakten har sin bakgrunn i vanskeligheter med å fremskaffe tilstrekkelige mengder såkorn som tilfredsstiller det maksimumskrav til innhold av mjøldrøye som er bestemt i rådsdirektiv 66/402/EØF. Rettsakten fastsetter en maksimumsgrense på 15 sklerotier eller fragmenter av sklerotier pr. 500 g, mens direktivet setter 3 sklerotier pr. 500 g som øvre grense. Rettsakten fastsetter også krav til særlig merking ved omsetning av slik såvare. Tillatelsen gjaldt til og med 30. november 2004.

Direktiv 66/402/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0894 Kommisjonsvedtak 2004/894/EF av 20. desember 2004 om midlertidig omsetning av såkorn av arten Triticum aestivum som ikke oppfyller kravene i rådsdirektiv 66/402/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir med utgangspunkt i såkornsituasjonen i Danmark tillatelse til at medlemsstatene kan omsette såkorn av nærmere angitte sorter av hvete (Triticum aestivum) med lavere spireevne (75 %) enn det direktiv 66/402/EØF fastsetter (85 %). Rettsakten har sin bakgrunn i vanskeligheter med å fremskaffe tilstrekkelige mengder frø med det minimumskrav til spireevne som er bestemt i rådsdirektiv 66/402/EØF. Rettsakten fastsetter også krav til særlig merking ved omsetning av slik såvare. Tillatelsen gjaldt til og med 30. november 2004.

Direktiv 66/402/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0005 Kommisjonsvedtak 2005/5/EF av 27. desember 2004 om ordningen med sammenlignende EU-prøver på og analyser av frø og formeringsmateriale av visse jord- og hagebruksvekster og vin etter rådsdirektivene 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 92/33/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF for årene 2005 til 2009

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder gjennomføring av sammenlignende prøver og analyser i medlemsstatene i perioden 2005-2009 av frøpartier, settepoteter og plante- og formeringsmateriale av diverse jord- og hagebruksvekster. Medlemsstatene deltar med frø m.v. av de arter som normalt produseres og omsettes i det enkelte land. Rettsakten fastsetter budsjett, ansvarlig prøvingsinstans og egenskaper som det skal analyseres for ved prøvene.

Direktivene 66/401/EØF, 66/402/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF og 2002/57/EF er alle en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92 og EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XII Næringsmidler

32005 L 0004 Kommisjonsdirektiv 2005/4/EF av 19. januar 2005 om endring av direktiv 2001/22/EF om metoder for prøvetaking og analyser ved offentlig kontroll av nivåer av bly, kadmium, kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir retningslinjer for prøvetaking og analyse ved offentlig kontroll av nivåer av bly, kadmium, kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler. Forordning (EF) nr. 466/2001 gir grenseverdier for disse forbindelsene i en rekke næringsmidler og refererer til metodene for prøvetaking og analyse i direktiv 2001/22/EF som nå endres gjennom direktiv 2005/4/EF.

Formålet med rettsakten er å sikre at de laboratoriene som står for kontrollen, anvender analysemetoder med samme yteevne. I tillegg er det viktig at analyseresultatene rapporteres og fortolkes likt for å bidra til ensartet håndhevelse i hele EØS-området. Derfor er det nødvendig å inkludere ny informasjon om analyse av forurensende stoffer i næringsmidler, først og fremst om måleusikkerhet.

Merknader

Norge har ikke hatt innvendinger mot rettsakten under utarbeidelsen i EU-kommisjonens arbeidsgruppe eller i Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen. Rettsakten er tilfredsstillende etter norsk syn og vil være svært nyttig ved utøvelse av tilsyn og kartlegging på dette området. Noen nordiske land har hatt mindre kommentarer av teknisk art underveis i arbeidet med rettsakten.

Rettsakten krever regelverksendring ved at direktivet innlemmes i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32005 L 0005 Kommisjonsdirektiv 2005/5/EF av 26. januar 2005 om endring av direktiv 2002/26/EF om prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll av nivåer av okratoksin A i visse næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2005/5/EF innebærer et tillegg til og noen endringer i beskrivelse av prøvetakingsmetoder og analysemetoder for offentlig kontroll av okratoksin A i matvarer som tidligere er beskrevet i direktiv 2002/26/EF. Direktivet innfører prøvetakingsregler også for følgende matvarer:

Brente kaffebønner, malt brent kaffe, pulverkaffe, vin og druejuice.

Merknader

Direktiv 2002/26/EF er implementert i Forskrift nr. 1028 av 27 september 2002 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Norge har ikke spesielle regler for matvarene som direktiv 2005/5/EF innfører. Ved gjennomføring av foreliggende direktiv må forskriften endres.

Norske myndigheter må sende ut informasjon om innholdet i direktivet til berørte og det må lages en norsk veileder for prøvetaking og analyse med hensyn til okratoksin A.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32005 L 0010 Kommisjonsdirektiv 2005/10/EF av 4. februar 2005 om prøvetakings- og analysemetoder ved offentlig kontroll av nivåer av benzo(a)pyren i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir retningslinjer for prøvetaking og analyse ved offentlig kontroll av nivåer av benzo(a)pyren i næringsmidler. Kommisjonsforordning (EF) nr. 208/2005 endrer forordning (EF) nr. 466/2001 og gir grenseverdier for PAH-forbindelsen benzo(a)pyren i en rekke næringsmidler. Denne nye kommisjonsforordningen refererer til metodene for prøvetaking og analyse i direktiv 2005/10/EF.

Formålet med rettsakten er å sikre at de laboratoriene som står for kontrollen, anvender analysemetoder med samme yteevne. I tillegg er det viktig at analyseresultatene rapporteres og fortolkes likt for å bidra til ensartet håndhevelse i hele EØS-området.

Offentlig kontroll av benzo(a)pyren i næringsmidler skal følge de kravene som er oppført i rettsaktens ulike vedlegg. Vedleggene omhandler definisjoner, prøvetakingsplaner, tolking av prøveresultater og veiledning for laboratoriet ved analyse av benzo(a)pyren.

Merknader

Norge har i dag en nasjonal forskrift med grenseverdi for benzo(a)pyren i olivenrestolje (forskrift 10. september 2003 nr. 1158 om polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i olivenrestolje (pomace-olje)). Denne forskriften oppheves når kommisjonsforordning (EF) nr. 208/2005 i gjennomføres i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Norge har ingen nasjonale retningslinjer for prøvetaking av benzo(a)pyren i næringsmidler.Rettsakten krever regelverksendring ved at direktivet innlemmes i forskrift 27.september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 1935 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1935/2004 av 27. oktober 2004 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Ny rammeforordning innebærer en rekke endringer sammenliknet med det tidligere rammedirektiv 89/109/EØF om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler. Ved ikrafttredelse av denne rammeforordningen, vil rammedirektivet bli opphevet.

Forordningen viderefører glass-gaffelsymbol som et alternativ til å angi at produktet er egnet for kontakt med næringsmidler og opphever følgelig direktiv 80/590/EØF som introduserer symbolet som angir at materialer og gjenstander er egnet for kontakt med næringsmidler.

Ny rammeforordning for materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler viderefører viktige elementer i eksisterende regelverk så som:

• Generelle bestemmelser om at produktene ikke skal utgjøre en helsefare eller endre næringsmidlene på en uakseptabel måte

• Prinsippet om positiv merking

• Krav om skriftlige erklæringer

• Sikkerhetsklausul – som innebærer at produkter kan trekkes fra markedet uansett om de oppfyller alle bestemmelser i forordningen hvis myndighetene kan vise til dokumentert helsefare

Viktigste endringer i rammeforordning for materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler, sett i forhold til direktiv 89/109/EØF:

• Hjemmel for regulering av nye materialer. En liste over materialer som kan underlegges spesifikke reguleringer er listet i forordningens vedlegg I

• Tar høyde for teknologisk utvikling – regulering av aktive og intelligente materialer

• Prosedyrer for autorisering av stoffer og prosesser

• Krav til sporbarhet

• Dokumentasjonskrav

• Det skal etableres et referanselaboratorium i EU, samt nasjonale referanselaboratorier i samsvar med forslaget til kontrollforordning for mat og fôr

Merknader

Gjeldende regelverk er forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler 21. desember 1993 nr. 1381 (matemballasjeforskriften). Forskriften er harmonisert med EUs regelverk. Rettsakten krever endring i forskrift.

For stoffer som ikke er godkjent stiller rammeforordningen opp visse søknads­prosedyrer i artikkel 8-11. Kompetent nasjonal myndighet er Mattilsynet. Søknader med dokumentasjon skal sendes til EFSA for vurdering. Mattilsynet skal ta imot søknaden og har et ansvar for å videresende dette til EFSA.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32005 R 0037 Kommisjonsforordning (EF) nr. 37/2005 av 12. januar 2004 om krav til temperaturkontroll i forbindelse med transport, oppbevaring og lagring av dypfryste næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Bestemmelser om dypfryste næringsmidler og temperaturkontroll ved lagring og transport av slike, er gitt i rådsdirektiv 89/108/EØF (dypfrysningsdirektivet) og i kommisjonsdirektiv 92/1/EØF (krav til temperaturmålinger), som begge er implementert i forskrift 12. november 1997 nr. 1239 om næringsmiddelhygiene (hygieneforskriften).

Kommisjonen la i juni 2003 frem et utkast til endringer i 92/1/EØF der det ble foreslått at kontroll av temperatur skjer i henhold til standardene:

EN12830, 13485 og 13486:

• Temperaturmålere for transport, lagring og distribusjon av kjølt, frossen, dypfryst/hurtigfryst mat og iskrem (prøving, ytelse og egnethet)

• Termometre for måling av luft- og produkttemperatur under transport, lagring og distribusjon av avkjølt, frossen, dypfrossen/hurtigfrossen mat og iskrem (prøver, funksjon, egnethet)

• Temperaturregistratorer og termometre for transport, lagring og distribusjon av avkjølt, frossen, dypfrossen/hurtigfrossen mat og iskrem (periodisk verifisering).

Standardene beskriver tekniske og funksjonelle krav til luftmålere bestående av selve måleenhetene og sensorene og spesifiserer testmetoder for å kunne etablere sanne verdier ved måling av temperatur.

Kravet er rettet mot konstruksjon og tilvirkning av slikt utstyr, og til anskaffelse og til periodisk vedlikehold, som er de materielle forpliktelsene for virksomheter omfattet av matlovgivningen.

Kommisjonens begrunnelse for å vedta slike regler, er

1. Behovet for sikre bedre harmonisering av bestemmelsene om temperaturkontroll generelt

  1. Gi forbrukerne bedre beskyttelse med hensyn til produksjon, lagring, omsetning og markedsføring av dypfryste næringsmidler.

Kommisjonens forslag til forordning ble behandlet i SANCO D2 arbeidsgruppen for generell næringsmiddelhygiene henholdsvis 20.6.2003 og 19.1.2004. Kommisjonens første forslag var at bestemmelsene kun skulle gjelde transport, men er i endelig versjon endret til å gjelde all temperaturovervåking i henhold til rådsdirektiv 89/108/EØF, også transport på jernbane.

I arbeidsgruppen har medlemslandene gjennomgående gitt uttrykk for støtte til forslaget. Kommentarene har i det vesentlige dreid seg om at kravet i utgangspunktet kun bør gjelde nytt utstyr, og at det settes en rimelig overgangstid for utstyr som allerede er i bruk. Dette har Kommisjonen tatt hensyn til og fastsatt at utstyr som er i bruk, kan benyttes frem til utgangen av 2009.

Merknader

Gjeldende regelverk på området er forskrift 12. november 1997 nr. 1239 om næringsmiddelhygiene § 39.Forskriften vil måtte endres ved gjennomføring av forordning (EF) nr. 37/2005.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32005 R 0078 Kommisjonsforordning (EF) nr. 78/2005 av 19. januar 2005 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 når det gjelder tungmetaller

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjør endringer i grenseverdiene for tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv.

For bly er endringene følgende:

• Sardinops (Sardinops sp. ) legges til listen over fiskearter som har en grenseverdi på 0,4 mg/kg. (Den generelle grensen for bly i fisk er 0,2 mg/kg).

• Man unntar innmat fra hode og thorax på hummer og andre lignende store krepsdyr fra regelverket. Fra før av er brunmat fra krabbe unntatt.

For kadmium er endringene følgende:

• Ansjos ( Engraulis species), stripet pelamide (Sarda sarda), sardinops (sardinops sp. ), tunfisk (Thunnus sp., Euthunnus sp., Katsuwonus sp.) og wedge sole ( Dicologlossa cuneata) legges til listen over fiskearter som har en grenseverdi på 0,10 mg/kg. (Den generelle grensen for kadmium i fisk er 0,05 mg/kg).

• Sverdfisk ( Xiphias gladius) får en egen, høyere grenseverdi på 0,30 mg/kg.

For kvikksølv er endringene følgende:

• det spesifiseres at grenseverdien for kvikksølv gjelder fiskekjøttmuskel, i tillegg til eksisterende lovtekst som gjelder fiskerprodukter.

• Emperor ( Hoplostethus sp.), grenadier ( Coryphaenoides rupestris), glassvar (Lepidorhombus sp.), mullet ( Mullus sp.) poor cod ( Tricopterus minutes) og seabream pandora (Pagellus sp.) legges til listen over fiskearter som har en grenseverdi på 1,0 mg/kg (den generelle grensen er på 0,5 mg/kg). Til den samme listen legges også flere arter av tunfisk.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32005 R 0123 Kommisjonsforordning (EF) nr. 123/2005 av 26. januar 2005 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 om fastsettelse av grenseverdier for okratoksin A i visse næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Forordning (EF) nr. 123/2005 innebærer et tillegg til og noen endringer i den konsoliderte forordning (EF) nr. 466/2001, som har til formål å gi en bedre oversikt over de bestemmelser som gjelder for mykotoksiner og forurensende stoffer i næringsmidler.

Endringen som foreliggende rettsakt medfører er følgende:

Det er innført grenseverdier for mykotoksinet okratoksin A i følgende matvarer i tillegg:

Brente kaffebønner og malt brent kaffe 5,0 mikrogram per kilo. For pulverkaffe 10 mikrogram per kilo. For vin (rød, hvit, rosé og andre viner og/eller druemostbaserte drikker), druejuice, druejuiceingredienser i andre drikkevarer, inklusive druenektar, og rekonstituert druekonsentrat for direkte konsum, 2,0 mikrogram per kilo.

Merknader

Forordning (EF) nr. 466/2001 er implementert i Forskrift nr 1028 av 27. september 2001 om forurensende stoffer i næringsmidler. Norge har ingen spesielle regler for disse tilleggmatvarene som foreliggende forordning omfatter.

Foreliggende rettsakt krever endringer mht. mykotoksiner i Forskrift nr 1028 av 27. september 2001, om forurensende stoffer i næringsmidler.

Kontrollen med okratoksin A i Mattilsynet må utvides til også å gjelde brente kaffebønner, malt brent kaffe, pulverkaffe, vin (rød, hvit, rosé og andre viner og/eller druemostbaserte drikker), druejuice, druejuiceingredienser i andre drikkevarer, inklusive druenektar, og rekonstituert druekonsentrat for direkte konsum. Kontrollen med okratoksin A vil bli mer kostnadskrevende fordi flere varer skal kontrolleres og analyseres av Mattilsynet. Dette vil bli dekket inn over Mattilsynets ordinære budsjett.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32005 H 0108 Kommisjonsrekommandasjon 2005/108/EF av 4. februar 2005 om videre undersøkelser av nivåer av polysykliske aromatiske hydrokarboner i visse typer mat

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en anbefaling til medlemslandene om å undersøke nivåene av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i visse typer næringsmidler. Forordning (EF) nr. 466/2001 fastsetter grenseverdier for PAH-forbindelsen benzo(a)pyren i ulike næringsmidler. Disse grenseverdiene vil også bli gjeldende i Norge gjennom forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Grenseverdiene skal vurderes på nytt i 2007, og til da er det nødvendig å framskaffe mer kunnskap om PAH i mat. EUs vitenskapskomité for mat (SCF, nå EFSA) konkluderte i en rapport fra 2002 med at en rekke PAH-forbindelser er gentoksiske karsinogener. I lys av dette bør nivåene av disse stoffene i mat være så lave som mulig. Komiteen vurderte videre benzo(a)pyren til å være en egnet markørforbindelse for forekomsten og effekten av PAH i mat. Mer kunnskap om mengdeforholdet mellom de ulike PAH-forbindelsene er nødvendig for å kunne vurdere om benzo(a)pyren i framtiden fortsatt vil være egnet som indikatorforbindelse.

PAH kan være en såkalt prosessframkalt forurensning og dannes i mat som følge av oppvarming, røyking og tørking. Derfor er det også viktig med mer informasjon om produksjonsmetodene for de matvarene hvor det påvises PAH. EU-kommisjonen ber medlemslandene undersøke metodene som benyttes i industrien og rapportere dette sammen med informasjon om hva som gjøres for å finne alternative, mindre forurensende metoder.

EU-kommisjonen ber også om ny informasjon om kilder til PAH som miljøforurensning.

Merknader

Grenseverdier for PAH i mat må fastsettes i Norge i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler som følge av endringer i forordning EF/466/2001. Nasjonalt regelverk på området er forskrift 10. september 2003 nr. 1158 om polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i olivenrestolje (pomace-olje).

Foreliggende rettsakt er en ikke-bindende anbefaling og medfører ikke behov for regelverksendring.

Dersom Norge velger å følge anbefalingen, vil Mattilsynet måtte gjennomføre et kartleggingsprosjekt i 2005 og/eller 2006. Kartlegging vil medføre økonomiske konsekvenser, først og fremst i form av analysekostnader.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XIII Legemidler

32004 R 2232 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2232/ 2004 av 23. desember 2004 om endring av vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om framgangsmåten i Felleskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rettsakten supplerer/endrer vedlegg I, II og III til forordning (EØF) nr. 2377/1990 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Progestagenet altrenogest er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer med fastsatt MRL (maximum residue limit = maksimumsgrense for restmengder).

Beklometasondipropionat er tilført vedlegg II som omfatter liste over stoffer som ikke trenger MRL. Stoffet kan brukes ved behandling av hest, men kun ved inhalasjon.

Kloprostenol og r-kloprostenol som står i vedlegg II, for storfe, svin og hest skal nå også omfatte geit.

Sorbitansesquioleat er tilført vedlegg II.

Toltrazuril er tilført vedlegg III som omfatter liste over stoffer med midlertidige grenseverdier. Stoffet kan brukes ved behandling av kylling, kalkun og svin, men kan med dette også brukes til behandling av storfe unntatt melkeproduserende kyr.

Merknader

Gjeldende norske regler på området: Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse har gjennomført rammeforordning (EØF) nr. 2377/1990 og senere endringer til denne i norsk rett.

Status for de aktuelle stoffene i Norge pr 17.01.05 er: Altrenogest: Ingen preparater har MT (markedsføringstillatelse) til dyr. Brukes noe på godkjenningsfritak til hest og gris.

Beklometasondipropionat: Ingen preparater har MT til dyr.

Kloprostenol: Ett preparat har MT til storfe, gris og hest.

R-kloprostenol: Ingen preparater har MT til dyr.

Sorbitansesquioleat: Hjelpestoff, kan finnes i veterinærpreparater.

Toltrazuril: Ett preparat har MT til gris. Brukes i tillegg " off label" til lam

Rettsakten krever endring i forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32005 R 0075 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2005/75 av 18. januar 2005 om endring av vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rettsakten supplerer/endrer vedlegg I, II og III til forordning (EØF) nr. 2377/1990 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Moxidectin som står i vedlegg I, som omfatter liste over stoffer med fastsatt MRL, skal nå også omfatte melk fra sau.

Lineært alkylbenzensulfonsyre med alkylkjedelengder på C9 til C13, som inneholder mindre enn 2,5 % av kjeder som er lenger enn C13 og som står i vedlegg II (omfatter liste over stoffer som ikke trenger MRL) skal nå også omfatte sau, men kun til utvortes bruk. Acetylisovaleryltylosin er tilført vedlegg III som omfatter liste over stoffer med midlertidige grenseverdier. Stoffet kan brukes ved behandling av kylling, unntatt dyr som produserer egg til humant konsum.

Merknader

Gjeldende regelverk, Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, har gjennomført rammeforordning (EØF) nr. 2377/1990 og senere endringer til denne i norsk rett.

Status for de aktuelle stoffene i Norge pr 9.2.05 er:

Moksidektin: Ingen preparater med moksidektin har MT (markedsføringstillatelse) i Norge nå. Lineært alkylbenzensulfonsyre med alkylkjedelengder på C9 til C13, som inneholder mindre enn 2,5 % av kjeder som er lenger enn C13: Ingen preparater med MT.

Acetylisovaleryltylosin: Ett preparat til gris har MT i Norge (felleseuropeisk sentral prosedyre).

Rettsakten krever endring i forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XVI Kosmetikk

32005 L 0009 Kommisjonsdirektiv 2005/9/EF av 28. januar 2005 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner et nytt UV-filter til bruk i kosmetiske produkter. Det dreier seg om den kjemiske forbindelsen ”Benzoic acid, 2-(4-(diethylamino)-2-hydroxybenzoyl)-, hexylester ” (CAS No 302776-68-7) (COLIPA S83) INCI: Diethylamino Hydroxybenzoyl Hexyl Benzoate ;

Godkjenningen er uten tidsbegrensning. Filteret føres inn på vedlegg VII til EUs kosmetikkdirektiv (76/768/EØF) som er en positiv-liste for denne typen ingredienser. Det er bare de filtre som er nevnt på denne listen som er tillatt å anvende som middel til å skjerme mot skadelig UV stråling for å beskytte forbrukerne.

Merknader

EUs vitenskapskomité SCCNFP, som hadde som oppgave å utføre sikkerhetsvurderinger også på kosmetikkområdet, la frem en uttalelse 20. oktober 2003. SCCNFP konkluderte med at stoffet er trygt i bruk.

Mattilsynet har ikke hatt innvendinger mot denne sikkerhetsvurderingen og har ikke gitt uttrykk for reservasjoner i EUs arbeidsgruppe.

Ved Mattilsynets brev til Kommisjonen 8. juni 2004 sluttet Norge seg til den reguleringen som nå er vedtatt.

Rettsakten krever endring i Generell forskrift nr. 871 av 26. oktober 1995 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter (kosmetikkforskriften).

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XVIII Informasjonsteknologi, telekommunikasjoner og databehandling

32005 D 0053 Kommisjonsvedtak 2005/53/EF av 25. januar 2005 om spesielle sikkerhetskrav til maritimt radioutstyr som anvender det automatiske identifikasjonssystemet (AIS)

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 2005/53/EF innfører spesielle sikkerhetskrav for maritimt radioutstyr som anvender det automatiske identifikasjonssystemet, AIS. Det utvider et tidligere kommisjonsvedtak, 2003/213/EF, til også å omfatte utstyr på landstasjoner og ikke bare utstyr fast montert om bord i skip. Det opprinnelige kommisjonsvedtaket gjelder for skip som ikke er omfattet av SOLAS-avtalen (internasjonal avtale om Safety Of Life At Sea). Det skal sikre at slike skip kan anvende AIS for at de kan navigere sikrere, spesielt i nødssituasjoner og under dårlige værforhold. Videre skal det sikre at utstyret vil fungere korrekt sammen med AIS-utstyr som anvendes av skip som er omfattet av SOLAS-avtalen. AIS sender automatisk skipets identifikasjon og posisjon til andre skip og landstasjoner. Samtidig mottas den tilsvarende informasjon fra andre skip. Det sikres dermed at utstyr på alle landstasjoner vil fungere korrekt sammen med utstyr om bord på skip som deltar i AIS, uavhengig av om skipet er omfattet av SOLAS-avtalen eller ikke.
Kommisjonsvedtaket trer i kraft i EU fra 26. juli 2005 og opphever samtidig kommisjonsvedtak 2003/213/EF.

Merknader

Forskrift om produksjon, merking og omsetning av skipsutstyr, som implementerer skipsutstyrsdirektivet, 1996/98/EF, i Norge, gjelder kun skip som omfattes av SOLAS-avtalen. Maritimt radioutstyr som kommisjonsvedtaket gjelder, er omfattet av forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr som gjør direktiv 1999/5/EF om radio- og teleterminalutstyr rettskraftig i Norge. Vedtaket er gjennomført i nevnte forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Sjøfartsdirektoratet har gitt sin tilslutning til vedtaket.
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Samferdselsdepartementet, ved Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet, er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg IV Energi

32001 L 0077 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/77/EF av 10. september 2001 om fremme av elektrisitet fra fornybare energikilder i det indre elektrisitetsmarked

Sammendrag av innholdet

Direktivets overordnede mål er å øke bruken av elektrisitet fra fornybare kilder i EU. Fornybar energi inkluderer i henhold til direktivet alle nye fornybare energikilder og vannkraft. Direktivet gjenspeiler at EU har ønsket å legge opp til rammer for videre satsing på økt produksjon og forbruk av fornybar energi.

EU-landene har et mål om at fornybare kilder skal dekke 12 % av samlet energikonsum i 2010. Det er i den sammenheng anslått at fornybare kilder må stå for om lag 22 % av elproduksjonen mot 13,9 % i dag. Bakgrunnen for målene er i stor grad EUs Kyoto-forpliktelse.

I et vedlegg til direktivet er det satt referanseverdier for indikative mål for hvert medlemsland i forhold til anvendelse av elektrisitet fra fornybare kilder. Medlemslandene skal innen et år etter at direktivet har trådt i kraft, rapportere til Kommisjonen om nasjonale mål for økningen i bruk av fornybare energikilder de neste 10 årene. Rapportene skal oppdateres hvert 5. år. De nasjonale målene er indikative, men dersom oppnådde resultater ikke samsvarer med disse, kan innføring av bindende mål senere bli aktuelt.

Elektrisitet fra anlegg som benytter fornybar energi, skal utstyres med en opprinnelsesgaranti som viser elektrisitetens fornybare opprinnelse. Myndighetene skal peke ut en eller flere aktører, som selv ikke driver produksjons- eller distribusjonsvirksomhet, til å overvåke utstedelsen av opprinnelsesgarantiene. Opprinnelsesgarantiene er ikke det samme som såkalte "grønne sertifikater" som en del land har innført.

Det legges i første omgang ikke opp til harmonisering på EU-nivå av ulike nasjonale støtteordninger, eller et felles sertifikatmarked. Kommisjonen forbeholder seg imidlertid rett til å foreslå harmoniserte regler på et senere tidspunkt. Direktivet legger opp til at elektrisitet fra fornybare kilder under visse forutsetninger skal kunne gis prioritert nettilgang.

Merknader

Direktivet er hjemlet i artikkel 175 i EU-traktaten. Denne artikkelen legger grunnlaget for EUs miljøpolitikk. Direktiver med et slikt utgangspunkt er generelt sett EØS-relevante. Det vises til St. meld nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv. og innstilling S.nr. 167 (2002-2003). I innstillingen sies det: ”Komiteen ser på EUs direktiv om fremme av elektrisitet basert på fornybare energikilder i det indre elektrisitetsmarkeder, som ble vedtatt 27. november 2001, som en viktig drivkraft for økt satsing på fornybar energi i Europa. I direktivet er det satt som mål at produksjon av fornybar elektrisitet skal øke fra 13,9 i 1997 til 22,1% i 2010 for EU-landene samlet sett. Direktivet åpner for bilateral sertifikathandel for å oppfylle nasjonale målsettinger om forbruk av fornybar energi. Komiteen peker på at norsk tilslutning til direktivet er en grunnleggende forutsetning for norsk deltakelse i et internasjonalt sertifikatmarked. Dette er også nødvendig for at norske aktører skal kunne finansiere utbyggingsprosjekter gjennom internasjonal sertifikathandel.”

Direktivet er gjennomført med hjemmel i energiloven.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har vært på høring til Norsk Hydro, Statkraft SF, ENFO, Statnett SF, NVE og Landssamanslutninga av vasskraftkommuner. Høringsinstansene er av den oppfatning at direktivet bør innlemmes i EØS-avtalen. Direktivet har vært behandlet i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester

32004 D 0535 Kommisjonsvedtak 2004/535/EF av 14. mai 2004 om tilstrekkelig vern av personopplysninger som finnes i registre over flypassasjer og som overføres til USAs toll- og grensekontrollmyndigheter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 95/46/EF (personverndirektivet) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 183/1999. I henhold til dette direktivet har Kommisjonen etter hvert truffet en rekke vedtak som alle er innlemmet i EØS-avtalen. Den 14. mai 2004 traff Kommisjonen vedtak 2004/535/EF om overføring av passasjeropplysninger til USA. Vedtaket fastslår at flyselskaper kan overføre visse typer passasjeropplysninger til USA i forbindelse med flyginger dit.

Merknader

Kort tid etter 11. september 2001 vedtok amerikanske myndigheter enkelte nye lover som innebærer at flyselskaper som flyr til USA, må gi de amerikanske toll- og immigrasjonsmyndighetene tilgang til passasjerlister og bookinginformasjon fra sine reservasjonssystemer. Opplysningene vil bl.a. bli sammenliknet med opplysninger i andre databaser før de reisende kommer inn i USA. Flyselskaper som ikke aksepterer amerikanske krav, risikerer å ikke få honorert trafikkrettigheter som er hjemlet i bilaterale luftfartsavtaler med USA.

Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) av 14. april 2000 nr. 31 gjennomførte direktiv 95/46/EF om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger (personverndirektivet). Loven regulerer blant annet adgangen til å overføre personopplysninger fra Norge til andre stater. Hovedregelen er at personopplysninger bare kan overføres til mottakere i stater som sikrer en forsvarlig behandling av opplysningene, jf. § 29 i loven. Direktivet gir Kommisjonen myndighet til å forhandle og inngå avtaler med stater utenfor EØS-området som i utgangspunktet ikke oppfyller kravene til behandling av personopplysninger. Vedtak 2004/535/EF om overføring av passasjeropplysninger til USA ble godkjent av Rådet 17. mai 2004.

Norge, representert ved Datatilsynet, deltar i det forberedende arbeidet i den komiteen som bistår Kommisjonen (artikkel 29-gruppen), og reserverte seg ikke mot rettsakten før vedtaket trådte i kraft i EU. Norge var da iflg. regelverket forpliktet til å gi tiltakene anvendelse samtidig med EU-landene, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 83/1999.

Norge har et nært samarbeid med EU og USA om tiltak mot internasjonal terrorisme, både i internasjonale fora og bilateralt. Avtalen mellom EU og USA om utveksling av passasjeropplysninger er inngått i forlengelsen av dette nære samarbeidet. Grunnleggende personvernprinsipp er at det ikke skal samles inn og lagres flere personopplysninger enn det som er nødvendig for et formål, at slike opplysninger ikke skal lagres lengre enn det som er nødvendig, at tilgangen til personopplysningene skal begrenses og at overføringen av personopplysninger skal stå i forhold til formålet. Artikkel 29-gruppen (en ekspertgruppe under Kommisjonen) påpekte personvernhensyn som etter deres syn ikke var helt ut ivaretatt i rettsakten, og disse hensyn ble tatt med i Kommisjonens videre behandling av saken. Kommisjonens forhandlere oppnådde vesentlige innrømmelser i forhold til kravene som opprinnelig ble fremsatt fra USAs side. Konsekvensene ved ikke å akseptere rettsakten ville være betydelige for EØS-samarbeidet, flyselskap og reisende til USA – uten at gevinster for personvernet av denne grunn ville kunne oppnås.

Beslutningen faller inn under nåværende § 6-1 i personopplysningsforskriften, og det er derfor ikke nødvendig å supplere personopplysningsloven eller forskriften i dette tilfellet.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonsvedtaket har vært forelagt Finansdepartementet, Justisdepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet. Ingen av departementene hadde merknader til Moderniseringsdepartementets fremstilling og vurdering av saken. Moderniseringsdepartementet har derfor gitt sin tilslutning.

32003 L 0098 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/98/EØF av 17. november 2003 om viderebruk av informasjon fra offentlige sektor

Sammendrag av innholdet

Direktivets formål er å sikre en minimumsharmonisering av nasjonale regler om viderebruk av offentlige dokumenter. Større intern likhet mellom de nasjonale reglene skal hindre at konkurransen på det indre markedet, særlig innen produkter og tjenester, blir svekket. Direktivet er et minimumsdirektiv og medlemslandene oppfordres til å gå lenger enn minimumsrammene dersom mulig, for å sikre best mulig viderebruk og verdiskaping basert på offentlig data.

Direktivet bygger på eksisterende offentlighetsregler i nasjonal rett, og det stiller ikke krav til at viderebruk av dokumenter skal tillates. Med viderebruk menes fysiske eller juridiske personers ikke-kommersielle eller kommersielle bruk av det offentliges dokumenter, til et annet formål enn det opprinnelige formålet dokumentene ble utarbeidet til. I utgangspunktet gjelder direktivet alle dokumenter det offentlige har i sin besittelse, men både visse type dokumenter og visse sektorer er i utgangspunktet unntatt, som FoU-, kulturinstitusjoner og allmennkringkastere. Det fremgår uttrykkelig av direktivet at det ikke berører tredjemenns immaterielle rettigheter eller reglene om personvern.

Direktivet inneholder blant annet saksbehandlingsregler som skal gjelde når viderebruk er tillatt, bl.a. regler om format, prinsipper om prising, forbud mot diskriminering og eksklusive avtaler. Direktivet innebærer at offentlige organer som opererer på kommersiell basis, må likestilles med private aktører når det gjelder tilgang til offentlige dokumenter.

Fristen for gjennomføring av direktivet er 1. juli 2005.

Merknader

En interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet avga sin rapport 30. august 2004. Arbeidsgruppens mandat gikk ut på å vurdere hvordan direktivet kan gjennomføres i norsk rett og å vurdere om det er ønskelig å gå lenger enn direktivet krever for å legge til rette for viderebruk og verdiskaping. Arbeidsgruppens flertall foreslo at direktivet i hovedsak gjennomføres gjennom endringer i offentlighetsloven. Et mindretall foreslo at direktivet i hovedsak gjennomføres i et eget regelsett (egen lov eller eget kapittel i offentlighetsloven). I tillegg foreslo arbeidsgruppen tiltak, både av rettslig og ikke-rettslig art, for å legge til rette for viderebruk som går ut over direktivets krav. Arbeidsgruppens rapport har vært på alminnelig høring og et flertall av høringsinstansene støtter hovedtrekkene i den gjennomføringsmodellen som flertallet i arbeidsgruppen har gått inn for. Regjeringen har besluttet å gjennomføre direktivet i ny offentlighetslov og oppfølgingen av NOU 2003: 30 ”Ny offentlighetslov”, og annet regelverk som gir allmennheten rett til innsyn. Det ble også besluttet å vurdere om enkelte institusjoner innen aktuelle områder som i utgangspunkt er utelatt fra direktivets virkeområde, likevel kan omfattes gjennom forskrift.

Som en følge av innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen, legges det til grunn at det er behov for følgende endringer i norsk rett:

  • Lovfesting av forbud mot diskriminering mellom ulike aktører når det gjelder viderebruk av offentlig informasjon
  • Lovfesting av forbud mot enerettsavtaler
  • Innføring av rett til å kreve kopi av dokument i alle eksisterende format og språkversjoner
  • Innføring av rett til å kreve elektronisk kopi dersom det er mulig og formålstjenlig
  • Innføring av plikt til å opplyse om hvem som er rettighetshaver når det blir gitt tilgang til informasjon som det knytter seg immaterielle rettigheter til
  • Innføring av et øvre pristak når det blir gitt tilgang til informasjon, som innebærer at inntektene til det offentlige ikke må overstige kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av dokumentene, samt en rimelig avkasting av investeringene
  • Det må fastsettes at eventuelle standardlisenser for viderebruk skal være tilgjengelige i digitalt format og at de skal kunne behandles elektronisk

Kommisjonen har nedsatt en arbeidsgruppe for å lette gjennomføringen i de enkelte medlemslandene. Norge deltar i gruppen.

Sakkyndige instansers merknader

Justisdepartementet har innlemmet det videre arbeidet med direktivet i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2003: 30 ”Ny offentlighetslov”. Forslag til nødvendige lovendringer som følger av direktivet vil således bli fremmet i samme proposisjon som forslag til ny offentlighetslov og bli en del av offentlighetsloven.

32004 R 0460 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 460/2004 av 10. mars 2004 om opprettelse av Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet (ENISA)

Sammendrag av innholdet

Bakgrunnen for forordningen er medlemslandenes økende behov for å fremme sikkerhet i nettverks- og informasjonssystemer. Byrået skal ha både en rådgivende og en koordinerende funksjon mot nasjonale kontaktpunkter. Byrået skal samle og analysere data om informasjonssikkerhet, og komme med innspill for å støtte Fellesskapet i utformingen av dets politikk på dette området. Byrået skal styrke både Fellesskapets og medlemslandenes evne til å håndtere utfordringer knyttet til nettverks- og informasjonssikkerhet. Det skal fremme samarbeid mellom ulike aktører innenfor nettverks- og informasjonssikkerhetsområdet både innenfor Fellesskapet og med tredjeland. Byrået skal spille en støttende rolle i arbeidet med å identifisere relevante standardiseringsbehov og med å fremme sikkerhetsstandarder og sertifiseringer.

Merknader

Byrået vil være åpent for deltakelse fra land som har avtaler med EU i den forstand at de har anvendt EUs lovgivning på området dekket av denne forordning. Lov om elektronisk kommunikasjon § 2-7 og 2-10 og ekomforskriften kapittel 8 gir rettsgrunnlag for å pålegge gjennomføring av sikringstiltak i elektroniske kommunikasjonsnett og – tjenester. Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste med forskrifter vil trolig være relevant for gjennomføring av tiltak som ligger i byråets mandat. Også lov om elektronisk signatur vil falle innenfor byråets arbeidsfelt.

ENISA har et styre med deltakelse fra hvert medlemsland, tre representanter fra EU-kommisjonen samt tre representanter uten stemmerett som skal representere følgende grupper:

a) informasjons- og kommunikasjonsteknologinæringen,

b) forbrukergrupper og

c) sakkyndige med akademisk utdanning innenfor nett- og informasjonssikkerhet.

Styrets hovedoppgaver vil bl.a. være å vedta budsjett og arbeidsprogram, fastsette prosedyreregler for byrået, samt å utnevne daglig leder. I samsvar med etablert praksis i andre EU-organer får ikke EFTA-statene stemmerett i styret i ENISA

Den daglige lederen skal nedsette en fast interessegruppe sammensatt av sakkyndige representanter for de berørte parter. Gruppen kan gi råd til den daglige leder om utførelsen av dennes oppgaver i henhold til forordningen.

ENISAs budsjett for 2005 er 6 800 000 euro. For 2006 til 2008 er de årlige kostnadene beregnet til 8 000 000 euro. Basert på EØS-avtalens artikkel 82 (1) a vil EØS/EFTA-landene til sammen gi et bidrag på 143 480 euro i 2005 og 168 800 euro per år i perioden 2006-2008. Av dette vil Norges bidrag være nær 95 prosent. Dette vil utgjøre ca 1 158 600 kroner for 2005 og ca 1 363 000 kroner per år i perioden 2006-2008 (basert på kurs 1 euro = 8,5 kroner).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Moderniseringsdepartementet, Post- og teletilsynet og Utenriksdepartementet er representert.

Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XIV Konkurranseregler

32005 R 0611 Kommisjonsforordning (EF) nr. 611/2005 av 20. april 2005 om endringer og forlengelse av kommisjonsforordning (EF) nr. 823/2000 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse kategorier av avtaler, beslutninger og samordnet praksis mellom linjekonsortier

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 823/2000 hjemler det ene av to gruppeunntak for maritim transport. Dette unntaket gjelder visse typer samarbeid innenfor såkalte konsortier. Et konsortium er et operativt samarbeid mellom rederier som driver internasjonal linjefart med transport av stykkgods. Endringsforordningen 611/2005 bringer den i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 1/2003.

Gruppeunntaket for konsortier utløp 25. april 2005, og Kommisjonen vedtok 20. april 2005 å forlenge unntaket i fem år. I tillegg ble det vedtatt noen mindre endringer. Kommisjonen ønsker ikke å gjennomføre dyptgripende endringer før prosessen rundt rådsforordning (EF) nr. 4056/86 (forordningen gir nærmere regler om anvendelsen av konkurransereglene på sjøtransport) er ferdig. Endringene som er vedtatt, er å forlenge innlåsningsperioden for deltakerne fra maksimalt 18 til 24 måneder. Videre skal deltakerne ha lov til å binde seg (til ikke å trekke seg) på lik linje som ved stiftelse når det gjøres investeringer av en viss størrelse. Endelig er det vedtatt å tilføye at individuelle konfidensielle avtaler også kan være et tegn på priskonkurranse mellom medlemmene i konsortiet.

Merknader

Forordning (EF) nr. 823/2000 er gjennomført i norsk rett i forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen del II kapittel XI A. Endringer i forordningen innebærer at forskriften må endres tilsvarende.

Sakkyndige instansers merknader

Moderniseringsdepartementet har vurdert forordningen som relevant og akseptabel.

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

32005 D 0456 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 456/2005 av 9. mars 2005 om opprettelse av et flerårig fellesskapsprogram for å gjøre digitalt innhold i Europa mer tilgjengelig, mer anvendelig og enklere å utnytte (eContentplus)

Sammendrag av innholdet

Norge har gjennom EØS-avtalen deltatt i de tre tidligere EU-programmene om digitalt innhold: INFO2000 (1996-99), MLIS (Multilingual Information Society) (1997-99) og eContent (2001-2004).

Programmet eContentplus tar sikte på å skape gode vilkår for næringsutvikling, og viderefører på en mer fokusert måte arbeidet innenfor de tidligere programmene. Tiltakene innenfor eContentplus skal videre utfylle andre eksisterende initiativ innenfor EU. I rådsvedtak 456/2005/EF om programmet blir det påpekt at utviklinga av informasjonssamfunnet og veksten i bredbånd vil påvirke livet til alle borgere i Europa ved bl.a. å stimulere tilgangen til kunnskap og nye måter å tilegne seg denne, og på denne måten øke etterspørselen etter nytt innhold, applikasjoner og tjenester.

Videre vises det til at tiltak innenfor EU med hensyn til informasjonsinnhold bør ta hensyn til det flerspråklige og flerkulturelle særpreget i EU.

Aktivitetene innenfor programmet har små og mellomstore bedrifter som målgruppe, og er konsentrert rundt følgende tre tiltaksområder:

Tiltak for å bedre tilgangen, bruken og videreforedlingen av digitalt innhold innenfor det europeiske fellesskapet.

Tiltak for å legge til rette for økt kvalitet og for å fremme gode eksempler knyttet til digitalt innhold mellom produsenter og brukere av digitalt innhold på tvers av sektorene.

Tiltak for å styrke samarbeid mellom offentlige og private innholdsprodusenter og brukere, bl.a. organisasjoner og virksomheter som gir eksisterende innhold økt verdi.

Det blir lagt stor vekt på å øke kunnskapen om hvor viktig offentlige data er både økonomisk og samfunnsmessig. Tiltakene skal fremme effektivt samarbeid om bruk av offentlig informasjon på tvers av grensene og mellom privat og offentlig sektor.

Tiltakene skal også oppmuntre til økt bruk av stadfestet informasjon (geografiske data) og legge til rette for alleuropeiske innholdstjenester.

Merknader

Tiltakene er i samsvar med det norske synet på utfordringene for digitalt innhold.

Gjennom planene for eNorge og Strategi for digitalt innhold 2002-2004 har Norge aktivt fulgt opp initiativet til EU på IT-området generelt og på det elektroniske innholdsområdet spesielt. Fordi Norge ønsker en aktiv IT-politikk, er det viktig også i fortsettelsen å følge opp de programmene og initiativene som kommer inn under eContentplus og eEurope. Programdeltakelse med nasjonale eksperter er et viktig ledd i oppfølgingen av programmet. Norge vil ha en ekspert knyttet til selve programmet eContentplus.

På grunnlag av artikkel 82 i EØS-avtalen forplikter Norge seg til å gi finansiell støtte til programmet tilsvarende om lag 2 prosent av den samlede kostnadsrammen, dvs. om lag 2,98 millioner euro eller om lag 25,3 millioner kroner (etter kurs 1 euro=8,5 norske kroner). Totale årlige kostnader knyttet til programmet utgjør om lag 9,77 millioner kroner, som vil utgjøre 39,07 millioner kroner for hele programperioden.

Stortinget ga samtykke til godkjenning av deltakelse i beslutningen 10. juni 2005, jf. St.prp. nr. 61 (2004-2005).

Sakkyndige instansers merknader

Nærings- og handelsdepartementet tilrår norsk deltakelse i programmet.

32005 D 0854 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 854/2005/EF av 11. mai 2005 om fastsettelse av et flerårig fellesskapsprogram for å fremme sikrere bruk av Internett og nye direktekoblete teknologier

Sammendrag av innholdet

Beslutningen bygger på handlingsplanen for sikrere bruk av Internett, som ble henholdsvis etablert og forlenget ved europaparlaments- og rådsvedtak nr. 276/1999/EF og 1151/2003/EF. Førstnevnte vedtak ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 99/1999 av 30. juli 1999, mens sistnevnte ble innlemmet ved EØS-komiteens beslutning nr. 58/2004 av 23. april 2004. Handlingsplanen ble avsluttet ved utløpet av 2004. Beslutningen vil sikre at arbeidet under handlingsplanen videreføres og utvides. Etter Europaparlamentets behandling av forslaget, ble budsjettet økt fra € 13,3 mill for de to siste årene av handlingsplanen (2003-04) til € 45 mill for programmets fire nye år (2005-08).

Formålet med programmet er å fremme sikrere bruk av Internett og nye direktekoblete teknologier, spesielt for barn, og å bekjempe ulovlig og skadelig innhold, samt innhold uønsket av forbrukeren. Nytt i forhold til den tidligere handlingsplanen er bl.a. at programmet omfatter uønsket innhold, herunder såkalt spam, at det gjelder nye problemområder, nyere teknologi og nye bruksmåter, samt at det i større grad fokuseres på sluttbruker. Det er dessuten lagt større vekt på overordnet koordinering av tiltakene.

Programmet vil gi finansiell støtte til et internasjonalt nettverk av tipssentra mot ulovlig innhold. Dette nettverket vil ikke bare formidle tips, men også legge til rette for utveksling av informasjon og erfaringer over landegrensene. Videre vil programmet gi økonomisk støtte til utvikling av og tilrettelegging for bruk av effektive teknologiske løsninger i kampen mot uønsket og skadelig innhold. Programmet fremmer selvregulering ved å støtte samarbeid og informasjonsutveksling mellom industriens aktører i ulike land. Det er videre en målsetting å øke bevisstheten om sikker bruk av Internett, og i den sammenheng vil programmet gi økonomisk støtte til informasjonstiltak.

Merknader

Hovedelementene i programmet er i tråd med norsk politikk på området.

Prosjekter under Medietilsynet, og det tidligere Statens Filmtilsyn, har til sammen mottatt flere millioner kroner i støtte fra handlingsplanen. Ved norsk deltakelse i programmet vil det være muligheter for fortsatt støtte fra EU.

Den totale økonomiske rammen for programmets fire år er 45 mill. euro, hvorav 20,05 mill euro er for programmets to første år.

Basert på 2005-nivået (2,11) prosent vil EØS/EFTA måtte dekke om lag 950.000 euro over programmets fire år, hvorav om lag 210.000 euro årlig de to første årene. Med en kurs på 8,2 vil dette for EØS/EFTA-statene utgjøre 7,8 mill. kroner over fire år.

Norges andel (94,94%) vil da bli om lag 7,4 mill. kroner over fire år, eller anslagsvis 1,65 mill. kroner hvert år de to første årene og 2,05 mill. kroner hvert år de to siste årene.

Sakkyndige instansers merkander

Kultur- og kirkedepartementet tilrår fortsatt deltakelse i programmet.