Historisk arkiv

Norsk deltakelse i EU-programmer 2014 – 2020

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Her finner du korte omtaler av de tolv EU-programmene for perioden 2014 – 2020 som Norge deltar i.

Horisont 2020 – EUs nye program for forskning og innovasjon

Horisont 2020 erstatter EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling. Horisont 2020 innebærer et større fokus på innovasjon og skal bidra til å bringe forskning nærmere markedet. I tillegg skal programmet bidra til å møte de store samfunnsutfordringene Europa står overfor, herunder helse, aldring, ren energi, transport med videre. Programmet skal i tillegg bidra til å koordinere nasjonale programmer i Europa (ERA), samt styrke Europas globale posisjon innenfor forskning, innovasjon og teknologi.

Totalbudsjett: Om lag 77 milliarder euro for perioden 2014-2020
Norsk kontaktpunkt: Norges Forskningsråd 

Erasmus+ – EUs nye utdanningsprogram

Erasmus+ erstatter EUs livslang-læring-programmer (LLP) og er EUs nye program for utdanning, ungdom og sport. Erasmus+ slår sammen en rekke tidligere utdanningsprogrammer (Comenius, Grundtvig, Leonardo da Vinci, osv.) og EUs tidligere ungdomsprogram Aktiv Ungdom. I tillegg tilbyr Erasmus+ nye tiltak, blant annet på idrettsområdet. Programmet er delt inn i tre nøkkelområder: læringsmobilitet, strategiske partnerskap og støtte til policyutforming.

Totalbudsjett: Om lag 14,7 milliarder euro for perioden 2014-2020
Norsk kontaktpunkt: Senter for internasjonalisering av utdanning 

Kreativt Europa – EUs nye kultur- og mediaprogram

Kreativt Europa erstatter Media-programmet, Media Mundus og Culture-programmene. Programmet skal fremme mobilitet for europeiske kunstnere, bidra til å styrke den kreative industrien og bistå audiovisuelle kunstnere til å tilpasse seg en digital verden.

Totalbudsjett: Om lag 1,46 milliarder euro for perioden 2014-2020
Norsk kontaktpunkt: Kulturrådet 

Helseprogrammet – EUs tredje handlingsprogram på helseområdet 

EUs nye helseprogram bygger på de tidligere helseprogrammene, og skal gi støtte til prosjekter som blant annet bidrar til at EU-landene utvikler innovative og bærekraftige helsesystemer, øker tilgangen til bedre og tryggere helsetjenester for EU-borgere, bekjemper sykdom, og hindrer at helseproblemer i ett land ikke spres over landegrensene. 

Totalbudsjett: Om lag 449 millioner euro for perioden 2014-2020
Norsk kontaktpunkt: Helsedirektoratet 

Forbrukerprogrammet

Formålet med EUs forbrukerprogram er å sikre et høyt nivå på forbrukervernet, styrke forbrukerene og sette dem i sentrum av det indre marked. Dette skal skje innenfor rammeverket av en helhetlig strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Programmet vil gjøre dette ved å medvirke til å verne om helsen, sikkerheten og de juridiske og økonomiske interessene til forbrukerne. Det vil også medvirke til å fremme den retten forbrukerne har til informasjon, utdanning og til å organisere seg for å ta hånd om interessene sine. Programmet skal også støtte integreringen av forbrukerinteressene på andre politikkområder. 

Totalbudsjett: Om lag 189 millioner euro for perioden 2014-2020
Norsk kontaktpunkt: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet  

Galileo og Egnos – EUs satellittnavigasjonssystem

EU-programmene Egnos og Galileo skal utvikle, drifte og videreutvikle satellittnavigasjonssystemene med samme navn. Egnos har vært i drift siden 2009 og verifiserer og korrigerer signaler fra GPS, og etter hvert også fra Galileo, slik at signalene blir mer pålitelige og presise. Galileo skal bli et selvstendig, globalt og sivilt satellittnavigasjonssystem på lik linje med det amerikanske GPS-systemet. Norge har vært med på utviklingen av Galileo og Egnos siden midten av 1990-tallet gjennom deltakelse i ESA og EUs rammeprogrammer for forskning og utvikling.

Totalbudsjett: Om lag 6,96 milliarder euro for perioden 2014-2020.
Norsk kontaktpunkt: Norsk Romsenter

EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon 

EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon for perioden 2014 – 2020 (EaSI) har som formål å bidra til å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkårene. Norge deltar i Progress-delen og Eures-delen av programmet. Eures er et samarbeidsnettverk mellom Europakommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EUs medlemsstater, EØS/Efta-statene og Sveits. Samarbeidet bistår med rekrutterings- og formidlingstjenester for arbeidsgivere og arbeidssøkere, støttet av informasjon og veiledning. Progress vil blant annet gi støtte til utvikling og utprøving av innovative tiltak innenfor arbeids- og sosialpolitikken samt gi økonomisk støtte til europeiske og nasjonale organisasjoner for å styrke deres evne til å utvikle, fremme og gjennomføre aktiviteter, relevant regelverk og lovgivning.

Totalbudsjett (Eures og Progress): Om lag 726 millioner euro for perioden 2014-2020
Norsk kontaktpunkt for Eures: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
Norsk kontaktpunkt for Progress: Arbeids- og sosialdepartemenet

Programmet for sivil beredskap

Hensikten med EUs ordning for sivil beredskap er å legge til rette for et bredt samarbeid i Europa innen samfunnssikkerhet og beredskap. Ordningen forutsetter at de deltakende landene går sammen om å gjøre sine ressurser tilgjengelige for katastroferammede land, både i og utenfor Europa. Den nye ordningen gjør det enklere å anmode om bistand ved hendelser der unike ressurser er påkrevd eller i tilfeller hvor egne ressurser er i ferd med å uttømmes – noe som igjen bidrar til å øke den nasjonale beredskapen for alle typer sivile hendelser, også på norsk territorium. Ordningen viderefører Handlingsprogrammet for sivil beredskap som Norge har deltatt i siden 1982.

Totalbudsjett: Om lag 368 millioner euro for perioden 2014-2020
Norsk kontaktpunkt: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

Programmet for et sammenkoblet Europa 

Connecting Europe Facility (CEF) er EUs program for investeringer i infrastruktur innen EU. Programmet for et sammenkoplet Europa skal etablere vilkår, metoder og prosedyrer for å tildele økonomisk bistand til transeuropeiske nettverk og programmer på områdene transport, energi og telekommunikasjon, med den hensikt å støtte prosjekter av felles interesse for medlemsstatene og skape finansielle synergier mellom sektorer. Norge deltar kun i telekommunikasjonsdelen av programmet – CEF Digital.

Totalbudsjett (CEF Digital): Om lag 1,28 milliarder euro for perioden 2014-2020
Norsk kontaktpunkt: Kommunal- og moderniseringsdepartementet 

Copernicus-programmet  

Copernicus er EUs jordobservasjonsprogram, som skal støtte opp under bærekraftig ressursforvaltning, samfunnssikkerhet, klima og miljø. Formålet er å skaffe til veie jordobservasjonsdata fra satellitter, hav- og luftbårne sensorer og bakkebaserte målestasjoner og å drifte systemer som tilrettelegger disse dataene for ulike brukere. Satellittbasert jordobservasjon har gjennom flere tiår fått stadig økende betydning for forskning, myndighetsutøvelse og næringsvirksomhet. Særlig i nordområdene, der det finnes få andre muligheter for overvåking, har jordobservasjonssatellitter blitt et svært viktig verktøy for å ivareta myndighetsoppgaver og å legge til rette for næringsvirksomhet. Norge har deltatt i utviklingen og utbyggingen av Copernicus-programmet, tidligere kjent som Global Monitoring for Environment and Security, (GMES) siden det ble startet opp i år 2000.

Totalbudsjett: Om lag 4,3 milliarder euro for perioden 2014-2020
Norsk kontaktpunkt: Norsk Romsenter

Statistikkprogrammet 2013–2017 

Hovedformålet med felles europeisk statistikk er løpende å kunne underbygge utarbeidelsen, kontrollen og evalueringen av EUs politikk med pålitelig, objektiv og sammenliknbar statistikk. Formålet med programmet er å fastsette en strategi for europeisk statistikk for årene 2013–2017. Det statistiske samarbeidet mellom Efta-statene og EU startet i 1989. Et eget Efta-kontor for det statistiske samarbeidet ble etablert i Luxembourg i 1991 i nær tilknytning til EUs statistikkdirektorat Eurostat. Norge har siden 1994 deltatt i EUs statistikksamarbeid og i EUs statistikkprogram gjennom EØS-avtalen.

Totalbudsjett: Om lag 428 millioner euro for perioden 2014-2020
Norsk kontaktpunkt: Statistisk sentralbyrå

EU-programmet ISA2

EU-programmet ISA2 – Samvirkeløsninger og felles rammer for europeiske offentlige forvaltninger, foretak og borgere som et middel til å modernisere den offentlige sektor – løper fra 2016-2020. Formålet er å legge til rette for elektronisk samhandling på tvers av landegrenser og sektorer. ISA2 er en videreføring av et mangeårig europeisk samarbeid hvor Norge har deltatt siden 1997. Et av resultatene av ISA er et felleseuropeisk kommunikasjonsnettverk. UDI, Politiet, NAV, Vegdirektoratet, Forbrukerombudet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bruker i dag felleseuropeiske IKT-løsninger via dette nettverket.

Totalbudsjett: Om lag 131 millioner euro for perioden 2016-2020
Norsk kontaktpunkt: Kommunal- og moderniseringsdepartementet 

Finansiering av programmene

EU-landenes deltakelse i programsamarbeidet dekkes gjennom EUs fellesbudsjett. Norges og de øvrige EØS/Efta-landenes bidrag bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82. Beløpet beregnes vanligvis på grunnlag av vårt brutto nasjonalprodukt (BNP) i forhold til BNP for EUs 28 medlemsland, den såkalte proposjonalitetsfaktoren.

Se også:

Omtale av programdeltakelsen på Eftas nettsider (engelsk)