Vedlegg XVII Opphavsrett

KOM (2002) 92 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om patentering av datamaskinimplementerte oppfinnelser

Sammendrag av innholdet

Forslaget har som mål å harmoniserer rettstilstanden vedrørende patenterbarheten av oppfinnelser knyttet til dataprogrammer. Forslaget presiserer i hvilken grad slike oppfinnelser skal kunne patenteres.

Kommisjonens direktivforslag bygger på praksis fra Den europeiske patentorganisasjonen (EPO), som forvalter Den europeiske patentkonvensjonen av 1973 (EPC). Denne konvensjonen utelukker patentering av datamaskinprogrammer som sådanne, dvs. noe som bare utgjør datamaskinprogrammer. Forbudet er begrunnet med at programmene har en abstrakt karakter som gjør dem uegnet for patentering. De bør i stedet beskyttes som etter åndsverkloven, i den grad de oppfyller kravet om verkshøyde.

EPO har i praksis gitt patent på oppfinnelser som inneholder datamaskinprogrammer. Som eksempel kan nevnes en ny maskin som styres av et dataprogram. For å få patent må de alminnelige vilkårene for patentering være oppfylt (nyhet, oppfinnelseshøyde og teknisk anvendelighet).

Også datamaskinprogrammer som benyttes i eller sammen med et datamaskinsystem, har vært ansett som patenterbare. EPO har ikke stilt krav om at programmet faktisk er lastet inn i et datasystem. Det er nok at programmet foreligger i maskinlesbar form.

Direktivforslaget er i samsvar med EPOs praksis, bortsett fra at det ikke skal kunne gis patent på datamaskinprogrammer isolert fra et datamaskinsystem. Dette betyr at programmet faktisk må være innlest i datamaskinen for at det skal kunne gis patent. Dette gjelder selv om enhver fagperson vil forstå at et programmet må lastes inn for å kunne løse en oppgave.

Merknader

Norsk lovgivning om patentering av oppfinnelser knyttet til datamaskinprogrammer er i samsvar med EPC. Patentstyret har praktisert forbudet på samme måte som EPO. Det gis i dag patent på dataprogrammer isolert sett, forutsatt at programmet kan lastes inn i en datamaskin. Dessuten må de alminnelige vilkårene for patentering være oppfylt. Patentet gir enerett til kommersiell utnyttelse av det patenterte programmet, herunder produksjon og omsetning.

Direktivforslaget vil gjøre det nødvendig med enkelte presiseringer og tilføyelser i den norske patentloven. Direktivforslaget forbyr patentering av et dataprogram isolert sett. Konsekvensen av dette er at programmet kan produseres og omsettes uten samtykke fra patenthaver. Det er først når dataprogrammet lastes inn i datamaskinen, at patentbeskyttelsen kan påberopes. Det vil dermed være brukeren av programvaren som krenker patentet, og ikke den som produserer og selger programmet.

Hvis dataprogrammet er et åndsverk, vil åndsverkloven gi enerett også til produksjon og omsetning av programmet.

Det anses som positivt at det blir klargjort i hvilken grad oppfinnelser knyttet til datamaskinprogrammer kan patenteres. Det er også en fordel at rettstilstanden i EØS-området blir harmonisert. Når det gjelder innholdet i harmoniseringen, anses det ikke som ønskelig å gå lenger enn direktivforslaget ved å åpne for patentering av forretningsmetoder, slik som i USA. En bør heller ikke gå lenger enn gjeldende praksis i EPO. Utover dette har Norge neppe noen klar interesse i et bestemt resultat.

De budsjettmessige og administrative konsekvensene for det offentlige antas å være ubetydelige.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivforslaget har blitt diskutert i spesialutvalget for immaterialrett, der Kirke- og kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Justisdepartementet, Utdannings- og forskninsdepartemenet og Utenriksdepartementet deltok. Forslaget ble funnet relevant og akseptabelt.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.