Historisk arkiv

Vedlegg XVIII Helse og...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn

Kapittel I Helse og sikkerhet på arbeidsplassen

Dok. 5716/03 – 5704/03 add 1 (erstatter felles holdning nr. 53/2002, som erstatter KOM (2002) 254 endelig, som erstatter KOM (2001) 417 endelig)

Europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 83/477/EØF om beskyttelse av arbeidstakere mot farene ved å være eksponert for asbest under arbeidet

Sammendrag av innholdet

Rådet vedtok direktivet etter annen gangs behandling: virkeområdet for direktiv 83/477/EØF utvides til også å omfatte arbeidsmiljø i skipsfart og luftfart. Hovedformålet med endringen av direktivet er å innføre én enkelt grenseverdi for eksponering av arbeidstakere, i stedet for to grenseverdier for ulike asbesttyper som i dagens direktiv. Grenseverdien for asbeststøv i luften senkes samtidig (blir strengere). Rådet støtter at målinger og fibertellinger skal utføres etter anbefaling fra WHO. I forslaget unntas artiklene om melding, helseundersøkelse og arbeidstakerregister dersom det er tale om sporadisk eksponering med svak intensitet. Arbeidsgiver skal - i samarbeid med huseier - undersøke om materialer inneholder asbest før rivnings- eller vedlikeholdsarbeid påbegynnes, samt at virksomheter som driver med fjerning/flytting av asbest, skal dokumentere kompetanse på området. Det foreslås videre en del konkrete krav til opplæring av arbeidstakere i forbindelse med eksponering for asbest før de utsettes for eventuell risiko, og til tiltak når arbeidstakere kan bli utsatt for asbest. Rådet støtter forslaget til praktiske anbefalinger om helseundersøkelse og forlenget oppbevaringstid for journaler (fra 30 – 40 år) på grunn av den lange latenstiden for asbestindusert kreft. Rådet vedtok de tre endringene fra Europaparlamentet: Utarbeidelse av praktiske retningslinjer for bestemmelse av sporadisk og lavgradig eksponering, regler om pauser for arbeid som krever personlig verneutstyr/åndedrettsvern og vedtakelse av tilstrekkelige sanksjonsmuligheter ved overtredelse.

Rådet kom frem til politisk enighet om saken 3. juni 2002, og vedtok sin felles holdning 23. september 2002 (godkjent i Rådet 18. februar 2003). I denne felles holdningen sier Rådet at direktivet også skal inneholde forbud mot aktiviteter som kan medføre asbesteksponering av arbeidstakere; utvinning av asbest, produksjon og bearbeiding av asbestprodukter eller produkter som er tilsatt asbest. Produksjon og omsetning av asbest er dessuten regulert i begrensningsdirektivet (direktiv 76/769/EØF) og i datterdirektivet 1999/77/EF. Det foreslås tre års frist for gjennomføring av direktivet.

Merknader

Administrativt vil det måtte gjøres endringer i asbestforskriften. Endringene vil antagelig ikke føre til økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, verken for myndighetene eller næringslivet ettersom dagens asbestforskrift allerede stiller strenge krav til slikt arbeid.

På skipsfartens område vil gjennomføringen av direktivet nødvendiggjøre mer spesifikke bestemmelser fordi direktivet har en høyere detaljgrad relatert til arbeid som innebærer risiko for eksponering av asbest.

Sakkyndige instansers merknader

Arbeidstilsynet har deltatt i utviklingen av forslaget i Kommisjonens arbeidsgruppe for eksperter.

Status

Forslaget har vært til andregangs behandling Europaparlamentet som avga sin innstilling 17. desember 2002, og det ble godkjent i Rådet 18. februar 2003.

KOM (02) 336 Forslag om kodifisering av europaparlaments- og rådsdirektiv om visse aspekter ved organisering av arbeidstiden (arbeidstidsdirektivet)

Sammendrag av innholdet

Forslaget er et særdirektiv til rådsdirektiv 89/391/EØF om iverksetting av tiltak til forbedring av arbeidstakernes sikkerhet og helse under arbeidet (rammedirektivet). Det foreslåtte direktivet vil erstatte direktiv 93/104/EF om visse aspekter ved organisering av arbeidstiden og endringsdirektiv 2000/34/EF som innlemmer tidligere unntatte sektorer og virksomheter i arbeidstidsdirektivet. Forslaget innebærer ingen materielle endringer, men er kun ment som en kodifisering av arbeidstidsdirektivet.

Merknader

Forslaget innebærer ingen materielle endringer og er derfor uproblematisk.

Status

Forslaget var til førstegangsbehandling i Europaparlamentet 17. desember 2002.

Kapittel II Arbeidsrett

KOM(93) 252Forslag til direktiv om supplering av reglene i forordningen om Det europeiske andelsselskap for så vidt angår arbeidstakernes rett til informasjon, høring og medbestemmelse

Sammendrag av innholdet

I 1992 fremsatte Kommisjonen et forslag til statutt om Det europeiske andelsselskap (SCE). Dette forslaget ble i 1995/96, sammen med Kommisjonens forslag om regler for medbestemmelse i Det europeiske andelsselskap, stilt i bero i påvente av en løsning på bruddet i forhandlingene om Det europeiske selskap. Da det på det europeiske rådsmøtet i Nice i desember 2000 lyktes å oppnå enighet om Det europeiske selskap, ble forhandlingene om Det europeiske andelsselskap gjenopptatt.

Forslaget til direktiv om supplering av reglene om Det europeiske andelsselskap for så vidt angår arbeidstakernes rett til informasjon, høring og medbestemmelse fastlegger de ansattes innflytelse i et SCE. Det skal opprettes et forhandlingsorgan som skal forhandle med selskapets ledelse om en avtale om medinnflytelse, det være seg rett til informasjon, konsultasjon og medbestemmelse.

Dersom partene er enige om det, eller det ikke oppnås enighet om en avtale om medinnflytelse, kommer et sett standardprinsipper om medinnflytelse til anvendelse. Dette vil være for å sikre arbeidstakerne visse minimumsrettigheter. Disse rettighetene skal sikre de ansatte rett til informasjon, konsultasjon og medbestemmelse (representasjon).

Merknader

Dersom forslaget til forordning og direktiv vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil direktivet gjennomføres i forskrift med hjemmel i loven som gjennomfører forordningen. Det er tale om en ny selskapsform – det europeiske andelsselskap – med særskilte regler om ansattes medinnflytelse.

Direktivforslaget har vært på høring våren 2002. Flere arbeidstakerorganisasjoner har i høringsuttalelser kommet med innspill om innholdet i direktivet. Organisasjonene presiserer at det er lite ønskelig med et krav om et visst antall ansatte for å kunne kreve medinnflytelse i medhold av direktivet slik det nå er oppnådd enighet om. Videre understrekes det fra organisasjonenes side at de ansatte bør være representert i selskapets generalforsamling dersom de hadde rett til slik representasjon i det eller de selskaper som deltar i opprettelsen av SCE-selskapet.

På skipsfartens område anses det hensiktsmessig at det etableres en felles lovgivning for arbeidstakere omfattet av arbeidsmiljøloven og sjømannsloven hva gjelder arbeidstakernes rett til informasjon, høring og medbestemmelse i europeiske andelsselskap.

Status

På EUs ministerrådsmøte 3. juni 2002 ble det oppnådd enighet på alle punkter. På grunn av de vesentlige endringer som er foretatt siden Europaparlamentet ble konsultert i 1992, ble det besluttet ny konsultering av Europaparlamentet.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet.

KOM(2002)149 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om arbeidsvilkårfor arbeidstakere utleid fra vikarbyråer

Sammendrag av innholdet

Arbeidslivets parter på europeisk nivå forhandlet fra mai 2000 til mai 2001 om en avtale om arbeidsvilkår for arbeidstakere utleid fra vikarbyråer, uten å komme fram til enighet om en slik avtale. Kommisjonen besluttet på denne bakgrunn å utarbeide et utkast til direktiv hvor det ble tatt utgangspunkt i de punkter det ble forhandlet om. Direktivforslaget gjelder også for skipsfarten.

Direktivforslaget tar sikte på å forbedre vilkårene for innleide vikarer fra vikarbyråer og innfører et prinsipp om ikke-diskriminering i forhold til ordinært ansatte i innleiebedriften. Samtidig er hensikten å etablere et hensiktsmessig rammeverk som skal sikre at innleie kan bidra til et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked.

Arbeids- og ansettelsesforhold som gjelder for vikaransatte, skal minst tilsvare de som ville være gjeldende dersom de var ansatt direkte hos innleier, med mindre det er objektive grunner for noe annet. Likebehandlingsprinsippet gjelder de essensielle arbeidsvilkårene. Det kan gjøres unntak dersom vikarene er fast ansatt i vikarbyråene og dermed får lønn også i de dagene de ikke er utleid. Hvis bedriftene har kollektivavtaler som allerede gir en beskyttelse for vikarer, kan det også gjøres unntak. Endelig kan ikke-diskrimineringsprinsippet fravikes for innleieforhold som ikke overstiger seks uker.

Forslaget gir landene adgang til å begrense eller forby bruk av innleie for spesielle yrkesgrupper eller bransjer/sektorer dersom dette er begrunnet i allmenne hensyn. Det er litt uklart hva denne bestemmelsen innebærer i forhold til norske regler, men antakelig vil begrensningene i innleieadgang i § 55 K være innenfor det direktivet tillater.

Innleide arbeidstakere skal videre bli informert om ledige stillinger i innleievirksomheten. Medlemsstatene skal også sørge for at klausuler som forbyr eller forhindrer en ansettelsesavtale mellom innleier og den innleide etter leieoppdragets opphør, kan erklæres ugyldig. Det er videre fastsatt regler om at vikarbyråer ikke har anledning til å ta betalt av arbeidstakeren for utleieoppdraget og at innleide skal nyte godt av sosiale ordninger i innleievirksomheten. Medlemsstatene skal dessuten iverksette tiltak med tanke på å forbedre vikarers opplæringsmuligheter i vikarbyråene, inkludert i periodene mellom oppdrag, med tanke på å ivareta deres karriereutvikling og muligheter på arbeidsmarkedet. I tillegg skal innleides opplæringsmuligheter forbedres under oppdrag i innleievirksomhetene.

I vikarbyråer skal ansatte som leies ut, regnes med ved beregningen av om vilkårene for å etablere organer for ansattes representasjon er til stede etter nasjonal lovgivning. Medlemsstatene kan bestemme at slike arbeidstakere også skal tas med i vurderingen ved tilsvarende beregning i innleievirksomheten.

Direktivet er et minimumsdirektiv, og er således ikke til hinder for at medlemsstatene anvender strengere bestemmelser enn det direktivet gir anvisning på.

Medlemsstatene skal fastsette regler om sanksjoner ved brudd på direktivets krav. Disse skal være effektive, forholdsmessige og ha en avskrekkende effekt.

Merknader

Norsk rett inneholder ingen regler som direkte krever samme vilkår for innleide vikarer som for innleievirksomhetens ordinært ansatte. På samme måte som i store deler av Europa, har dette vært å anse som et forhold mellom utleievirksomheten som arbeidsgiver og den utleide som arbeidstaker. I Norge har problemstillingen i praksis dessuten ofte vært fremstilt som motsatt; at innleide arbeidstakere har bedre lønnsforhold enn ordinært ansatte, som f.eks. når det gjelder sykepleiere. Det vil imidlertid være nødvendig å utarbeide særlige regler om likebehandling av innleide arbeidstakere dersom et slikt krav blir vedtatt i EU.

Det antas at de nye bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 55 G tilfredsstiler direktivets krav til informasjon om ledige stillinger i innleievirksomheten. Det må iverksettes tiltak gjennom lov eller på annen måte med tanke på å forbedre vikarers opplæringsmuligheter i vikarbyråene, inkludert i periodene mellom oppdrag, og under oppdrag i innleievirksomhetene. At ansatte som leies ut, skal regnes med ved beregningen av om vilkårene for å etablere organer for ansattes representasjon er til stede i vikarbyrået, må antas å være tilfredsstilt når det gjelder arbeidsmiljølovens regler om verneombud (§ 25) og arbeidsmiljøutvalg (§ 23). Hvorvidt dette også er tilfredsstilt i annen relevant lovgivning, må utredes nærmere.

Kravet om at klausuler som forbyr/forhindrer ansettelsesavtale mellom innleier og den innleide etter leieoppdragets opphør må kunne erklæres ugyldig, er tilfredsstilt i norsk rett gjennom sysselsettingsloven § 27. Det samme er tilfelle med kravet om at vikarbyråer ikke har anledning til å ta betalt av arbeidstakeren for utleieoppdraget.

For så vidt gjelder skipsfartssektoren synes direktivet kun å være relevant i forhold til NIS flåten. I forhold til NOR-flåten gjelder bestemmelsen i Sjømannsloven om at sjømannen skal være fast ansatt i rederiet.

Status

Kommisjonens forslag ble fremmet 20.03.2002. Behandlingen av forslaget har vært preget av til dels stor uenighet i medlemslandene. Man kom ikke til enighet under det danske formannskapet. Det greske formannskapet skal arbeide videre med henblikk på å finne frem til et samlet kompromiss, og direktivforslaget ble i den forbindelse diskutert på rådsmøtet for forbruker-, arbeids- og sosialministrene 6. mars. Man lyktes heller ikke her å komme til enighet om en felles politisk holdning. Vikarbyrådirektivet vil bli diskutert igjen på rådsmøtet i juni 2003.