Vedlegg IV Energi

KOM(01) 0125Forslag til endringer i elektrisitets- og gassdirektivene

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la mars 2001 fram et forslag til endringer i el- og gassmarkedsdirektivene. Generelt er formålet med forslaget til endringer å sikre en forsering av markedsåpningen i el- og gassmarkedene i Europa. De viktigste endringene i forhold til gjeldende el-direktiv (96/92/EF) og gassdirektiv (98/30/EF) er som følger:

Styringen av overføringssystemene for el og gass skal juridisk og funksjonelt være atskilt fra produksjons- og salgsaktiviteter (”legal unbundling”). Minimumsstandarder for organiseringen av overføringssystemene innføres.

For både el og gass (ikke oppstrøms) skal det være en uavhengig regulator med fullmakt til å fastsette det metodiske grunnlaget for beregning av tariffer, godkjenne tariffer eller i siste instans fastsette selve tariffene i overførings- og distribusjonsnettet i hvert medlemsland. Regulatoren skal også fastsette vilkårene for adgang til overførings- og distribusjonsnettet.

Tariffene for adgang til nettet skal publiseres og være allment tilgjengelige og baseres på regulert tredjepartsadgang (tpa). Forhandlet tpa er ikke lenger en mulighet.

Myndighetene skal sikre rettighetene til alle forbrukere når det gjelder leveranser av elektrisitet og gass, herunder pålegge selskapene forpliktelser til å yte offentlige tjenester for å ivareta forsyningssikkerhet og vern av forbrukere og miljø. Medlemslandene skal bl.a. sørge for at sårbare personer som eldre og syke får levert elektrisitet og gass, og at de får informasjon om priser, klagebehandling etc.

Liberaliseringen av el- og gassmarkedene skal være gjennomført innen 1. juli 2004 for bedriftskunder og 1. juli 2007 for alle husholdningskunder. Det er dog unntaktsregler i særtilfeller knyttet til begge energiområdene. Det er ikke foreslått endringer i reglene for oppstrøms gasstransportsystem.

Merknader

Forslagene har møtt motstand, særlig fra Tyskland og Frankrike. Spesielt tidsangivelsen for markedsåpningen samt spørsmålet om uavhengig regulator og "unbundling" for distribusjonsselskaper har vært svært omdiskutert. Tilsvarende gjelder også spørsmål knyttet til forbrukernes rettigheter (Public Service Obligation). Forslagene til endringer i el- og gassdirektivet vil trolig kun innebære mindre endringer i norsk regelverk, som gjennom eksisterende regelverk har oppfylt de fleste av kravene fra EU.

Status

Forslaget blir nå drøftet i ITRE-komiteen i Eurpaparlamentet med henblikk på et endelig vedtak i Rådet og Europaparlamentet innen utgangen av sommeren.

KOM(01) 0125Forslag til forordning for å fremme utviklingen av et felles kraftmarked i Europa

Sammendrag av innholdet

Hensikten med forslaget er å stimulere til en åpnere krafthandel mellom land og økt konkurranse innenfor det indre markedet. Dette skal gjøres gjennom 1) etablering av en kompensasjonsordning for kostnader knyttet til kraftutveksling mellom land, 2) harmoniserte prinsipper for tariffer og 3) prinsipper og organisering av overføringskapasiteten mellom land. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget til endringer i el- og gassdirektivene som ble lagt fram samtidig med forslaget.

Merknader

Forslaget er EØS-relevant. Innholdet samsvarer i stor grad med gjeldende norsk praksis, og vil i utgangspunktet trolig bare kreve mindre endringer av norsk regelverk. Forordningen gir imidlertid mandat til Kommisjonen til å fastsette mer detaljerte regler som kan påvirke norsk regelverk på sikt. Forordningen kan innebære en liten økning i tariffene for brukerne av sentralnettet.

Status

Forslaget blir nå drøftet i ITRE-komiteen i Eurpaparlamentet med henblikk på et endelig vedtak i Rådet og Europaparlamentet innen utgangen av sommeren. Behandlingen må ellers ses i sammenheng med behandlingen av endringsforslaget til eldirektivet, se omtale ovenfor.

KOM(02) 0162 Forslag om et flerårig handlingsprogram på energiområdet "Intelligent Energy for Europe" (2003-2006)

Sammendrag av innholdet

"Intelligent Energy for Europe" skulle fra 1. januar 2003 erstattet det nåværende Rammeprogrammet for energi som har virket i perioden 1998-2002. Av de 6 eksisterende delprogrammer i Rammeprogrammet for energi videreføres SAVE (energieffektivisering) og ALTENER (fornybar energi)). I tillegg vil "Intelligent Energy for Europe" ha to nye delprogrammer, COOPENER og STEER. Målet for COOPENER er å fremme energieffektivitet og fornybar energi i forhold til tredjeland. STEER tar for seg energibruk i transport. "Intelligent Energy for Europe" skal støtte lokale, regionale, og nasjonale initiativ innen ovennevnte satsingsområder.

I Rådets felles holdning av 3. februar d.å. er det totale budsjettet i perioden 2003-2006 på 190 millioner euro, hvorav ca 75 % går til SAVE og ALTENER. Innbetaling fra EFTA og eventuelle nye medlemsland er ikke medregnet i dette beløpet.

Merknader

Norge har så langt deltatt i SAVE, ALTENER og i det utgående delprogrammet ETAP (analyser), I det nye programmet vil det sannsynligvis ikke bli mulig å delta bare i enkelte delprogrammer. Norge har sammen med de øvrige EFTA/EØS-landene klart signalisert at vi ønsker å delta i programmet og at vi vil øke antall nasjonale eksperter i DG Tren med én, slik at EFTA/EØS-landene til sammen har tre eksperter på energiområdet.

Status

Årsaken til at programmet enda ikke har trådt i kraft, er i første rekke at Europaparlamentet sterkt har ønsket å heve totalbudsjettet for programmet fra 190 mill Euro til 250 millioner Euro. Det er nå oppnådd enighet om et budsjett på 200 millioner Euro. Det arbeides med å sikre norsk deltakelse i programmet allerede fra busjettåret 2003..

KOM(02) 0415 Forslag til direktiv om fremme av kraft-varme produksjon basert på reelt varmebehov ("useful heat demand") i det indre energimarkedet

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget har til hensikt å øke andelen av el som produseres i kombinerte kraftvarmeanlegg, blant annet gjennom å gjøre det lettere å installere slike anlegg i områder der man kan få avsetning på den varmen ("useful heat demand") som blir produsert. Det legges til grunn at kombinert kraftvarmeproduksjon kan spare 10 % av energien som ellers ville gå med ved atskilt produksjon av kraft og varme. Direktivet utfyller de direktivforslag som allerede er fremmet om biobrensel og energieffektivitet i bygninger. At det blir fremmet et direktivforslag på området, begrunnes også med at andelen elektrisitet produsert i kraftvarmeverk av total elproduksjon har vært på ca 11 % siden 1998, og at lite tyder på at andelen vil øke uten EU-inngrep. Direktivforslaget stiller blant annet krav til medlemslandene om å:

1. kartlegge det nasjonale potensialet og hindrene for høyeffektive kraftvarmeanlegg
2. evaluere eksisterende administrative prosedyrer for etablering av kraftvarmeanlegg med det mål for øye å forenkle disse prosedyrene
3. innføre et system med opprinnelsesgarantier for el produsert i kraftvarmeanlegg
4. påse at systemoperatører av transmisjons og distribusjonsnett garanterer inntak av el produsert i kraftvarmeverk

Videre forplikter direktivforslaget Kommisjonen til å evaluere de eksisterende støtteordninger i medlemslandene og vurdere hvordan ulike nasjonale støtteordninger harmonerer med hverandre.

Merknader

Rettsaktens EØS-relevans og norske interesser i forhold til forslaget er under vurdering.

Status

Direktivforslaget er til 1. gangs behandling i Rådet og Europparlamentet.

KOM(02) 0488 Forslag til direktiver om forsyningssikkerhet – olje og gass

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la frem et forslag til direktiver om forsyningssikkerhet for henholdsvis olje og gass 11. september 2002. Generelt er formålet med forslaget å sikre en fullføring av det indre markedet gjennom tiltak innen koordinering av forsyningssikkerhet for olje og gass.

Vedrørende forsyningssikkerhet for olje, legges det i direktivforslaget i hovedsak opp til at lagrene på sikt skal økes til et nivå tilsvarende 120 dagers forbruk, at Kommisjonen i samarbeid med en komité fra medlemslandene skal kunne styre en del av lagrene, og at høye oljepriser - sidestilt med et mangelkriterium – også skal kunne utløse bruk av lagrene.

Når det gjelder forsyningssikkerhet for gass, legges det i direktivforslaget opp til ulike tiltak, herunder lagring, for å sikre minst 60 dagers forbruk ved gjennomsnittlige værforhold for kunder som ikke kan skifte energikilde. Noe minimumskrav for lagernivået er ikke fastsatt. Så langt overlates det til landene å fastsette nasjonale mål, men Kommisjonen legger videre opp til en koordinert politikk for å støtte de land som vil være mest berørt av forsyningssvikt, og å stimulere medlemslandene til å iverksette nødvendige tiltak for å sikre forsyningssikkerheten. Videre skal det legges vekt på bruk av langsiktige gassimportkontrakter for å sikre intensjonen bak direktivet, samtidig som medlemslandene skal medvirke til større likviditet i markedet.

Merknader

Direktivforslagene er foreslått hjemlet i art. 95 om det indre marked, noe som kan gjøre dem EØS-relevante. Gjeldende direktiver om krisehåndtering, herunder direktivet om oljelagre, er alle hjemlet i art. 103a om forsyningssikkerhet, og derfor holdt utenfor EØS-avtalen. Direktivforslagene har møtt til dels sterk motstand i medlemslandene.

Status

Direktivforslagene er til behandling i Rådet og 1. gangs behandling i Europaparlamentet.

XXXXForslag til kommisjonsdirektiv om energimerking av varmtvannsberedere

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/75/EØF (energimerkedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 3A), fastlegger krav om obligatoriske vareopplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk og støynivå. I henhold til direktiv 92/75/EØF skal det også utarbeides teknisk dokumentasjonsmateriale som gjør det mulig å bedømme nøyaktigheten av de gitte opplysninger.

Energimerkedirektivet omfatter husholdningsapparater som kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av slike, oppvaskmaskiner, komfyrer, varmtvannsberedere, lyspærer, lysrør og klimaanlegg. Listen over apparater kan utvides.

Energimerkedirektivet er et rammedirektiv, og nærmere detaljer for hver apparattype vil bli fastsatt i såkalte gjennomføringsdirektiv.

Det utarbeides nå et utkast til gjennomføringsdirektiv angående varmtvannsberedere. Utkastet er under behandling i forskriftskomitéen (komitéen som utarbeider forslag til direktiv). Når komitéen har gitt sin tilslutning til forslaget, blir det oversendt Kommisjonen som vedtar direktivet.

Merknader

Gjennomføringsdirektivet åpner for merking av varmtvannsberedere.

Direktivet vil gi felles regler for merking av produkter som omsettes i EØS-området og således bidra til å tilrettelegge for fri flyt av varer. Det er også i Norges interesse å gjennomføre et eventuelt vedtatt direktiv for å unngå å bli dumpingplass for mindre effektive produkter.

Direktivet vil bli sendt ut på høring i Norge etter at det eventuelt er vedtatt av Kommisjonen. Direktivet vil kunne gjennomføres i norsk rett ved forskrifter om energimerking gitt i medhold av lov om merking av forbruksvarer (lov av 18. desember 1991 nr. 90). En innlemmelse av direktivet vil bidra til å fremme større energieffektivitet i hele EØS-området og sikre økt informasjon til forbrukerne.

Status

Gjennomføringsdirektivet er til behandling i forskriftskomitéen opprettet under direktiv 92/75/EØF. Det er usikkert når et endelig utkast vil foreligge for oversendelse til Kommisjonen.