Vedlegg VII Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

KOM (2002) 119 final, Forslag til direktiv om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget er ment å skulle erstatte 15 eksisterende direktiver på feltet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, det vil si tolv direktiver angående de syv yrkene (sektordirektivene), lege, sykepleier, tannlege, veterinær, jordmor, farmasøyt og arkitekt. I tillegg til dette kommer de tre generelle direktivene, som alle ble oppdatert av SLIM-direktivet i 1999 og 2001. Direktivforslaget vil dermed gjelde samtlige lovregulerte yrker.

Hovedmålsetningen bak det nye forslaget er at det skal gi bedre oversikt over reglene på området og bidra til å gjøre regelverket mer tilgjengelig for allmennheten. Forslaget skal gi mer fleksibilitet på området og oppdatere tekniske aspekter. Forslaget innebærer ikke, ifølge Kommisjonen, store endringer i innhold i forhold til de tidligere direktivene. Hovedhensikten har vært å samle de gjeldende reglene på dette feltet i et direktiv.

Selv om direktivforslaget er ment å ikke skulle gi ny positiv rett, men samle allerede gjeldende regler, innebærer det enkelte innholdsmessige endringer i forhold til de gjeldende direktiver på noen områder. Særlig interessante områder er:

Opprettelse av ”European platforms” Det foreslås å etablere ”European platforms”, det vil si at Kommisjonen i samarbeid med europeiske yrkesorganisasjoner setter opp kriterier for hva tilfredsstillende yrkesopplæring består av og som skal være obligatorisk for alle europeiske land. Disse kriteriene vil danne basis for etableringen av en standard som skal gi garanti for søkerens utdanningsnivå. Godkjenningen vil da kunne skje automatisk, uten krav om kompensasjonstiltak (art. 15).

Leger Det foreslås en ny ordning for leger, der kun spesialistutdanning som finnes i alle landene, skal føres opp på spesialist-listene og dermed godkjennes automatisk. Det foreslås også i forordet til direktivet å oppheve muligheten til å ha spesialister i allmennmedisin, slik Norge og andre nordiske land har.

Språk Det er nytt med dette direktivet at krav til språklig kompetanse er nedfelt. I dag er dette kun hjemlet i rettspraksis. Det er etter disse reglene vertsmedlemsstaten som skal sørge for at søkeren kan skaffe seg de språkkunnskaper som savnes (art. 49).

Delvis godkjenning I det nye forslaget innføres en bestemmelse om mulighet for delvis godkjenning. Hvis et regulert yrke i en medlemsstat der søkeren fikk sitt utdanningsbevis, bare omfatter deler at et yrke i vertsstaten, og det der kreves ytterligere kvalifikasjoner for å utøve dette, får søkeren kun rett til delvis yrkesutøvelse (art. 4). Bestemmelsen kan være aktuell i forbindelse med sykepleiere.

Administrativt: skjerpede krav Tidsfristen for svar på søknadene om godkjenning er kortet ned fra fire måneder til tre. Det er innført mer formaliserte krav til behandlingen av søknadene. Det skal gis kvittering for mottatt søknad, avslag skal begrunnes og det skal gis rådgivning i søknadsprosessen.

Nasjonal koordinator, kontaktpunkt Det skal være en nasjonal koordinator for direktivet. På sektorområdet er dette nytt. Det innføres i tillegg en ny rolle: nasjonalt kontaktpunkt. Kontaktpunktet skal i hovedsak ha informasjonsoppgaver knyttet til direktivet (art. 52, 53).

En komité for forvaltning og oppdatering av direktivet Det skal bare være én komité for forvaltning og oppdatering av direktivet. Denne komiteen vil erstatte alle andre komiteer i det tidligere systemet (art. 54).

Merknader

Direktivet er i hovedsak en konsolidering av gjeldende regler, med visse unntak nevnt ovenfor. Forslaget vil likevel antagelig kreve endringer i gjeldende rett på området. Spørsmålet utredes av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget er behandlet i Spesialutvalget for utdanning. Helsedirektoratet uttrykte skepsis mot forslaget om å avskaffe muligheten til å ha spesialister i allmennmedisin. Ellers kom det andre mer generelle kommentarer.

Det har vært et nordisk møte om det nye direktivforslaget i Brussel, der det kom klart frem at vi hadde mange felles interesser i denne saken. Fra norsk side vil det bli arbeidet for nordisk samarbeid og samråd i prosessen.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.