EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 10. juni 2005

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Dato: 03.06.2005

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 10. juni 2005

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

32004 L 0104 Kommisjonsdirektiv 2004/104/EØF av 14. oktober 2004 om tilpasning av direktiv 72/245/EØF til den tekniske utviklingen med hensyn til radiostøy (elektromagnetisk kompatibilitet) i kjøretøyer, samt endring av direktiv 70/156/EØF

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2004/104/EF om radiostøy i kjøretøy ble vedtatt 14. oktober 2004, og endrer direktiv 72/245/EØF, som senest ble endret ved direktiv 95/54/EØF.

Antallet elektroniske komponenter som monteres i kjøretøy, har økt kraftig. Det anses ikke nødvendig at ettermontert utstyr, som ikke har betydning for kjøretøyets sikkerhet, omfattes av et direktiv som spesifikt gjelder for elektromagnetisk kompatibilitet i kjøretøyer. Direktivet endres derfor slik at det for denne type utstyr er tilstrekkelig med en erklæring om at utstyret oppfyller kravene i direktiv 89/336/EØF om radioutstyr og teleterminalutstyr.

Krav om elektromagnetisk kompatibilitet og målemetoder har blitt kontinuerlig oppdatert av den Internasjonale komité for radiostøy (CISPR) og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. Direktivet viser nå derfor til de prøvemetodene som er beskrevet i standardene.

Direktivet inneholder følgende tidspunkter for ikrafttredelse i EU:

Fra 1. januar 2006 må medlemsstatene akseptere biler og utstyr som er godkjent etter direktivet
Fra 1. juli 2006 skal det ikke gis EF-typegodkjenning av biler eller utstyr som ikke tilfredsstiller kravene i direktivet
Fra 1. juli 2006 kan medlemsstatene nekte nasjonal typegodkjenning av kjøretøy eller utstyr som ikke oppfyller kravene i direktivet
Fra 1. januar 2009 skal medlemsstatene betrakte typegodkjenninger som er utstedt for nye kjøretøyer i henhold til 70/156/EØF, som ugyldige dersom bestemmelsene i direktivet ikke er oppfylt. Etter denne datoen kan det også nektes registrering, salg og ibruktaking av nye kjøretøyer som ikke oppfyller kravene
Fra 1. januar 2009 skal bestemmelsene i direktivet gjøres gjeldende for komponenter og separate tekniske enheter

Merknader

Direktivet medfører at det må gjøres endringer i forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Kap. 27 gir regler for elektrisk utstyr og elektromagnetisk støy. Her er direktiv 72/245/EØF, som senest endret ved direktiv 95/54/EF, innarbeidet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av spesialutvalget for handelsforenkling, der Moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XII Næringsmidler

32003 R 1452 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1452/2003 av 14. august 2003 om opprettholdelse av unntak som beskrevet i artikkel 6(3)(a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse frøsorter og vegetativt formeringsmateriale og fastsettelse av prosedyreregler og kriterier med hensyn til slike unntak

Sammendrag av innholdet

Rettsakten regulerer bruk av økologisk frø og vegetativt formeringsmateriale etter 31. desember 2003, i henhold til artikkel 6.3. i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91. Frem til 31. desember 2003 er det gitt en overgangsordning for bruk av konvensjonell vare hvis ikke økologisk frø og vegetativt formeringsmateriale er tilgjengelig. Rettsakten regulerer bruk av økologisk frø og settepoteter.

Kommisjonen vil i vedlegget til rettsakten liste opp de arter hvor en må bruke økologisk vare. Før oppføring i vedlegget må tilstrekkelige mengder og tilstrekkelig variasjon av sorter være til stede. Unntak for å bruke arter oppført i vedlegget er kun til forsøk og når det er nødvendig for bevaring av sorter. Rettsakten inneholder et tomt vedlegg, ingen arter er listet opp. Kommisjonens plan er å starte arbeidet med å fylle ut vedlegget i nær fremtid.

For mange sorter blir økologisk frø og vegetativt formeringsmateriale høyst sannsynlig ikke tilgjengelig i tilstrekkelig mengde etter 31.12.03. For å få oversikt, og fremme bruken, må alle land sørge for at det bygges opp en database over tilgjengelig økologisk frø og settepoteter. Unntak fra å bruke økologisk frø/settepoteter kan kun gis i følgende tilfeller:

ingen sorter av arten er oppført i databasen

leverandør kan ikke levere formeringsmaterialet i tilstrekkelig tid før planting/såing

sorten er ikke registrert i databasen, og bruker kan begrunne hvorfor det er nødvendig å benytte en annen sort som ikke står oppført.

det er behov for forsøk

det er nødvendig for bevaring av sorter

Dispensasjon/unntak kan gis på nasjonalt nivå før såing, den gis individuelt og for en vekstsesong. Kun i særtilfeller kan det gis en generell dispensasjon. Hvis ikke-økologisk vare benyttes, kan den ikke være beiset med andre midler enn dem tillatt i vedlegg IIB i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 og ikke være genmodifisert.

Databasen som må bygges opp, kan administreres av offentlig myndighet eller et privat organ. Krav til når frø kan oppføres i databasen er gitt, det er også gitt opplysninger om når det kan nektes å oppføre en registrering. Det kan tas en avgift for registrering i databasen. Bruk av databasen skal være gratis. Databasen skal være tilgjengelig via Internett. Alle produsenter som er med i økologikontrollordningen, må minst en gang i året få beskjed om systemet og om hvor opplysningene finnes.

I databasen må følgende informasjon gis: latinske artsnavn, sortsbetegnelsen, navn og annen informasjon på forhandler, område hvor frøet/settepotetene kan leveres, område/land sorten er testet og godkjent for, fra hvilken dato varen er tilgjengelig, opplysninger om når varelageret er tomt og navn på kontrollorgan/myndighet. Databasen må også angi oppførte sorter i vedlegget.

En årlig rapport må lages angående databasen. Det må bl.a. rapporteres om hvorfor eventuelle dispensasjoner er gitt og mengder. Et sammendrag av rapporten skal sendes til Kommisjonen og medlemsstatene.

For annet vegetativt formeringsmateriale, bortsett fra settepoteter, vil det ikke produseres nok økologisk vare, derfor vil det bli gitt en generell mulighet for å bruke ikke-økologisk vare etter 31.12.03. Dette vil reguleres på nasjonalt nivå inntil videre.

Systemet som bygges opp og effekten skal vurderes innen 31.07.06. En vurdering om en felles database skal bygges opp i fremtiden, vil også bli foretatt.

Forordning (EØF) nr. 2092/91 er del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer og utfyllende bestemmelser til forskriften (Regler for økologisk landbruksproduksjon). I sistnevnte er det åpnet for å lage retningslinjer dersom ikke økologisk formeringsmateriale er tilgjengelig. Slike retningslinjer finnes i dag og må oppdateres.

Nasjonal database over økologisk frø og settepoteter må bygges opp. Rapportering til Kommisjonen/ESA må foretas årlig om eventuelle dispensasjoner som gis for bruk av ikke-økologisk frø og settepoteter.

Ifølge forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere (§16c og vedlegg 3) er det importforbud mot settepoteter. Det er viktig at Norge ikke må ta imot økologiske settepoteter fra andre EØS-land hvis aktuelle sorter oppføres i vedlegget til rettsakten. Dette vil eventuelt skje gjennom endringer av forordning (EF) nr. 1452/2003, og vil måtte vurderes i den forbindelse. Det er ønskelig at det kan produseres økologiske poteter i Norge. Per i dag produseres det ikke tilstrekkelig mengde norske økologiske settepoteter til å dekke behovet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XV Farlige stoffer

32004 L 0097 Kommisjonsdirektiv 2004/97/EF av 27. september 2004 om endring av kommisjonsdirektiv 2004/60/EF vedrørende tidsfrister

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer kravene til gjennomføring av direktiv 2004/60/EF om oppføring av kinoksyfen som aktivt stoff, det vil si frist for medlemslandenes gjennomgang av eksisterende nasjonale godkjenninger. Dette for å harmonisere med vedtak for øvrige EU-nye virksomme stoffer.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av forskrift om plantevernmidler av 26. juli 2004. Direktiv 2004/60/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 148/2004 av 29. oktober 2004. Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til gjeldende unntak.

32005 L 0002 Kommisjonsdirektiv 2005/2/EF av 19. januar 2005 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av Ampelomyces quisqualis og Gliocladium catenulatum som aktive stoffer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten inkluderer to EU-nye virksomme stoffer i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, den såkalte positivlisten. Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Av stoffene som er behandlet på fellesskapsnivå, kan bare de som er oppført på positivlisten, inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til følgende:

Ampelomyces quisqualis: Ingen.

Gliocladium catenulatum: Eksponering av brukere og ved berøring av behandlet plantemateriale: Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av forskrift om plantevernmidler av 26. juli 2004. Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Status for stoffene (brukt som plantevernmiddel) i Norge:

Ampelomyces quisqualis: Ikke i Norge

Gliocladium catenulatum: Ikke i Norge

Sakkyndige instansers merknader

32005 L 0003 Kommisjonsdirektiv 2005/3/EF av 19. januar 2005 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF for å inkludere imazosulfuron, laminarin, methoxyfenozide og s-metolachlor som virksomme stoffer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten inkluderer fire EU-nye virksomme stoffer i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, den såkalte positivlisten. Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, blir vurdert av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Av stoffene som er behandlet på fellesskapsnivå, kan bare de som er oppført på positivlisten, inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til følgende:

Imazosulfuron: Beskyttelse av akvatiske og terrestriske planter som ikke er målorganismer. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Laminarin: Ingen.

Methoxyfenozide: Beskyttelse av akvatiske og terrestriske nytteinsekter. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

s-metolachlor: Potensial for grunnvannsforurensning, spesielt av virksomt stoff og metabolittene CGA 51202 og CGA 354743 når virksomt stoff benyttes i områder med sårbare jordtyper og/eller klimatiske forhold.

Beskyttelse av vannlevende organismer. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av forskrift om plantevernmidler av 26. juli 2004. Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Status for stoffene (brukt som plantevernmiddel) i Norge:

Imazosulfuron: Ikke i Norge

Laminarin: Ikke i Norge

Methoxyfenozide: Ikke i Norge

s-metolachlor: Ikke i Norge (innmeldt i 1991, søknad trukket av importør i 1996)

Sakkyndige instansers merknader

Kapittel XXI Byggevarer

32003 H 0887 Kommisjonsrekommandasjon 2003/887/EF av 11. desember 2003 vedrørende innføring og bruk av eurokoder for byggverk og konstruksjoner til byggverk

Sammendrag av innholdet

Rekommandasjonen gjelder gjennomføring av rådsdirektiv 89/106/EØF om byggevarer i forbindelse med innføring og bruk av eurokoder for byggverk og konstruksjoner til byggverk. Rekommandasjonen er gitt som ledd i oppfølgingen av EØS-avtalens art. 23(a), særlig vedlegg II, Rdir 89/106/EØF om byggevarer, art. 4. Den er også relevant for gjennomføringen av Rdir 92/50/EØF, art. 14 (1 og 2), Rdir 93/37/EØF, art. 10 (1 og 2) og Rdir 93/38/EØF, art. 18(2) vedr offentlige innkjøp.

Merknader

Rekommandasjonen er en ikke-bindende rettsakt som ikke krever gjennomføring i norsk rett. Reglene om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) kap. V.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester

32003 L 0098 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/98/EØF av 17. november 2003 om viderebruk av opplysninger fra offentlige sektor

Sammendrag av innholdet

Direktivets formål er å sikre en minimumsharmonisering av nasjonale regler om viderebruk av offentlige dokumenter. Større intern likhet mellom de nasjonale reglene skal hindre at konkurransen på det indre markedet, særlig innen produkter og tjenester, blir svekket. Direktivet er et minimumsdirektiv og medlemslandene oppfordres til å gå lenger enn minimumsrammene dersom mulig, for å sikre best mulig viderebruk og verdiskaping basert på offentlig data.

Direktivet bygger på eksisterende offentlighetsregler i nasjonal rett, og det stiller ikke krav til at viderebruk av dokumenter skal tillates. Med viderebruk menes fysiske eller juridiske personers ikke-kommersielle eller kommersielle bruk av det offentliges dokumenter, til et annet formål enn det opprinnelige formålet dokumentene ble utarbeidet til. I utgangspunktet gjelder direktivet alle dokumenter det offentlige har i sin besittelse, men både visse type dokumenter og visse sektorer er i utgangspunktet unntatt, som FoU-, kulturinstitusjoner og allmennkringkastere. Det fremgår uttrykkelig av direktivet at det ikke berører tredjemenns immaterielle rettigheter eller reglene om personvern.

Direktivet inneholder blant annet saksbehandlingsregler som skal gjelde når viderebruk er tillatt, bl.a. regler om format, prinsipper om prising, forbud mot diskriminering og eksklusive avtaler. Direktivet innebærer at offentlige organer som opererer på kommersiell basis, må likestilles med private aktører når det gjelder tilgang til offentlige dokumenter.

Fristen for gjennomføring av direktivet er 1. juli 2005.

Merknader

En interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet avga sin rapport 30. august 2004. Arbeidsgruppens mandat gikk ut på å vurdere hvordan direktivet kan gjennomføres i norsk rett og å vurdere om det er ønskelig å gå lenger enn direktivet krever for å legge til rette for viderebruk og verdiskaping. Arbeidsgruppens flertall foreslo at direktivet i hovedsak gjennomføres gjennom endringer i offentlighetsloven. Et mindretall foreslo at direktivet i hovedsak gjennomføres i et eget regelsett (egen lov eller eget kapittel i offentlighetsloven). I tillegg foreslo arbeidsgruppen tiltak, både av rettslig og ikke-rettslig art, for å legge til rette for viderebruk som går ut over direktivets krav. Arbeidsgruppens rapport har vært på alminnelig høring og et flertall av høringsinstansene støtter hovedtrekkene i den gjennomføringsmodellen som flertallet i arbeidsgruppen har gått inn for. Regjeringen har besluttet å gjennomføre direktivet i ny offentlighetslov og oppfølgingen av NOU 2003: 30 ”Ny offentlighetslov”, og annet regelverk som gir allmennheten rett til innsyn. Det ble også besluttet å vurdere om enkelte institusjoner innen aktuelle områder som i utgangspunkt er utelatt fra direktivets virkeområde, likevel kan omfattes gjennom forskrift.

Som en følge av innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen, legges det til grunn at det er behov for følgende endringer i norsk rett:

Lovfesting av forbud mot diskriminering mellom ulike aktører når det gjelder viderebruk av offentlig informasjon

Lovfesting av forbud mot enerettsavtaler

Innføring av rett til å kreve kopi av dokument i alle eksisterende format og språkversjoner

Innføring av rett til å kreve elektronisk kopi dersom det er mulig og formålstjenlig

Innføring av plikt til å opplyse om hvem som er rettighetshaver når det blir gitt tilgang til informasjon som det knytter seg immaterielle rettigheter til

Innføring av et øvre pristak når det blir gitt tilgang til informasjon, som innebærer at inntektene til det offentlige ikke må overstige kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av dokumentene, samt en rimelig avkasting av investeringene

Det må fastsettes at eventuelle standardlisenser for viderebruk skal være tilgjengelige i digitalt format og at de skal kunne behandles elektronisk

Kommisjonen har nedsatt en arbeidsgruppe for å lette gjennomføringen i de enkelte medlemslandene. Norge deltar i gruppen.

Sakkyndige instansers merknader

Justisdepartementet har innlemmet det videre arbeidet med direktivet i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2003: 30 ”Ny offentlighetslov”. Forslag til nødvendige lovendringer som følger av direktivet vil således bli fremmet i samme proposisjon som forslag til ny offentlighetslov og bli en del av offentlighetsloven.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel III Transport med jernbane

32004 L 0111 Kommisjonsdirektiv 2004/111/EF av 9. desember 2004 om endring av direktiv 94/55/EF om transport av farlig gods på veg (”ADR”)

Sammendrag av innholdet

FNs rekommandasjoner for transport av farlig gods ligger til grunn for de fleste endringer som gjøres i forbindelse med transport av farlig gods på veg, jernbane, sjø og innen luftfart. Det skjer derfor en utvikling i retning av sammenfallende bestemmelser for de forskjellige transportmidlene. ADR er den til enhver tid gjeldende utgave av den europeiske avtale om internasjonal vegtransport av farlig gods.

EU oppdaterer jevnlig sine direktiv på bakgrunn av de nevnte rekommandasjoner. Direktiv 2004/111/EF endrer direktiv 94/55/EF om transport av farlig gods på veg. Endringsdirektivet innebærer at direktiv 94/55/EF, som fastsetter ADR som en del av EUs regelverk, blir endret slik at utgaven ADR 2003 blir erstattet av utgaven ADR 2005.

Merknader

I Norge reguleres transport av farlig gods på veg av ”Forskrift av 11. november 2002 om transport av farlig gods på veg og jernbane” (landtransportforskriften). Gjennom forskriftens § 2-1 fremkommer det at transport av farlig gods skal skje i samsvar med den til enhver tid gjeldende utgave av ADR. Endringen til ADR 2005 innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av spesialutvalget for transport, der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 L 0112 Kommisjonsdirektiv 2004/112/EF av 13. desember 2004 om endring av direktiv 95/50/EF om kontroll av transport av farlig gods på veg

Sammendrag av innholdet

Direktiv 94/55/EF fastsetter ensartede regler for transport av farlig gods på veg innenfor fellesskapet. Direktiv 95/50/EF pålegger hvert medlemsland å utføre kontroller av farlig gods på veg, spesifiserer hvilke punkter som skal sjekkes ved kontroll og pålegger myndighetene å rapportere resultatet av kontrollene til Kommisjonen hvert år.

Det er en sammenheng mellom vedleggene til direktiv 94/55/EF og vedleggene til direktiv 95/50/EF. Under henvisning til forrige endring i direktiv 94/55/EF av 7. april 2003 (direktiv 2003/28/EF) endres nå de vedleggene til direktiv 95/50/EF som skal ligge til grunn for utekontrollen.

Direktiv 2004/112/EF innebærer at direktiv 95/50/EF om kontroll av farlig gods på veg blir endret ved at punktene som skal sjekkes ved kontroll delvis er endret og delvis er renummerert, og ved at en veiledende sanksjonsliste tas inn i direktivet.

Merknader

Kontroller av transport av farlig gods på veg kan ifølge forskrift av 11. november 2002 om transport av farlig gods på veg og jernbane (landtransportforskriften) § 9-1 utføres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Statens vegvesen, politi og tollvesen. Kontrollene av farlig gods på veg i henhold til direktiv 95/50/EF utføres i all hovedsak av Statens vegvesen og utrykningspolitiets miljøpatruljer. DSB har i samarbeid med Statens vegvesen og Utrykningspolitiet utarbeidet en egen veiledende sanksjonsliste med tilhørende kontrolliste som ligger til grunn for alle kontrollene. Nødvendig revisjon av veiledende sanksjonsliste med tilhørende kontrolliste er i gangsatt.

Sakkyndige instansers merknader

32004 R 0881 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 881/2004 av 29. april 2004 om opprettelse av et europeisk jernbanebyrå, European Railway Agency (ERA)

Sammendrag av innholdet

Utvikling av et felles jernbaneområde i Europa krever etablering av felles teknisk regulering, og overvåking av denne. Dette gjelder interoperabilitetsdirektivene som setter standardene om samtrafikkevnen, direktiv 96/48/EF og direktiv 2001/16/EF, samt jernbanepakke II som bl.a. omfatter sikkerhetsdirektiv og utvidelse av områder som setter krav til interoperabilitet. For å kunne utvikle disse områdene videre vil det være nødvendig med ekspertise, ikke bare på nasjonalt nivå, men også på EU-nivå, dvs. etablering av et europeisk organ for jernbane (ERA).

ERA gis ikke myndighet til å vedta regelverk, men skal være et rådgivende organ. På EU-nivå vil myndighet til å vedta og å endre regelverk fortsatt ligge hos Rådet og EU-parlamentet, eller i visse tilfeller som i dag, være delegert til Kommisjonen. ERA skal kunne utstede rekommandasjoner vedrørende teknisk støtte til Kommisjonen på sikkerhets- og interoperabilitetsområdet, harmonisering av sikkerhetssertifikat, overvåking av interoperabilitetsnivået, utvikling av system for sertifisering av vedlikeholdssteder for rullende materiell, utarbeide kvalifikasjonskrav for personell og opplæringssystem, herunder arbeide for et system for akkreditering av opplæringsinstitutt samt registrering av rullende materiell. ERA skal også kunne gi råd til Kommisjonen eller til myndigheter i medlemsland vedrørende bl.a. nasjonale sikkerhetstiltak, inspeksjon av tekniske kontrollorgan m.v.

På sikkerhetsområdet skal ERA kunne gi Kommisjonen rekommandasjoner vedrørende bl.a. felles sikkerhetsmål, felles sikkerhetsmetoder iht sikkerhetsdirektivet, vedrørende utstyr og infrastruktur som ikke er dekket av tekniske spesifikasjoner iht interoperabilitetsdirektivene, og organisere og lette samarbeidet mellom sikkerhetsmyndighetene i medlemslandene.

ERA skal kunne foreta besøk i medlemslandene på forespørsel fra Kommisjonen. Etter besøkene skal det utarbeides en rapport som oversendes til Kommisjonen og vedkommende medlemsstat.

ERA er organisert på følgende måte:

1. Et organ underlagt Kommisjonen som egen juridisk person

2. Direktøren er øverste leder for ERA. Styret skal bestå av alle medlemslandene, representanter fra Kommisjonen, samt de sosiale parter som skal delta uten stemmerett.

Styret skal, foruten å velge direktør, vedta budsjetter, vedta arbeidsprogram m.v.

ERA skal være åpent for deltakelse fra europeiske land som har avtale med Kommisjonen og som har vedtatt lovgivning som dekkes av denne forordnings oppgaver. Det skal utarbeides nærmere bestemmelser om disse landenes finansiering av ERA og personell. Disse landene skal kunne være representert uten stemmerett i styret.

ERA skal finansieres gjennom midler fra Kommisjonen, tredjeland og avgifter for publisering og andre tjenester ERA tilbyr.

Merknader

Samferdselsdepartementet er positiv til at det opprettes et eget fagorgan for oppfølging av regelverk på sikkerhets- og interoperabilitetsområdet. Kommisjonen har i dag ikke den kompetanse som er nødvendig for å følge opp det omfattende arbeidet som må til for å videreutvikle jernbanesektoren slik at toget kan bli et mer konkurransedyktig transportmiddel, samtidig som sikkerheten kan ivaretas på en hensiktsmessig måte. For å få overført mer transport fra vei til jernbane i EU/EØS-området vil det være nødvendig å ha et regelverk som fremmer jernbanetransport over grensene. En økt fokusering på samtrafikk og oppfølging av disse reglene, samt på sikkerheten, vil være med på å kunne øke jernbanens transportandel. En mer enhetlig praksis for gjennomføring av direktiver vil være gunstig for jernbaneforetakene som skal kjøre over landegrensene, og virke ikke-diskriminerende.

En intensivering av sikkerhets- og interoperabilitetsarbeidet i EU vil måtte innebære økt ressursbruk også i Norge. Videre må Norge ved deltakelse i ERA bidra til finansieringen av virksomheten. Kostnadsrammene for ERA vil være ca 13,6 mill. euro i 2005. EØS/EFTA-landene vil bidra med et årlig tilskudd til ERAs drift beregnet i samsvar med EØS-avtalens artikkel 82 (1) litra a og protokoll 32. Norges bidrag til ERA vil på dette grunnlag utgjøre om lag 273 000 euro, eller om lag 2,32 mill. kr årlig, justert i forhold til andel av EFTA-budsjettet og aktuell valutakurs.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært på høring til berørte myndigheter og organisasjoner. Ingen har gått imot forslaget. Forordningen har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XX Miljø

Kapittel III Luft

32004 L 0042 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/42/EF av 21. april 2004 om begrensning av utslippene av flyktige organiske forbindelser som skyldes bruk av organiske løsemidler i visse malinger, lakker og produkter for lakkering og omlakkering av kjøretøyer og om endring av rådsdirektiv 1999/13/EF

Sammendrag av innholdet

Direktivet er et supplement til direktiv 1999/13/EF om begrensning av utslippene av flyktige organiske forbindelser som skyldes bruk av organiske løsemidler i visse virksomheter og anlegg. VOC-utslipp fra maling og lakk ble utelatt fra sistnevnte direktiv. Bakgrunnen for det nye direktivet er et ønske om lavere innhold av løsemidler i maling og lakk. Direktivet stiller krav til innholdet av løsemidler i bestemte kategorier produkter med det formål å forhindre eller redusere direkte og indirekte virkninger av VOC-utslipp til miljøet.

Direktivet retter seg utelukkende mot definerte grupper av produkter, nærmere bestemt ulike former for maling og lakk. Eksempler på produkter som omfattes er matt og skinnende maling/belegg for vegger og tak innendørs, utendørs belegg på mur, teglstein og stukkatur, samt bekledningsmaling for treverk og metall og grunningsmaling.

Produkter som omfattes av direktivet, skal bare kunne omsettes dersom de overholder bestemte krav til innhold som fremgår av direktivets vedlegg. Kravene skal oppfylles i henhold til et tidsskjema som også fremgår av vedlegget (oppfyllelse i henholdsvis 2007 og 2010). Direktivet krever dessuten merking av produktene.

Merknader

Noen malingsprodukter/komponenter er regulert i det såkalte begrensningsdirektivet, rammedirektiv 76/769 EF. Som følge av dette direktivet ble forskrift om skadelige stoffer og produkter vedtatt 21.12.93 med hjemmel i produktkontrolloven. Forskriften setter bl a generelle forbud mot bruk av enkelte stoffer. Det er særlig § 15 pkt 1.2 bokstav b som retter seg mot maling. Det følger av bestemmelsen at hvis malingen har et høyt sinkinnhold, må restkonsentasjonen av kadmium være så lav som mulig og ikke under noen omstendighet overstige 0,1 vektprosent.

Norsk regelverk må endres for å oppfylle direktivet. Dette kan eksempelvis skje gjennom en endring i produktforskriften.

Oppfølgingen av direktivet vil innebære et visst merarbeid for Statens forurensningstilsyn (SFT).

Sakkyndige instansers merknader

Norske myndigheter deltar ikke i EUs ekspertgrupper på området, men deler av bransjen (Jotun) har vært representert gjennom bransjeorganisasjonen CEPE.

Statens forurensningstilsyn (SFT) sendte Kommisjonens forslag på høring i 2003, med høringsfrist 1. desember 2003. Det fremkom ingen prinsipielle motforestillinger i høringsrunden.

Direktivet er behandlet i Spesialutvalget for miljø der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Rettsakten vurderes som relevant og akseptabel for Norge.

Vedlegg XXII Selskapsrett

32005 R 0211 Kommisjonsforordning (EF) nr. 211/2005 (internasjonale regnskapsstandarder)

Sammendrag av innholdet

Forordningen er fastsatt av EU-kommisjonen i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder. Forordningen endrer forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002. Forskrift 17. desember 2004 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder skal i samsvar med regnskapsloven § 3-9 annet ledd, jf. første ledd, gjennomføre EØS-regler som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3. Etter forskriften gjelder EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10ba (forordning (EF) nr. 1725/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 707/2004) som forskrift.

Forordning (EF) nr. 211/2005 innlemmer i forordning (EF) nr. 1725/2003 den internasjonale regnskapsstandarden IFRS 2 (aksjebasert betaling).

Merknader

Finansdepartementet legger opp til å gjennomføre EØS-regler etter forordningen ved endring av forskrift 17. desember 2004 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder.

Sakkyndige instansers merknader

Gjennomføringen av den overordnede forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder har vært vurdert av Regnskapslovutvalget i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven, jf. også Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) og Innst.O. nr. 17 (2004-2005). Finansdepartementet finner forordningen relevant og akseptabel.

Vedlegg XXI Statistikk

32005 R 0013 Kommisjonsforordning (EF) nr. 13/2005 av 6. januar 2005 om iverksetting av europaparlaments- og rådsforordning (EØF) nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk om inntekt og levekår (EU-SILC) når det gjelder listen av målvariabler i tilknytning til sosial deltakelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til europarlaments - og rådsforordning nr. 184/2005, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Hensikten med denne forordningen er å fastlegge hvilke variabler det skal samles ekstra informasjon om i 2006 knyttet til sosial deltakelse. Dette omfatter blant annet deltakelse i kulturelle tiltak, kontakt med slekt, venner og naboer og deltakelse i formelle og uformelle organisasjoner.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 0116 Kommisjonsforordning (EF) nr. 116/2005 av 26. januar 2005 om behandlingen av merverdiavgift som blir tilbakebetalt til ikke-avgiftspliktige og til avgiftspliktige for virksomhet som er fritatt for avgiftsplikt, for foremålene med rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1287/2003 om harmonisering av bruttonasjonalinntekt etter markedspriser

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EØF) nr. 1287/2003, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet med denne forordningen er å klargjøre reglene for tilbakebetaling av moms til ikke-skattepliktige personer og til skattepliktige personer for aktiviteter som er fritatt for skatt Reglene gjelder forhold til sammenstilling av hovedtall i nasjonalregnskapet, og fastslår at slik tilbakebetaling skal behandles som løpende overføring (D7) eller kapitaloverføring (D9). Ikke-skattepliktige personer er definert i henhold til artikkel 4 i rådsdirektiv 77/388/EØF om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning med hensyn til omsetningsavgift.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 0184 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte investeringer

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å etablere felles standarder med sikte på produksjon av sammenlignbar statistikk over utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte investeringer. Dette er begrunnet i behovet for denne informasjonen for å kunne vurdere den økonomiske utviklingen i de enkelte land og samlet for Europa.

Dataene er også nødvendige for å kunne beregne bruttonasjonalprodukt og -inntekt.

Forordningen omfatter definisjoner som skal følges, omtale av datakilder og kvalitetskrav og krav til oversendelse og formidling av data.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser. Kravene som forordningen stiller, er tatt hensyn til i UT-prosjektet, som dreier seg om omlegging og modernisering av innhentingen av data om norske økonomiske forbindelser med utlandet. En lignende modernisering pågår i de fleste europeiske land.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

32004 D 2241 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 2241/2004/EF av 15. desember 2004 om et felles rammeverk for dokumentasjon av kvalifikasjoner (Europass)

Sammendrag av innholdet

EUs har besluttet å opprette et felles rammeverk (Europass) som skal fremme åpenhet og tydelighet mht dokumentasjon av kvalifikasjoner og kompetanse i Europa. Det nye Europass ble offisielt lansert på en konferanse i Luxembourg 31. januar 2005.

Europass regulerer innholdet i fire typer dokumenter som beskriver utdanning og ferdigheter i en form som skal være tydelig på tvers av landegrensene i Europa: Europass mobilitet, Europass vitnemålstillegg, Europass tillegg til yrkesopplæringsbevis og Europass språkportefølje. Disse dokumentene kan samles av en felles Europass CV. Det enkelte individ skal kunne opprette og viderehåndtere sin individuelle mappe med sine Europassdokumenter.

Europass mobilitet vil omfatte dokumentasjon på alle typer utenlandsopphold og ikke lenger være begrenset til Leonardoprogrammet om fag- og yrkesopplæring.

Europas tillegg til yrkesopplæringsbevis som utarbeides av Utdanningsdirektoratet, er en generell forklaring på innholdet i opplæringen. Dokumentet kan lastes ned fra nettet, og den enkelte kan legge den ved sitt individuelle vitnemål eller fagbrev. Denne informasjonen skal også foreligge på engelsk.

Europass vitnemålstillegg utstedes av NOKUT/det enkelte lærested. Dette er et internasjonalt vitnemålstillegg som er laget for å gi utfyllende beskrivelse om kvalifikasjoner som kandidaten har oppnådd. Europass vitnemålstillegg er en integrert del av de elektroniske studentregistreringssystemene ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.

Europass språkportefølje er ikke innført i Norge foreløpig. Det er en egenvurderingsmatrise som er utarbeidet av Europarådet. Matrisen kan hentes ned på engelsk fra Europarådets nettsted.

Europeisk CV hentes ned direkte fra EUs nettsted hos Cedefop.

Det skal også etableres et internettbasert informasjonssystem, koordinert på nasjonalt nivå og på EU-nivå, som består av et saksbehandlingsverktøy og lagringssystem tilknyttet de individuelle Europassmappene. Nasjonale Europassentrene (NEC) skal utvikle og markedsføre den nye dokumentasjonsordningen og delta i nettverksamarbeidet som koordineres av Europakommisjonen.

Merknader

Utdannings- og forskningsdepartementet har utnevnt Utdanningsdirektoratet som nasjonalt Europassenter (NEC).

EU vil finansiere inntil 50 prosent av kostnadene for utvikling av Europass gjennom direkte bevilgning til nasjonale NEC. Det forutsettes en nasjonal finansiering på minimum 50%.

EUs budsjett for Europass er ikke fastsatt ennå. Kommisjonene har i utkast til retningslinjer for NEC av 18. februar 2005 satt av totalt 1.9 millioner euro til de nasjonale sentrene. Den øvre grense for støtte til Norge er satt til 60 000 euro. 60 000 euro utgjør 509 370 NOK med den eurokursen som er lagt til grunn for statsbudsjettet i 2005 (8,4895).

Tilskudd til NEC vil bli utbetalt fra Kommisjonen etter godkjenning av arbeidsprogram for de aktivitetene NEC er satt til å ivareta.

De utgiftsøkningene som eventuelt vil følge av de nye aktivitetene i Europass, vil bli dekket innenfor Utdannings- og forskningsdepartementets eksisterende budsjettramme (budsjettkapittel 225, post 72)

Det kreves ingen endringer i lov- og regelverk. Europass er ikke et regelverk, men et frivillig rammeverk for dokumentasjon som vil være nyttig for den enkelte medborger, for arbeidslivet og for utdanningsinstitusjonene.

Ved St.prp. nr. 56 (2004-2005), fremmet 29. april 2005, anmodes det om Stortingets samtykke til deltakelse i beslutningen.

32005 D 0012 Rådsvedtak 2005/12 /EF av 20. desember 2004 om endring av vedtak 1999/847/EF med omsyn til lenging av fellesskapshandlingsprogrammet for katastrofevernebuing

Sammendrag av innholdet

Ved rådsvedtak 2005/12/EF forlenges det femårige handlingsprogrammet 1999-2004 for perioden 2005-2006. Hensikten er å styrke det europeiske samarbeidet innen sivil beredskap. Målet er å sikre en bedre beskyttelse av mennesker, miljø og eiendom i tilfelle naturkatastrofer eller teknologiske katastrofer. Aktuelle aktiviteter i regi av handlingsprogrammet er:

Store prosjekter av generell interesse for medlemslandene, som kan øke evnen til sivil beskyttelse.

Opplæring gjennom kurs, utveksling av eksperter og øvelser.

Andre aktiviteter gjennom pilotprosjekter for redusering av responstiden på kriser, støtte til utvikling av sivile beskyttelsesprogram, store konferanser og informasjon om sivil beskyttelse.

Mobilisering av eksperter som skal støtte opp om krisehåndterings-apparatene i de enkelte medlemsland i tilfelle av en katastrofe.

Merknader

Norge har deltatt i programmet i perioden 1999-2004 (jf. St.prp. nr. 45 (1999-2000) om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 40/2000 om fellesskapshandlingsprogrammet for katastrofeberedskap). Norsk deltakelse i forlengelsen av handlingsprogrammet krever ingen lov- eller forskriftsendringer. Norges bidrag beregnes etter vanlige regler, og forlengelsen av handlingsprogrammet har et totalt budsjett på ca 680.000 NOK. Dette utgjør årlig om lag ca. 340 765 NOK.

Stortinget ga 19. mai 2005 sitt samtykke til deltakelse i forlengelsen av programmet (jf. St.prp. nr. 51 (2004-2005).

Sakkyndige instansers merknader

Direktoratet for samfunnsberedskap og beredskap og Justisdepartementet tilrår fortsatt deltakelse i programmet.