Plantevernmiddelrester fo (EU) nr. 668/2013

Status

Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag

Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for 2,4-DB, dimetomorf, indoksakarb og pyraklostrobin i eller på visse næringsmidler og forvarer. MRL for stoffene 2,4-DB, indoksakarb og pyraklostrobin er oppført i vedlegg II og i vedlegg III del B til forordning (EF) nr. 396/2005. MRL for stoffet dimetomorf er oppført i del A vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005. De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndterte og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser ("reasoned opinions") og annen relevant informasjon.  * betyr at MRL (maksimale grenseverdier) er lik den analytiske bestemmelsesgrensen LOQ.

2,4-DB

For 2,4-DB endres MRL for alle grupper av frukt unntatt trenøtter fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg. For grønnsaker (unntatt urter) er MRL endret fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg. For urter er MRL endret fra 0,05* mg/kg til 0,02* mg/kg. For gruppen tørkede belgfrukter endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg. MRL for kornslagene bokhvete, mais, hirse, durra og andre endres fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg. For te, kaffe, urteteer (tørkede) og kakao samt humle og krydder endres MRL fra 0,1* mg/kg til 0,05* mg/kg. For sukkerplanter endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg.  Det er fastsatt flere MRLer for animalske produkter der MRL tidligere var ved de analytiske bestemmelsesgrensene. For svin er MRL for nyre endret fra 0,1* mg/kg til 0,05* mg/kg. For gruppene storfe, sauer, geiter, hester, esler, muldyr eller mulesler samt gruppen andre husdyr (kanin, kenguru og hjort) er det fastsatt følgende MRLer: muskler 0,2 mg/kg (før 0,05*mg/kg), fett 0,2 mg/kg (før 0,05* mg/kg), lever 0,4 mg/kg (før 0,1* mg/kg), nyre 0,1 mg/kg (før 0,1* mg/kg –samme grenseverdi, men nå vurdert og ikke merket med stjerne), spiselige slaktebiprodukter 0,1 mg/kg (før 0,05* mg/kg) og annet 0,1 mg/kg (før 0,05* mg/kg). MRL for fjærkre er endret til 0,05* mg/kg for alle deler, dette innebærer reduksjon av MRLene for lever og nyre av fjærkre som før hadde MRL på 0,1 mg/kg. For melk (for flere dyrearter) er det fastsatt MRL på 1,5 mg/kg (før 0,01*mg/kg). Honning, amfibier og krypdyr, snegler og andre landdyrprodukter har fått MRL på 0,05* mg/kg, MRL var tidligere ikke vurdert for disse (MRL på 0,01 mg/kg gjelder der ingen annen MRL er fastsatt).  

Indoksakarb

MRL for indoksakarb for trenøtter endres fra 0,05* mg/kg til 0,02* mg/kg. For kjernefrukt endres MRL for pærer fra 0,3 mg/kg til 0,5 mg/kg og for kveder, mispel, japansk mispel og andre kjernefrukter endres MRL fra 0,3 mg/kg til 0,02* mg/kg. For blåbær, solbær, hvitrips, rødrips, stikkelsbær, nyper, morbær, azorol (middelhavsmispel), hyllebær og andre småfrukter og bær endres MRL fra 1 mg/kg til 0,8 mg/kg. For reddiker endres MRL fra 0,2 mg/kg til 0,3 mg/kg. For rosenkål endres MRL fra 0,1 mg/kg til 0,06 mg/kg, for hvitkål og rødkål fra 3 mg/kg til 0,2 mg/kg, for grønnkål endres MRL fra 0,2 mg/kg til 0,4 mg/kg, for andre (bladkål) endres MRL fra 0,02*mg/kg til 0,4 mg/kg, for endive bredbladet fra 2 mg/kg til 1 mg/kg, for ruccola fra 0,02*mg/kg til 2 mg/kg, for blader og spirer av Brassica endres MRL fra 1 mg/kg til 2 mg/kg. For vinblad endres MRL fra 2 mg/kg til 0,2 mg/kg og for artisjokker endres MRL fra 0,1 mg/kg til 0,2 mg/kg. For gruppen tørkede belgfrukter endres MRL for bønner fra 0,1 mg/kg til 0,2 mg/kg, for erter fra 0,02* mg/kg til 0,2 mg/kg og for linser, lupiner og andre(tørkede belgfrukter) endres MRL fra 0,02* mg/kg til 0,01* mg/kg. For gruppen oljeholdige frø er det fastsatt MRL for rapsfrø på 0,04 mg/kg (før 0,05*mg/kg) og for bomullsfrø 1 mg/kg (før 0,05*mg/kg). For øvrige oljefrø (unntatt soyabønner) er MRL ved den analytiske bestemmelsesgrensen og denne endres fra 0,05* mg/kg til 0,02* mg/kg. For korn endres MRL for indoksakarb fra 0,02* mg/kg til 0,01* mg/kg. Det settes en felles MRL for gruppen te, kaffe, urtete (tørket)og kakao på 0,05* mg/kg, dette innebærer en reduksjon av MRL for urtete (tørket) fra 10 mg/kg til 0,05* mg/kg. For ulike typer kjøtt fra landdyr (unntatt fjærkre) er MRL for indoksakarb som gjelder undergruppen annet endret fra 0,01* mg/kg til 0,05* mg/kg. For fjærkre er MRL for undergruppene muskel og fett endret fra 0,3 mg/kg til 0,01* mg/kg.For honning er MRL endret fra 0,02 mg/kg til 0,05* mg/kg og for amfibier og krypdyr, snegler og andre landdyrprodukter er MRL endret fra 0,02 mg/kg til 0,01* mg/kg.  

Pyraklostrobin

For kjernefrukter endres MRL fra 0,3 mg/kg til 0,5 mg/kg. For aprikos endres MRL fra 0,2 mg/kg til 1 mg/kg. For gulrøtter endres MRL fra 0,1 mg/kg til 0,5 mg/kg. For reddiker endres MRL fra 0,2 mg/kg til 0,5 mg/kg. For hvitløk og sjarlottløk endres MRL fra 0,2 mg/kg til 0,3 mg/kg. For rosenkål endres MRL fra 0,2 mg/kg til 0,3 mg/kg. For endive (bredbladet) endres MRL fra 2 mg/kg til 0,4 mg/kg. For karse, vårkarse, ruccola, sareptasennep, blader og spirer av Brassica og andre (salat og salatplanter) endres MRL fra 2 mg/kg til 10 mg/kg.  For gruppen spinat og lignende endres MRL for portulakk fra 2 mg/kg til 0,02* mg/kg og fra 0,5 mg/kg til 0,02* mg/kg for andre. For artisjokker endres MRL fra 0,5 mg/kg til 0,7 mg/kg. For gruppen tørkede belgfrukter endres MRL for linser fra 0,3 mg/kg til 0,5 mg/kg og for lupiner fra 0,3 mg/kg til 0,05. For soyabønner endres MRL fra 0,02* mg/kg til 0,05 mg/kg. For te og urtete (tørket) endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,1* mg/kg. For kaffebønner endres MRL fra 0,2 mg/kg til 0,3 mg/kg. For humle (tørket) endres MRL fra 10 mg/kg til 15 mg/kg. For gruppen krydder endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,1* mg/kg. For sukkerroer endres MRL fra 0,02* mg/kg til 0,2 mg/kg. 

Dimetomorf (summen av isomerer)

For grapefrukt, sitroner, limetter, mandariner og andre (sitrusfrukter) endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg. For trenøtter endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,02* mg/kg. For kjernefrukter og steinfrukter endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,01*mg/kg. For bjørnebær og bringebær beholdes MRLer på 0,05 mg/kg selv om LOQ nå er satt ned til 0,01* mg/kg (MRL før ved LOQ). For blåbringebær og andre (bær fra halvbusker) endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg. For undergruppene andre småfrukter og bær og forskjellige frukter under gruppen bær og småfrukt endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg. For poteter endres MRL fra 0,5 mg/kg til 0,05 mg/kg og for reddiker endres MRL fra 1 mg/kg til 1,5 mg/kg, mens øvrige MRL for gruppen rot og knollgrønnsaker endres fra 0,05* mg/kg til 0,01 mg/kg. For pipeløk endres MRL fra 0,3 mg/kg til 0,2 mg/kg og for andre (løk) endres MRL fra 0,1 mg/kg til 0,15. For søtvierfamilien er det satt en MRL på 1 mg/kg som innebærer endring av MRL for paprika (før 0,5mg/kg), auberginer (før 0,3 mg/kg), okra (før 0,05*mg/kg) og andre (før 0,05* mg/kg). For gruppen gresskarfamilien-spiselig skall endres MRL fra 1 mg/kg til 0,5 mg/kg. det settes felles MRL på 0,5 mg/kg for gresskarfamilien – uspiselig skall, dette endrer MRL for meloner fra 1 mg/kg til 0,5 mg/kg, og for gresskar, vannmelon, og andre endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,5 mg/kg. For sukkermais og andre fruktbærende grønnsaker endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,01*mg/kg.  For blomkål fjernes * bak MRL (symbol for at MRL er ved den analytiske bestemmelsesgrensen). For andre (blomsterkål), rosenkål og andre (hodekål) endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg. For knutekål endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,02 mg/kg. MRL for andre (salat og andre salatplanter) endres fra 1 mg/kg til 10 mg/kg. For portulakk endres MRL fra 1 mg/kg til 0,01* mg/kg og for andre (spinat og lignende) endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg. For vinblader og brønnkarse endres MRL fra 10 mg/kg til 0,01* mg/kg og for salatsikori endres MRL fra 10 mg/kg til 0,05 mg/kg. For gruppen belgfrukter (friske) endres MRL for bønner med belg, erter med belg, linser og andre fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg. For friske bønner uten belg endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,04 mg/kg. For gruppen stengelgrønnsaker (friske) endres MRL for asparges, kardoner, fennikel, rabarbra, bambusskudd, palmehjerter og andre fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg. For sopp, tang og gruppen tørkede belgfrukter endres MRLene fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg. For gruppen oljeholdige frukter og bær endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,02* mg/kg. For korn endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg. For humle (tørket) endres MRL fra 50 mg/kg til 80 mg/kg. For sukkerplanter endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg.  For animalske produkter fra landdyr (unntatt honning) endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,01* mg/kg.

Norsk bruk

Av stoffene som endres av rettsakten er dimetomorf, indoksakarb og pyraklostrobin tillatt brukt i Norge. Indoksakarb er i Norge tillatt brukt til blant annet pære, bredbladet endive (sikorisalat) og raps. MRL for pære øker, mens MRLene for bredbladet endive og raps reduseres. Det er imidlertid en veldig liten reduksjon av MRL for raps der det nå er fastsatt en MRL på 0,04 mg/kg og det tidligere var MRL ved den analytiske bestemmelsesgrensen (0,05* mg/kg). Den analytiske bestemmelsesgrensen(LOQ) for indoksakarb i denne gruppen av produkter er nå endret fra 0,05* mg/kg til 0,02* mg/kg. Disse endringene vurderes ikke å ha noen betydning for norsk bruk. For pyraklostrobin omfatter ikke endringene i MRL hovedsak kulturer der det er tillatt å bruke dette pesticidet. I Norge er pyraklostrobin blant annet tillatt brukt i sjarlottløk og  ruccola, men siden MRL for disse produktene øker vil ikke endringene kunne ha noen konsekvenser for norsk bruk. Endringene vil ikke påvirke norske produksjonsforhold i første omgang da bruksbetingelsene for preparatene som inneholder pesticidet ikke endres.  

For dimetomorf vil endringene i MRL ikke ha noen betydning for norsk bruk da endringene omfatter andre plantekulturer (produkter) enn de som pesticidet er godkjent brukt for i Norge.

Merknader

Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.    Økonomiske og administrative konsekvenser Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
    •    ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
    •    ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.  Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.  

Noen grenseverdier (MRLer) endres på grunn av at den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) for stoffet endres. MRL kan ikke være lavere enn bestemmelsesgrensen LOQ. Dette er fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.  

For noen av MRLene har ikke noen grenseverdi vært vitenskapelig vurdert tidligere og MRL ligger da på den analytiske bestemmelsesgrensen. Mange av MRLene som har vært på den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) som endres av forordningen blir nå lavere fordi LOQ for stoff/produkt er redusert.  Andre tidligere fastsatte MRLer er revurdert og noen MRLer har økt mens andre er redusert i forhold til tidligere fastsatt verdi i EU og Norge. Endringene er basert på søknader om å endre MRLer for ulike produkter. MRLene er vurdert etter Art 12 i EU forording 396/2005.  EFSA har vurdert søknadene og kommet med uttalelse til søknadene. 

Alle disse MRL verdiøkninger har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare, men EFSA støttet ikke alle endringene av MRL da de ikke mente alle endringene var nødvendige. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter. 

I noen tilfeller er det behov for å øke den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) for stoffer/produkttyper. Dette kan skyldes enten at det finnes en restdefinisjon for stoffet (der nedbrytningsprodukter av hovedstoffet også skal regnes med) knyttet til grenseverdien, eller at selve produktet (f.eks honning) er vanskelig å analysere.

EFSA har generelt uttalt at det vil det være uproblematisk å endre LOQ forutsatt at endringen gir en MRL (LOQ) som er så lav at det ikke er noen fare for at funn ved grenseverdien kan medføre noen helsefare.  

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.  

For pesticider som er tillatt brukt i Norge vil ikke bruksområder og bruksbetingelser for godkjente preparater endres på grunn av endrede grenseverdier. Pesticider som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import.     

Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.  

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. 

Andre opplysninger

Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen («Feedingstuffs»).

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	668/2013
Basis rettsaktnr.:	396/2005
Celexnr.:	32013R0668

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	19.07.2013
Frist returnering standardskjema:	30.08.2013
Dato returnert standardskjema:	11.09.2013
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	13.12.2013
Nummer for EØS-komitebeslutning:	221/2013
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	30.09.2013
Høringsfrist:	11.11.2013
Frist for gjennomføring:	14.12.2013
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring: