Dublin-samarbeidet som ledd i asyl- og innvandringspolitikken
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Rapport | Dato: 16.04.2004
Dublin-samarbeidet som ledd i asyl- og innvandringspolitikken
Gjennom Dublin-samarbeidet er det gitt regler for hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad. Norge deltar i dette samarbeidet i henhold til avtale med EU-landene.
Dublin-samarbeidet:
- regulerer spørsmålet om hvilken medlemsstat som har ansvaret for å behandle en asylsøknad. Vilkårene for å få innvilget asyl reguleres altså ikke gjennom samarbeidet.
- har som hovedformål å sikre at en asylsøker får sin søknad behandlet i en medlemsstat, samt å motvirke at asylsøknader blir fremmet i flere medlemsstater. En asylsøker har rett til å få søknaden behandlet i én stat, og det er gitt nærmere regler for hvilken stat som har plikt til å behandle saken. En asylsøker som har fått endelig avslag i en stat, kan ikke kreve ny behandling i en annen medlemsstat.
- åpner for at en medlemsstat kan velge også å behandle søknader som den etter reglene ikke har plikt til å behandle.
- det er opprettet et et sentralt fingeravtrykksregister (Eurodac), som blant annet legger til rette for at medlemsstatene enklere kan kartlegge hvilke stater en asylsøker har vært i tidligere. Dette er til hjelp ved fastsettelsen av hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av asylsøknaden.
Om Norges tilknytning til Dublin-samarbeidet: