Ofte stilte spørsmål

Foto: iStockPhoto

Her finner du spørsmål og svar på mye av det du måtte lure på – om Norges forhold til EØS, EU og Schengen.

Hva er EØS?

EØS står for Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde (på engelsk EEA; European Economic Area). EØS består av EUs 28 medlemsland og de tre EFTA-statene (European Free Trade Association), Island, Liechtenstein og Norge. EFTA-landet Sveits er ikke med i EØS. Samarbeidet ble etablert gjennom EØS-avtalen, som er den største og mest omfattende internasjonale avtale Norge har inngått.

I november 2013 ble det oppnådd enighet om Kroatias deltakelse i EØS. Avtalen trer i kraft når den er formelt godkjent i EU- og EØS/Efta-landene.

EØS-avtalen skal sikre fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital – ”De fire friheter” – mellom alle de 30 EØS-statene. Avtalen skal sikre like konkurransevilkår og lik adgang til det indre markedet i hele EØS. Det betyr at norske borgere og bedrifter skal behandles likt med EU-borgere og bedrifter i EU og omvendt. Avtalen tilrettelegger også for samarbeid på områder som forskning og utvikling, utdanning, sosialpolitikk, miljø, forbrukervern, turisme og kultur.

Det indre markedet baserer seg på et felles regelverk som praktiseres likt i hele EØS-området. Dette innebærer at når EU vedtar forordninger og direktiver som regulerer det indre markedet, skal disse også tas inn i EØS-avtalen og dermed inn i norsk lovgivning.

Hvilke land har inngått EØS-avtalen?

De 28 EU-landene, og EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge. Avtalen om Kroatias inntreden i EØS trer i kraft når den er formelt godkjent i EU- og EØS/EFTA-landene.

Når inngikk Norge EØS-avtalen?

Avtalen ble inngått i 1992, og trådte i kraft 1. januar 1994.

Hva er EFTA?

EFTA står for European Free Trade Association, eller Det europeiske frihandelsforbund. EFTA ble opprettet 3. mai 1960. I dag er Island, Liechtenstein, Norge og Sveits medlemmer, men Finland, Danmark, Portugal, Storbritannia, Sverige og Østerrike har også vært medlemmer av EFTA. I dag er disse landene medlemmer av EU. 

Hva er ESA?

ESA er EFTAs overvåkingsorgan (EFTA Surveillance Authority). Organet skal sikre at EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge overholder sine forpliktelser etter EØS-avtalen. I EU er det Kommisjonen som utfører denne oppgaven. ESA skal påse at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte EØS/EFTA-land, og anvender de samme kriterier og prosedyrer som Kommisjonen i sitt tilsyn med disse. Dette innebærer både tilsyn med hvordan EØS-reglene gjennomføres i nasjonal rett, og hvordan de senere håndheves av nasjonale og lokale myndigheter. ESA kan iverksette undersøkelser på eget initiativ eller på grunnlag av klage enten fra andre EØS-land, fra EU-organer eller fra bedrifter og privatpersoner.

Hva er det indre marked?

Formålet med å opprette et ”indre marked” i EU er å fremme handel og økonomisk samkvem ved å fjerne hindringer for fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital mellom EU/EØS-land. I det indre markedet er altså hindringer for utveksling av tjenester og personer mellom medlemslandene fjernet. EØS-avtalen gir norske bedrifter og borgere rett til samme adgang til det indre markedet som bedrifter og personer i EU-land. Ettersom det indre markedet baseres på et felles regelverk for alle medlemsstatene i EU og EØS, forplikter også Norge seg fortløpende til å ta inn EUs regelverk i EØS-avtalen.

Hva er et direktiv?

Direktiver er rettsakter som er bindende «i sin målsetning», men nasjonale myndigheter kan avgjøre hvordan direktivets bestemmelser skal gjennomføres i nasjonal rett. Plikter og rettigheter for borgere og bedrifter inntrer i utgangspunktet først ved nasjonal gjennomføring av direktivet.

Hva er en forordning?

En forordning er en EU-rettsakt som gjelder umiddelbart i EU-landene, altså uten at de først må tas inn i nasjonal lovgivning. I Norge må forordninger gjennomføres i nasjonal rett, på samme måte som direktiver, men teksten i forordningen skal tas inn ord for ord.

Hvor mange av EUs lover har blitt norske så langt?

Ved forrige telling 31. desember 2010 omfattet EØS-avtalen 8311 rettsakter, hvorav 70-80 % er tekniske bestemmelser for gjennomføring av regelverk.  Disse reglene er gjort gjeldende i Norge på forskjellige måter. De fleste er tatt inn i norsk forskrift eller lov.

Hva er reservasjonsretten?

Enstemmighetsprinsippet i EØS-komiteen innebærer at samtlige EØS/EFTA-land og EU må være enige for at et nytt EU-regelverk skal innlemmes i EØS-avtalen. EØS-komiteen er ansvarlig for det løpende EØS-samarbeidet og har som hovedoppgave å treffe beslutninger om innlemmelse av nye EU-rettsakter i EØS-avtalen. Alle partene i avtalen er medlemmer av komiteen. Ifølge EØS-avtalens artikkel 102 kan EØS/EFTA-landene motsette seg at nytt regelverk blir gjort gjeldende for EFTA-landene gjennom. Dette kalles for reservasjonsretten.

Hva omfatter EØS-avtalen?

  • Deltakelse i det indre marked, med de fire friheter, det vil si fritt varebytte, fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital. Et produkt som er godkjent i ett land, er som hovedregel også lovlig i de 29 andre. Arbeidstakere og studenter fra andre EØS-land har som hovedregel krav på likebehandling med vertslandets egne borgere. Tjenesteytere har som hovedregel rett til å tilby sine tjenester på lik linje med nasjonale tjenesteytere. Utenlandske investorer har, med få og begrensede unntak, rett til etablering og til likebehandling med nasjonale investorer.
  • Harmonisering av regler og krav som kan stilles til varer og tjenester for å ivareta hensyn som helse og sikkerhet, miljøvern og forbrukerinteresser.
  • Felles konkurranseregler og regler for statsstøtte, som sikrer like og rettferdige konkurransevilkår mellom bedriftene i det felles indre markedet.
  • Samarbeid på andre samfunnsområder, først og fremst forskning, utdanning, miljøvern, forbrukerpolitikk, kultur, sysselsettingspolitikk, sosialpolitikk, likestilling, turisme og små og mellomstore bedrifter. Dette samarbeidet ivaretas i hovedsak i form av deltakelse i programmer.

Hva omfatter ikke EØS-avtalen?

EØS-avtalen omfatter ikke EUs tollunion, EUs handelspolitikk, EUs bistandspolitikk, EUs fellesmarked for landbruksvarer og felles landbrukspolitikk (handel med bearbeidede landbruksvarer og EUs regelverk for mattrygghet inngår i EØS-avtalen), EUs fellesmarked for havprodukter og felles fiskeripolitikk (handel med fisk og fiskeprodukter er regulert i egen avtale), EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, EUs justis- og innenrikspolitiske samarbeid (samarbeid på justisområdet er regulert i Schengen-avtalen og andre separate avtaler), EUs økonomiske og monetære samarbeid.

Hvilke rettigheter og plikter gir EØS-avtalen oss?

EØS-avtalen gir norske bedrifter og borgere rett til samme adgang til det indre markedet som bedrifter og personer i EU-land. Ettersom det indre markedet baseres på et felles regelverk for alle medlemsstatene i EU og EØS, forplikter også Norge seg fortløpende til å ta inn EUs regelverk i EØS-avtalen.

Norge har gjennom EØS-avtalen rett til å komme med faglige innspill når Kommisjonen forbereder forslag til nye rettsakter - som også skal inn i EØS-avtalen. Vi har også rett til å delta i arbeidsgrupper som jobber med å utfylle eksisterende regelverk, samt å delta i EUs programmer og byråer. Ettersom vi ikke er fullverdige medlemmer av EU har vi ikke anledning til å delta når EU skal ta beslutninger om ulike saker og rettsakter, selv om disse vil komme til å berøre også Norge.

Hva er EØS-midlene?

EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. EØS-midlene skal også styrke relasjonene og samarbeidet mellom Norge og de 15 mottakerlandene. For perioden 2009-14 utgjør EØS-midlene rundt 14 milliarder kroner.

Hva er den norske EU-delegasjonen?

Norges EU-delegasjon er den norske stats hovedkontakt inn mot EU. Delegasjonen ledes av en ambassadør, som også representerer Norge i EØS-komiteen. EU-delegasjonen har 55 medarbeidere hvorav 35 er diplomater. En tredel av disse kommer fra Utenriksdepartementet, resten er rekruttert fra de andre departementene. EU-delegasjonen er en uvanlig norsk utenriksstasjon, både på grunn av størrelsen og fordi det finnes utsendinger (fagråder) fra nesten samtlige norske departementer. I tillegg har flere store norske bedrifter, regioner og interesseorganisasjoner kontorer eller representanter i Brussel. Stortinget har besluttet å ha en egen fast representasjon i Brussel. Les mer om delegasjonen her.

Hva er Lisboa-traktaten?

Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember 2009. Blant målsetningene i den nye traktaten er et mer demokratisk og åpent EU (Europaparlamentet får større innflytelse), mer effektiv saksbehandling, flere rettigheter for europeerne og at EU skal være en mer fremtredende global aktør. For å oppnå dette er det blitt oppnevnt en Høyrepresentant for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk som skal lede en egen utenrikstjeneste (EEAS). Videre er det utpekt en president for Det europeiske Råd (DER) som blir valgt for en periode på 2,5 år av gangen med mulighet for gjenvalg én gang. Rådspresidenten er først og fremst en intern koordinator. Det roterende formannskapet i Rådet mister med dette betydning på det utenriks- og sikkerhetspolitiske  området (FUSP). Europaparlamentet har i tillegg fått økt innflytelse under Lisboa-traktaten. Du kan lese mer om Lisboa-trakaten her.

Hva er FUSP?

Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken, FUSP (Common Foreign and Security Policy, CFSP) ble etablert med Traktaten om den Europeiske Union i 1993. Siden da har FUSP gjennomgått en omfattende utvikling, som kulminerte med etableringen av en egen utenrikstjeneste (European External Action Service – EEAS) i 2010. Det er også etablert en felles forsvars – og sikkerhetspolitikk (Common Security and Defence Policy, CSDP). Norge har nær kontakt med EU om utenrikspolitikken og deltar i ulike typer militært og sivilt samarbeid med EU. Du kan lese mer om FUSP her

Hva er ØMU og euro?

Med Maastricht-traktaten vedtok EU å etablere en økonomisk og monetær union (ØMU) med felles valuta (euro €). Euroen ble introdusert 1. januar 1999 og ble ansett å være et stort skritt mot tettere integrering av EU. Ikke alle EU-land har erstattet sine nasjonale valutaer med euroen. 17 av de 27 EU-landene har i dag euroen som sitt lands valuta.  

Hva er Schengen-samarbeidet?

Schengen-samarbeidet innebærer at landene som deltar har etablert et felles indre reisefrihetsområde, der det ikke er personkontroll på grensene mellom landene. Medlemmene samarbeider om kontroll av den felles ytre grensen og fører en felles visumpolitikk.  Norge deltar i Schengen-samarbeidet selv om vi ikke er medlem av EU. Schengen-området omfatter pr. 2012 følgende land: Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Tyskland, Spania, Portugal, Hellas, Italia, Østerrike, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Ungarn, Malta, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge. Svalbard inngår ikke i Schengen-territoriet. EU-landene Storbritannia og Irland har valgt å stå utenfor Schengen-samarbeidet, mens Kypros, Bulgaria og Romania ennå ikke er fulle medlemmer. Les mer om Schengen-samarbeidet her.                        

Sist oppdatert: 03.02.2014
Følg oss

Siste 5 nyheter

Rapport fra Det europeiske råd 30. august

Regjeringens arbeid med europeiske rammebetingelser for finansnæringen

Uken som var – uke 35

Flere nyheter