Astma, høysnue og andre allergiske sykdommer som eksem og matallergier, og sykdommer og plager relatert til overfølsomhet er blant våre viktigste miljøutfordringer for folkehelsen i Norge.

Astma forekommer nå hos ca. 20 % av barn og unge i Norge, og hos ca. 8 % av alle voksne. Det har vært en jevn økning i forekomsten av denne sykdommen de siste 40 årene.

Tallene samsvarer med undersøkelser i flere europeiske land. Blant de europeiske landene har Storbritannia høyest forekomst med over 32 % blant 13–14 åringer. I mange land øker fortsatt forekomsten. Resultater fra den store Miljø- og barneastmastudien ved Ullevål Universitetssykehus HF, som har fulgt nærmere 1000 barn i Oslo fra fødsel frem til ti år, viser at 20,2 % av barna har eller har hatt astma i løpet av de ti første leveårene. I Norge er det akutt astma som topper statistikken over årsaker til at barn legges inn på sykehus (20 %).

Nåværende kunnskapsnivå gir lite grunnlag for gradering av forskjeller i alvorlighetsgrad og medisinbruk verken blant barn som legges inn eller i befolkningen generelt. Det er antydet at blant barn med astma har mellom 1 og 2% alvorlig sykdom. Det er ikke påvist store geografiske forskjeller når det gjelder astma blant barn.

Bortsett fra at arvelig disponering synes å bidra, vet vi for lite om hvorfor så mange får astma og allergi. Det finnes derimot god kunnskap om hva som øker risikoen for å utløse symptomer og forverre plagene. Slike risikoforhold kan allergikere finne både i ute- og innemiljø samt i kostholdet. Astmaanfall utløses av ulike faktorer som luftveisinfeksjoner, allergi, tobakksrøyk, støv, forurensing, tåke, rå luft, kulde, gasser, sterke lukter og stress.

Miljøfaktorenes effekter, vår mottakelighet og sårbarhet, og hvor mye og hvor lenge vi påvirkes, bestemmer utfallet. Inneluften kan ofte være mer forurenset av røyk og kjemikalier enn uteluften, bortsett fra pollen og typiske uteforurensninger som forbrenningsgasser fra fyring og biltrafikk.

Pollenallergi er den hyppigst forekommende allergien. Ca. 20 % av befolkningen reagerer allergisk og har behov for medisinsk behandling mot en eller flere typer pollen. Det er en sterk bekymring i fagmiljøene for den mulige økningen i antall pollenallergikere grunnet klimaendringer.

Om lag 2 - 3 % av den voksne befolkningen har plager på grunn av matallergi. 20 – 30 % opplever selv at de har unormal reaksjon i forbindelse med inntak av mat, men som ikke lar seg dokumentere objektivt. Forekomsten er høyere hos barn, opptil
6 % av barn under skolealder.

Det er langt fra alle overfølsomhetstilstander som har allergi som årsak. Hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonstilstander i luftveiene er også assosiert med dårlig inneklima, og er utbredt der det er fuktproblemer kombinert med mangelfull ventilasjon i boliger, barnehager, skoler og kontorbygninger.

Viktige sykdommer relatert til innemiljø omhandles likevel ikke videre i denne strategien fordi de ikke er knyttet opp mot allergiliknende tilstander. Dette gjelder bl.a. luftveisinfeksjoner, og lungekreft som følge av radon og andre mulige kreftfremkallende stoffer i innemiljø.

Hovedformål for denne strategien er å: 

– Stanse økningen, og gradvis redusere forekomsten av astma og allergi , spesielt hos barn under 12 år, og

– sikre at alle med disse sykdommene kan leve best mulig

Med dette som utgangspunkt inneholder strategien nasjonale målsettinger på tre viktige innsatsområder:

1) Forebygge astma og allergisykdommer med  aktiv bruk av dagens kunnskap om ernæring, livsstil og miljø, og sørge for at hensynet til astma og allergi ivaretas i andre sektorer.

2) Sikre en tidlig og korrekt diagnostisering, behandling, oppfølging, opplæring og rehabilitering.

3) Bidra til ny kunnskap om årsakene til disse sykdommene, og hvilke forhold i miljøet som kan virke inn.