Hytter og miljø

Sjekkes mot fremføring!

Dette er en viktig dag for alle som er opptatt av miljø og omgivelser i Norge. Endelig er boka ”Hytter og miljø” klar, fem år etter at vi hadde den første kontakten med Norske Arkitekters Landsforbund om prosjektet. Miljøverndepartementet har hatt gleden av å følge prosessen, og det er virkelig grunn til å takke redaksjonsgruppa for både tålmodighet og idealisme i arbeidet. Dette er et viktig og nyttig produkt for alle som har med hyttebygging og hytteplanlegging å gjøre.

Jeg skal komme inn på tre emner her i dag: Først skal jeg ta opp behovet for en langsiktig og god arealplanlegging i kommunene, deretter skal jeg ta opp hva som er den nasjonale hyttepolitikken, og til slutt skal jeg gå litt inn på kravene vi må stille til utforming av hytter og hytteområder.

Det er ikke noe enkelt svar på hva som er ”miljøvennlig hyttebygging”. Men vi trenger inspirasjon til å gå i riktig retning, og vi trenger debatt om hva som er miljøvennlig. Jeg tror denne boka vil bidra til begge deler.

Hytta er noe godt norsk, som vi har lov til å glede oss over, og som får oss til å tenke på turer, fellesskap, hygge, opplading av batteriene. Men hytta er også blitt en viktig del av samfunnsøkonomien og politikken, som utfordrer verdier i landskap, kultur og natur. Jeg utfordres stadig av pressen, forskere og miljøbevegelsen på behovet for en nasjonal hyttepolitikk. Til det svarer jeg at vi har en klar og tydelig nasjonal hyttepolitikk, som vi også har formidlet i mange ulike sammenhenger. Jeg skal nå si litt mer om rolle- og ansvarsfordelingen på dette feltet.

Stikkordet er god og langsiktig planlegging av arealene.

Kommunene har en nøkkelrolle i arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Men staten og fylkeskommunene legger klare rammer for hva kommunene kan vedta av planer. De skal delta aktivt i kommunale planprosesser, og kan fremme innsigelser der nasjonale hensyn blir berørt. Det betyr at de i så fall nedlegger veto mot kommunens vedtak. Vi vet at dette skjer i stor grad – det blir fremmet innsigelse til ca. en tredjedel av alle kommuneplanene. Nye utbyggingsområder for hytter er ett av de temaene som oftest blir møtt med innsigelse. De vanligste begrunnelsene er hensyn til villrein og store sammenhengende naturområder, til strandsonen, til kulturminner, reindrift, friluftsliv eller landskap. Mange hytteplaner blir forbedret undervegs – til beste for miljøet, og til beste for hytteeierne. Men mange utbyggingsforslag blir også stoppet, fordi de ikke er forenlige med en bærekraftig hyttepolitikk.

De fleste innsigelsene avklares på lokalt og regionalt nivå, uten at saken ender på mitt bord. Av de 38 innsigelsessakene vi har mottatt til nå i år, dreier halvparten seg om innsigelser knyttet til hyttebygging. Dette er vesentlig større andel enn for noe annet tema. Selv om de innsigelsessakene vi behandler bare utgjør et par prosent av det samlede antallet planer i Norge, legger jeg vekt på at mine avgjørelser skal gjenspeile nasjonal hyttepolitikk. Jeg har konsekvent avslått hytteplaner som er klart i strid med nasjonale interesser, enten det er i fjellet eller i strandsonen. Og jeg har bedt fylkeskommuner og fylkesmenn om en aktiv oppfølging av den nasjonale hyttepolitikken overfor kommunene. Jeg har utgitt en egen veileder om planlegging av fritidsbebyggelse, som formidler hyttepolitikken og gir konkrete råd om hvordan kommunene bør legge opp sin hytteplanlegging.

Hva er det så den nasjonale hyttepolitikken går ut på?
Ryggraden i den nasjonale hyttepolitikken er en 10-punkts liste i hytteveilederen som sier hvor kommunene ikke bør lokalisere fritidsboliger. Legger kommunen opp til ny hyttebygging i disse områdene, er sannsynligheten stor for at det vil komme innsigelser fra regional eller statlig myndighet. Jeg skal trekke fram noen punkter fra denne lista.

Hyttebygging bør unngås i store sammenhengende naturområder, der det fra før er lite eller ingen hyttebygging. Hovedprinsippet bør være å legge nye hytter til eksisterende hytte- og reiselivsområder. Dette behøver ikke å bety hyttebyer. En konsekvens av å redusere arealforbruket til fritidsboliger, er likevel at det må bygges tettere – akkurat som tilfellet er i byer og tettsteder.

Det bør være godt kjent at Regjeringen står for en restriktiv strandsonepolitikk. Med strandsonen mener jeg her både beltet langs sjøen og langs vann og vassdrag. I mange områder har utbyggingen i strandsonen fått slippe alt for langt, og det er behov for å sikre de gjenværende friluftsområdene og kystlandskapene. Til nå har det vært fokusert mest på pressområdene langs sjøen. Jeg er imidlertid opptatt av at det er like stort press på strandarealene langs flere vann og vassdrag. Jeg oppfordrer derfor kommunene til å innføre byggeforbud langs vann og vassdrag i sine kommuneplaner.

Vi vet at det er et stort press på å utnytte eksisterende bebyggelse til fritidsboliger langs hele kysten. Dette kan være en god løsning for å ta vare på husene. Men det kan også oppstå problemer når bygningene bygges ut til mangedobbelt størrelse, og når det etableres kaier, naust og andre innretninger i sjøkanten. Derfor bør kommunene innføre maksimumsstørrelser på hytter for disse områdene i kommuneplanen, og bare tillate ny utbygging som er avklart gjennom arealplaner.

En miljøvennlig hyttebygging kan sjølsagt ikke være i konflikt med truede naturtyper med rikt biologisk mangfold, eller sjeldne arter. Villreinen er en spesiell norsk ansvarsart, siden vi har Europas siste villreinstamme. Hyttebygging innover mot fjellet er en av de viktigste truslene mot villreinens leveområder. Vi har pekt ut ni områder som skal avgrenses som nasjonale villreinområder. Hyttebygging bør unngås i og nær inntil disse områdene. Det samme gjelder for nasjonalparker og andre områder vernet etter naturvernloven.

Hyttebygging er blitt en økende trussel også mot beiteområdene for tamrein. Hyttebygging bør unngås i viktige reindriftsområder og landbruksområder. Hyttebygging skal også unngås der den vil skade kulturminner eller kulturmiljøer.

Det er viktig å være føre var og unngå fritidsbebyggelse i områder som kan være utsatte i ekstremværsituasjoner. Vi vet at faren for flom og ras øker i takt med klimaendringene, og at stadig nye områder vil inngå i ras- og flomkartleggingene.

Dere legger sikkert merke til at jeg bruker ordet bør mye her. I det ligger det at det alltid må være rom for tilpasninger og skjønn, og at vi ikke kan fange opp alle detaljer i slike nasjonale retningslinjer. Vi trenger den lokalkunnskapen kommunen har for å utforme gode planer, men vi trenger også gode planleggere, og tett oppfølging med veiledning og om nødvendig overprøving fra statlige og regionale myndigheter.

Presset fra utbyggingsinteresser og grunneiere kan være stort, og det kan kanskje være vanskelig å se at den ene hytta eller området betyr så mye. Kommuneplanen er det viktigste verktøyet kommunene har for å kunne se enkeltplaner i sammenheng, og sikre styring av hytteutbyggingen. Kommuneplanen må definere områder for ny hyttebygging, og bør ta opp rekkefølge, størrelse og standard. Men det er mange steder et stort press for å bygge på, få fram veg og legge inn vann og strøm.

Ser vi på et kart over hyttene i Norge, vil vi se et utbyggingsmønster som går på tvers av kommunegrensene, særlig i fjellet. Kommunene har hver for seg lagt ut sine hytteområder opp mot fjellet, der grensene møtes. Vi oppfordrer kommuner og fylker til å samarbeide om regionale planer, og har etter hvert sett mange gode eksempler på dette.

Våren 2007 legger vi fram en ny plandel av plan- og bygningsloven for Stortinget. Intensjonen er at det skal bli en tydeligere og bedre ”miljølov” som gjør det lettere å sikre god gjennomføring av planer. Både kommunal og regional planlegging vil bli styrket som redskap for å sikre mer helhetlig arealplanlegging.

Hvordan skal vi få det til?
Lokaliseringsspørsmålet er en helt avgjørende premiss for bærekraftig hytteutbygging, som ofte kommer i skyggen av fokuset på hyttestørrelser og energibruk. Det skal til en gjennomarbeidet reguleringsplan, og en god utforming av bygget.

Vi må fokusere mer på hvordan kan vi bruke reguleringsplanene for å få et løft i utformingen av fritidsbebyggelsen, både knyttet til form, terrengplassering og materialbruk. Vi bør stille minst like strenge krav til regulering og utbygging av et hytteområde som til et boligområde. Ja, ofte er kanskje hytteområdet mer krevende å planlegge enn boligområdet.

De aller fleste reguleringsplaner for hytter kommer som private planinnspill til kommunene. Kvaliteten varierer mye. Mange planer tar ikke i bruk lovens muligheter til å styre utforming av bygg og uterom, utbyggingsrekkefølge, vegetasjon osv. Her vil jeg rette en spesiell oppfordring til arkitektene, om å fokusere mer på området og landskapet – ikke bare på tomta og bygningen.

Trendframskriving viser at el-forbruket i fritidsboliger i 2020 vil utgjøre minst 10% av forbruket i husholdningssektoren, dersom ikke tiltak blir iverksatt. Regjeringen har derfor hatt på høring forslag til forskriftsendringer som innebærer at det innføres krav til isolasjon og maksimalt energiforbruk for større hytter. Dette vil gi utfordringer for utformingen av hyttene – en utfordring vi kanskje også kan bruke til å få fram nye uttrykksformer.

Som miljøvernminister er jeg ansvarlig for den norske oppfølging av Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft i 2004. Konvensjonen forplikter oss til å ta vare på kvalitetene i landskapet, og sikre folks medvirkning i og kunnskap om endringene som skjer. Fritidsbebyggelsen er i høy grad med på å skape landskapsendringer. Vi trenger en planlegging og utbygging som viser respekt for verdiene folk ser i landskapet. Når vi legger hytter i nye områder, trår vi inn i et landskap som betyr noe for noen – enten det er knyttet til opplevelser, identitet, rekreasjon eller næringsvirksomhet. Og når vi fortetter, endrer vi det landskapet som kanskje var grunnlaget for at folk bygde hytte her for noen år siden. Siden vi sitter i Arkitektenes hus, er det viktig for meg å si at god arkitektur og omgivelser med kvalitet er en viktig del av oppfølgingen av landskapskonvensjonen.

Det har vært spennende å følge prosessen med dette prosjektet. Lykke til med bokprosjektet og en stor takk til alle dere som står bak dette prisverdige initiativet. Jeg ser fram til fortsatt godt samarbeid om en viktig miljøoppgave!