EUs klimapolitikk ved et veiskille

Den historiske utviklingen av EUs klimapolitikk og elementer i den framtidige utviklingen var blant temaene som ble diskutert da klimaforskerne Elin Lerum Boasson og Jørgen Wettestad lanserte sin nye bok i Norway House.

Seminaret «EU climate policy at a crossroads: Rollback or reinforcement?» ble arrangert 21. februar på Norway House i Brussel. Anledningen var utgivelsen av boken «EU Climate Policy: Industry, Policy and External Environment», skrevet av forskerne Elin Lerum Boasson ved Cicero Senter for klimaforskning og Jørgen Wettestad ved Fridtjof Nansens institutt.

De to forskerne har intervjuet over 60 personer som har vært involvert i utviklingen av EUs klimapolitikk. Boken gir et komparativt case-studie av utviklingen av fire områder innen klimapolitikken: systemet for handel med klimakvoter, fornybar energi, karbonfangst og -lagring og regler for energibruk i bygninger.

Omtrent 90 personer deltok på seminaret, som ble arrangert i samarbeid med Den norske EU-delegasjonen i Brussel.

Fra ingeniører til økonomer
Lerum Boasson analyserte i sitt innlegg hva som har ført EUs klimapolitikk dit den er i dag. Hun forklarte hvordan EUs klimapolitikk har gått fra å bli utviklet av ingeniører til å bli styrt av økonomer, noe som er del av bakgrunnen for dagens system for handel med klimakvoter. Hun beskrev også innføringen av EUs 2020-mål for fornybar energi som en kamp mellom David og Goliat, der kraftsektoren var tildelt rollen som Goliat.

– Det var få som trodde at EU skulle få gjennom sine mål for fornybar energi, sa hun.

– ETS og CCS vil reddes
Jørgen Wettestad tok i sitt innlegg opp framtiden for klimakvotehandelen og EUs planer for karbonfangst og -lagring (CCS).

– Klimakvotehandelen og CCS vil reddes. Systemene er kompliserte å avvikle, og det er for stor politisk prestisje involvert til at dette ikke skal kunne reddes, sa Wettestad.

Han beskrev dagens situasjon for klimakvotehandel og CCS som en korsvei, blant annet på grunn av det store kvoteunderskuddet i markedet for klimakvoter, noe som har ført til at prisene på kvoter er veldig lav.

Wettestad mente også valget av en ny Europakommisjon og et nytt Europaparlament i 2014, samt det globale toppmøtet i Paris i 2015, blir en mulighet for EU å sette klima høyere opp på dagsorden.

– Den nye Europakommisjonen og det nye Europaparlamentet vil trenge sine flaggskip – kanskje kan det bli klimakvotehandel og 2030-målene for klima og energi, sa Wettestad.

Innleggene fra de to forskerne ble etterfulgt av en paneldiskusjon bestående av europaparlamentariker Claude Turmes fra Det europeiske grønne partiet, Peter Vis fra Europakommisjonens generaldirektorat for klima (DG Klima) , Beata Wiszniewska fra Polens faste representasjon til EU, Tomas Wyns fra Center for Clean Air Policy og Paal Frisvold fra Bellona.

Mer informasjon:
Her kan du lese mer om hvordan EUs system for handel med klimakvoter fungerer.