Historisk arkiv

En trygg og mer fleksibel uføretrygd

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeidsdepartementet

– Den nye uføreordningen vil sikre økonomisk trygghet for dem som ikke kan jobbe, bedre mulighet til å kombinere uføretrygd og arbeid og god alderspensjon også til uføre, sier statsminister Jens Stoltenberg.

– Den nye uføreordningen vil sikre økonomisk trygghet for dem som ikke kan jobbe, bedre mulighet til å kombinere uføretrygd og arbeid og god alderspensjon også til uføre. Vi ønsker at færre skal bli uføre, og at det skal bli lettere å bruke den arbeidsevnen den enkelte har , sier statsminister Jens Stoltenberg.

Regjeringen tar sikte på at reglene for ny uføretrygd og ny alderspensjon til uføre skal tre i kraft i 2015. Dagens uføre vil i mindre grad påvirkes av reformen, selv om enkelte endringer også vil gjelde for disse.

– Forslaget sikrer nye uføre en uføretrygd om lag på nivå med dagens regler eller bedre. Dessuten blir det enklere å kombinere uføretrygd og arbeid. Uføre sikres i tillegg en god alderspensjon, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

 

Dette er hovedtrekkene i forslaget:  

  • Uføretrygden for nye uføre skal ligge på 66 prosent av tidligere inntekt. Dette er noe høyere enn gjennomsnittlig ytelse i dag. Uføretrygden skal fortsatt gi en varig inntektssikring.
  • Uføretrygden skal skattlegges som lønn. For dagens uføre øker brutto utbetalt uføretrygd for å kompensere for dette.
  • I dag beregnes uførepensjon på samme måte som alderspensjon. Den nye uføretrygden skal beregnes på grunnlag av inntekten de 3 beste av de 5 siste årene før uførheten oppstod.
  • Det etableres en ny ordning som vil gjøre det enklere å kombinere uføretrygd og arbeid, særlig for de med varierende arbeidsevne. I den nye ordningen vil det alltid lønne seg å arbeide mer. Uføretrygden vil justeres når arbeidsinntekten øker. Justeringen slår først inn når arbeidsinntekten blir høyere enn 0,4G (vel 30 000 kroner). For dagens uføre vil denne beløpsgrensen fra innføringen av ny ordning og fram til 2019 være 60 000 kroner. Systemet med revurdering av uføregraden dersom arbeidsinntekten går over 1G og ett års ventetid før nye uføre kan prøve seg i arbeidslivet, faller bort.
  • Dagens behovsprøvde barnetillegg videreføres, men innretningen av tillegget vil vurderes på nytt i tilknytning til behandlingen av Brochmann-utvalgets innstilling og i lys av Fordelingsutvalget innstilling.
  • Overgang til alderspensjon skal skje ved 67 år. Pensjonsopptjening for de som omfattes av ny opptjeningsmodell i folketrygden gis til 62 år.
  • Uføres alderspensjon skjermes delvis fra levealdersjustering fra 2011. Skjermingen utgjør 0,25 prosentpoeng per nytt årskull. Dette er en midlertidig ordning som vil gjelde for uføre født i årene 1944-1951, dvs. uføre som blir alderspensjonister i perioden 2011-2018. I lys av arbeidsføres tilpasning de nærmeste årene skal det i 2018 vurderes om, og eventuelt hvordan, en konkret skjermingsordning bør utformes.

Den nye uføreordningen vil bidra til at flere med redusert og variabel arbeidsevne kan delta i arbeidslivet. Regjeringen vil følge opp uførereformen med en forsterket arbeidslinje. Bruken av arbeidsmarkedstiltak, praktisering av regelverket i stønadsordningene, legens og Arbeids- og velferdsetatens rolle i uføresaker skal gjennomgås for å øke fokuset på aktivitet og arbeid.

I forbindelse med arbeidet med lovforslaget har det vært møter med de opposisjonspartiene i Stortinget som står bak pensjonsforliket, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Les lovforslaget:

 

Pressekonferanse og presentasjon

Statsminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm presenterte regjeringens forslag på pressekonferanse fredag 27. mai.

 

Vedlegg