Politikk om barn og unge

Utnevning av Årets barne- og ungdomskommune 2014

Tenk at det allerede er ett år siden jeg var i Stavanger og dere i Kongsberg ble kåret til barne- og ungdomskommune for 2013! Jeg har lyst til å gjenta juryens begrunnelse for utmerkelsen. Der stod det blant annet at Kongsberg har et bra tilbud til barn og unge, noe musikkfestivalen Barnivalen, vitensenteret og ungdomskafeen er eksempler på. Begrunnelsen pekte på at Kongsberg er flinke til å kommunisere med barn og unge, også på sosiale medier.

I tillegg ble det fremhevet at i Kongsberg samarbeides det godt på tvers av etater, og også mellom kulturlivet og næringslivet. Dette er i tråd med regjeringens politikk på barne- og ungdomsfeltet, og den viktigste forutsetningen for gode oppvekstvilkår, ja – det er å samarbeide.

I år fyller FNs barnekonvensjon 25 år. Denne konvensjonen gjør at barns rettigheter har fått en sterkere stilling. Politikere, som meg, må bruke barnekonvensjonen når vi utformer vår politikk. Dere som jobber ute i kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med barnekonvensjonen, fordi de fleste av rettighetene i konvensjonen i praksis avhenger av kommunale tiltak og prioriteringer.

En av mine favoritter er artikkel 12. Den sier at alle barn har rett til å si sin mening og at deres mening skal bli tatt på alvor. Årets fredspristildeling den vil jeg si er en seier for artikkel 12. Malalas stemme har blitt hørt! Malala er et eksempel på hvordan unge menneskers mot og engasjement kan forandre verden. Dette er en inspirasjon for oss alle som arbeider med barn og unges rettigheter og vilkår. En konferanse som dette er en viktig møteplass hvor ungdom kan komme til orde. Hvor dere kan bli hørt.

Temaet for konferansen er gode oppvekstvilkår for barn og unge. Som barneminister er dette et tema jeg arbeider med daglig. Og det er det mange av dere som gjør også. Alle barn og unge bor i en kommune, det er ute i kommunen livet begynner.

Når vi snakker om å skape gode oppvekstvilkår er det ikke en enkelt-ting vi kan peke på. Det er mange, og vi er nødt til å  ha et blikk på dem alle. Dette gjenspeiles også i den bredden vi ser i konferanseprogrammet, og det synes jeg arrangøren fortjener honnør for.

 

Familie og nærmiljø

Oppveksten begynner i familien, og foreldrene er de viktigste personene i barns liv. Artikkel 5 og 18 i barnekonvensjonen berører det viktige foreldreansvaret. Trygge voksne gir trygge barn.

Vi må gi foreldrene som sliter den støtten de trenger for å være gode omsorgspersoner for sine barn. Tiltak som styrker samspill og tilknytning mellom barn og foreldrene kan forebygge omsorgssvikt. Hvis familien svikter må vi sørge for at det er et sikkerhetsnett som er tett nok. I den forbindelse spiller alle etater og ikke minst familievernet en viktig rolle. Regjeringen foreslår å styrke familievernet i budsjettet for 2015.

Når barn vokser opp, får de venner i barnehage, skole og på fritiden. Barna utvider sin verden, og tar del i nærmiljøet og lokalsamfunnet. God oppvekst innebærer at barna har tilgang til åpne og inkluderende møteplasser. Å føle tilhørighet og trygghet i nærmiljøet betyr mye for barns utvikling. Derfor er det viktig at kommunene legger til rette for et variert tilbud av fritidsaktiviteter, gjerne i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner.

Alle unge skal få delta og utvikle seg sammen med jevnaldrende, få venner og tilhøre et sosialt fellesskap. Mitt ønske er at alle skal få oppleve engasjement, mestring og tilhørighet i oppveksten.

 

Medvirkning og deltakelse

På mandag møtte jeg 19 flotte ungdommer fra hele landet, og temaet var unges medvirkning og deltakelse, og vi tok opp psykisk helse og skole.

Hvis vi forventer at barn og unge skal bli ansvarlige og selvstendige, må de også få ansvar og reell innflytelse. 

Det er en rettighet i barnekonvensjonen. Men det er også en god investering for samfunnet vårt å gi barn og unge innflytelse fordi:

-       Barn og ungdom er eksperter på en rekke viktige områder. Det er dere som vet hvordan det er å vokse opp i dagens Norge. Denne kunnskapen bør vi som er voksne benytte oss av.  

-       Barn og ungdom tenker annerledes enn voksne. Dere har andre perspektiver og løsninger på problemer som vi voksne ikke alltid ser. De fleste av oss som er foreldre har opplevd at barn kan komme med gode råd og innspill som vi i ettertid ikke skjønner hvorfor vi ikke tenkte på selv.

Det er viktig å støtte opp om informasjonskanaler der barns meninger kan komme til uttrykk. Si:D-redaksjonen, som er til stede her i Kongsberg, gjør en viktig jobb. Her tar barn og unge selv opp ting som opptar dem og lærer å formidle seg. Og det berører mange, ikke minst meg. For unge er det betryggende å se at andre har samme problemer, spørsmål eller meninger som dem selv. Si:D-spalten er barn og unges egen arena, hvor dere setter dagsordenen.

Det er også på sin plass å berømme nettsida ung.no.

860 000 brukere i måneden viser virkelig at dere når ut! Det er en mulighet til å kunne komme med spørsmål og få svar på det én lurer på. Jeg er imponert over jobben dere gjør.

Jeg vil også berømme de kommunene som har opprettet ungdomsråd eller kommune-/bystyre for barn og unge. Dette viser tydelig at det er stor vilje til å inkludere ungdom i politiske prosesser lokalt. Det å etablere et ungdomsråd er imidlertid ikke nok i seg selv. Med et slikt vedtak må det følge både politisk vilje, økonomiske ressurser og kompetanse. Lokalpolitikere må faktisk lytte til dere og følge opp.

 

Frivillig innsats

Frivillig innsats er svært viktig i arbeidet med å sikre et godt oppvekstmiljø. Frivillige organisasjoner gir barn og unge mulighet til å følge interessene sine og engasjere seg i det de brenner for.

Vi må slippe til ildsjeler, organisasjoner og andre som kan bidra positivt, og som ønsker å gjøre en forskjell.

Jeg vil ha en politikk som aktivt støtter frivillig barne- og ungdomsarbeid. Jeg ønsker også et tettere samarbeid mellom offentlig og frivillig innsats. Det skaper levende lokalmiljøer.

Barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige. De er med på å skape gode oppvekstvilkår. Mitt departement er i jevnlig kontakt med paraplyorganisasjonene på dette feltet. LNU, Unge funksjonshemmede og Ungdom og fritid gjør alle en veldig viktig jobb. De er meningsbærere og samtalepartnere for oss som tar politiske beslutninger. Organisasjonene bidrar også med et imponerende og variert aktivitetstilbud.

Frivillig engasjement blant barn og unge er et mål i seg selv. Det er med på å utvikle ansvarsfølelse, og gir trening i deltakelse i demokratiet vårt. Et blikk på verdenssituasjonen viser oss hvor viktig det er å holde demokratiske spilleregler og prinsipper levende fra generasjon til generasjon. Da må barn og unge og engasjere seg i det.

 

Samordning

Den generelle barne- og ungdomspolitikken er sektorovergripende. Det er mange departement som har ansvar for ulike deler av regjeringens politikk rettet mot barn og ungdom. Det er viktig at barne- og ungdomsperspektivet ivaretas i all politikkutforming. Jeg har ansvar for å koordinere regjeringens innsats. Det er et viktig mål at vi trekker sammen fordi det gjelder unges utdanning, helse og deltakelse.

Alle er enige om at samarbeid er viktig.

Sjumilssteget er et godt eksempel på hva som er mulig å få til. Sjumilssteget startet hos Fylkesmannen i Troms,

og er en metode for å iverksette FNs barnekonvensjon i arbeidet med barn og unge ute i kommunene. Sjumilssteget gjør artiklene i barnekonvensjonen konkrete og viser hvordan de kan følges opp i det daglige arbeidet – på tvers av sektorer.

I barnekonvensjonens jubileumsår, er det svært gledelig å se at de fleste fylkesmannsembeter har begynt å følge denne modellen.

 

Kunnskapsbasert barne- og ungdomspolitikk

Barne- og ungdomspolitikken skal være kunnskapsbasert. Vi er helt avhengig av oppdatert kunnskap for å vite hva som fungerer godt, hva som fungerer mindre godt, og ikke minst, hva som er grunnen til det.

 

Ungdata er et verktøy for lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom over hele landet svarer på spørsmål om ulike sider ved livet sitt.

Ungdata er også et godt eksempel på hva som er mulig å få til når man klarer å tenke på tvers av ulike sektorer.

Årets rapport, som presenterer tallene fra 2013, bygger på 63 201 svar fra ungdommer, i hele 150 kommuner. Det vil jeg kalle et godt grunnlag. Jeg vil oppfordre alle kommuner til å bruke Ungdata!  

Hva sier så den siste undersøkelsen til Ungdata?

Jo, i det store og hele viser den til positive utviklingstrekk. I innledningen står det blant annet: ”Omfanget av ungdomskriminalitet, rus og vold blir stadig mindre, færre skulker skolen og flere er fornøyde med foreldrene sine.”

Så det er god grunn til å være optimistisk med tanke på unges situasjon i Norge.

Så er det alltid et men. Rapporten nevner ett område hvor det er grunn til bekymring. Et økende antall unge – og da særlig unge jenter – sliter med psykiske helseplager i hverdagen.

De unge utsettes for mange inntrykk i dagens travle og raske hverdag – med sosiale medier, blogger, magasiner og ikke minst reklame. Dette påvirker hva slags forhold unge kan få til kropp, utseende, seksualitet, prestasjoner og forventninger.

Dagens mediebilde kan skape et forventningspress som mange sliter med å leve opp til. Forventningene om å være perfekte oppleves av mange som svært tyngende, og unge utsettes for daglig og er alt for unge. Her må vi voksne ta ansvar. Vi må la barn få lov til å være barn. Ungdom må få være ungdom, og ikke plasseres inn i en mal.  

Langt flere enn tidligere rapporterer at de sliter med depresjoner, søvnforstyrrelser og dårlig psykisk helse. Dette må vi ta på alvor!

Skolehelsetjenesten står i første rekke i dette arbeidet, og det er viktig at helsesøster, eller helsebror, klarer å fange opp varselsignaler. Det er en rekke tabuer knyttet til psykiske problemer. Det er heller ikke alltid så lett å sette ord på disse plagene. Det er derfor svært viktig at ungdom som sliter med depresjon og psykiske problemer har noen de kan snakke med. Noen som ser dem og hører dem. Derfor satser regjeringen på å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Det er veldig fint å se at både Mental Helse ungdom og helsebror/helsesøster er representert på programmet.

 

Tidlig innsats og forebygging

Det er en viktig målsetning for regjeringen at barne- og ungdomspolitikken skal inkludere alle.

Tiltak som manifest mot mobbing, som i år særlig omhandler digital mobbing, har fått mye oppmerksomhet. Vi trenger å vite mer om konsekvensene av mobbing på internett. Det er fint å se at manifestet blir tatt på alvor. Statsministeren, ordførere og mange skoleelever fra hele landet har forpliktet seg til å ha nulltoleranse for mobbing.

Det er viktig for meg å understreke at barne- og ungdomspolitikken skal inkludere alle, uansett kjønn, religion, etnisitet, funksjonsnivå, legning eller sosial bakgrunn.

 

De som faller utenfor

Vi vet også at det er noen som faller utenfor. Og her må vi sette inn ekstra tiltak, så tidlig som mulig.

Vi vet at unge som faller utenfor ofte viser symptomer på dette tidlig i livet. Tidlig innsats og forebyggende tiltak er her helt avgjørende. Dette er med på å hindre sosial ekskludering og marginalisering.

Jeg er bekymret for unge som står for ekstreme holdninger og hatideologi. Disse ungdommene må vi fange opp tidlig med forebyggende tiltak. Regjeringen har lansert en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Mitt departement har et overordnet ansvar for forebygging på dette området. Stopp hatprat-kampanjen og veiledning til bekymrede foreldre er to eksempler på slike forebyggende tiltak.  

Tidlig innsats vet vi at virker!

Noen ganger kommer vi for sent. Vi har i de siste ukene hørt om barn som utsettes for grov omsorgsvikt, vold og seksuelle overgrep. Vi møter skjebner vi som samfunn ikke kan lukke øynene for. Da svikter vi barna og vi overholder ikke barnekonvensjonens artikkel 19. Den handler om beskyttelse av barn mot alle former for fysisk og psykisk vold. Dette er noe vi alle må ta på største alvor!

Vi varsler derfor i budsjettet at vi arbeider med en ny tiltaksplan for å styrke innsatsen mot vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Jeg samarbeider tett med helseministeren, justisministeren og kunnskapsministeren om dette temaet. Forebygging og bekjempelse av vold og overgrep må stå høyt på alles prioriteringsliste. Innsatsen på dette feltet krever samarbeid, handlekraft, kompetanse og god koordinering.

Fattigdom er også en grunn til at noen faller utenfor.

For barna handler fattigdom først og fremst om manglende mulighet til å delta i aktiviteter på lik linje med andre barn. I et samfunn hvor det i økende grad koster penger å vokse opp, kan lav inntekt få konsekvenser for barna – både på kort og lang sikt.

Rekordmange har deltatt på Ferie for alle.

I år har det kommet en nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Her kan offentlige og private instanser, bydeler, frivillige organisasjoner og ungdomsgrupper søke om midler. Vi arbeider også med å utvikle en egen strategi mot barnefattigdom.

Ingen barn skal føle seg utestengt på grunn av foreldrenes inntekt!

 

Internasjonalt samarbeid

Barne- og ungdomspolitikken er stadig viktigere i de internasjonale foraene Norge deltar i. Innenfor EU er ungdomspolitikken nå høyt oppe på den politiske dagsordenen.  

Norge deltar i det store EU-programmet Erasmus pluss. Dette programmet handler om utdanningssamarbeid, om å hindre frafall i skolen og om å bedre mulighetene for aktiv deltakelse for unge generelt.

Gjennom Erasmus pluss kan frivillige organisasjoner søke støtte til samarbeid på tvers av landegrensene. Her er det mye såkalt uformell læring å hente. I 2013 deltok 3500 ungdom og ungdomsledere i ulike prosjekter i regi av den norske delen av programmet – Aktiv Ungdom.

Mulighetene ute i den store verden er mange. Kanskje flere enn noen generasjon har hatt før.

Når det er sagt: informasjonen fra Ungdata viser tydelig at dagens barn og unge er hjemmekjære. Lokal tilhørighet og identitet er fortsatt utrolig viktig, og står ikke i motsetning til å reise ut. Kanskje er lokal tilknytning enda viktigere i dagens globaliserte verden.

Og da er vi tilbake i lokalsamfunnene igjen. Det er her, i kommunene den aller viktigste jobben gjøres for å skape gode oppvekstmiljø. Jeg vil derfor helt til sist ønske dere lykke til i arbeidet med å utforme god barne- og ungdomspolitikk, der inkludering og forebygging er honnørord . Trekk på alle gode krefter i lokalsamfunnene.

Barnekonvensjonens bursdag markeres over hele verden. Den samler oss omkring helt grunnleggende verdier om barns rettigheter. La oss sørge for at disse verdiene holdes levende og får stadig større gjennomslag de neste 25 årene!

 

Da har vi kommet frem til øyeblikket mange har ventet på: kåringen av årets barne- og ungdomskommune.

Juryen som har vurdert de aktuelle kandidatene består av:

Stian Seland : Leder i  LNU.

Mira Aaboen Sletten: Forsker ved NOVA.

Tor Haave: Leder i Ungdom og Fritid.

Thomas Wrigglesworth: Fra Barneombudets kontor.

 

Jeg skal lese begrunnelsen fra juryen:

Prisen til Årets barne- og ungdomskommune går i år til en kommune som ikke har veldig mange innbyggere, men som har et brennende engasjement for barn og unge. Kommunen satser sterkt på at barn og unge skal ha gode og trygge oppvekstvilkår, og at alle skal ha anledning til å utvikle seg slik de ønsker.

Tidlig innsats i alle ledd er et fokus kommunen har for å sikre at alle barn og unge får god og tilpassa oppfølging gjennom hele oppveksten. De siste årene har kommunen hatt et særlig fokus på uorganisert ungdom, for å skape tilbud for dem.

Kommunen har et godt samarbeid på tvers av etater, og mellom kommunen og frivillig sektor der en jobber sammen mot et felles mål. Fritidstilbudet til barn og unge i kommunen er stort og allsidig.

De siste åra har kommunen hatt et sterkt fokus på barn og unge, og har oppretta en egen ungdomskoordinator som fungerer som et bindeledd mellom kommunen og ungdommen.

Årets barne- og ungdomskommune har et aktivt ungdomsråd, som samarbeider tett med både kommunen, ungdomsklubben, ungdomskoordinatoren, idrettsrådet og andre. Det blir lagt stor vekt på at ungdommen blir tatt med i større prosjekt og avgjørelser både i ulike etater i kommunen, og i frivillig sektor.

Ungdomsrådet har utmerka seg ved både å jobbe aktivt i egen kommune, men også gjennom arbeid i Ungdommens fylkesting og gjennom internasjonalt prosjektsamarbeid med andre land, og i forbindelse med grunnlovsjubileet arrangerte ungdomsrådet en stor demokratikonferanse.

Årets barne- og ungdomskommune har visjonen ”tryggleik, trivsel og livskvalitet for alle”, og det er noe som blir merka i arbeidet kommunen gjør for barn og unge.

 

Årets barne- og ungdomskommune er Radøy kommune.

Jeg vil be ordføreren i Radøy, Jon Askeland, om å komme opp hit for å ta i mot prisen.