Regjeringen har som mål å utrede alternativer for redusert arbeidstid.
- Rapporten gir nødvendig kunnskap for å diskutere hvordan fremtidens arbeidsliv skal være. Ser vi på historien, har arbeidstiden gått ned samtidig som velstanden har økt, sier Grande Røys.

Fire ulike former for arbeidstidsreduksjon blir analysert i rapporten: To varianter av kortere arbeidsdag, en variant med kortere arbeidsuke og en med lengre ferie. Disse beregningene sammenlignes med hvordan økonomien utvikler seg uten redusert arbeidstid. I alle tilfeller gir redusert arbeidstid noe mindre produksjon, noe som demper veksten i verdiskapningen.
- Uansett blir vi mye rikere i årene fremover. Ser vi mot år 2050, er alternativene en vekst i verdiskapningen på 124 prosent hvor vi jobber like mye, eller en vekst på 118 prosent hvor vi har mer fritid. Da blir det et spørsmål om prioriteringer, sier Grande Røys.

Rapporten heter Arbeid og fritid – prioriteringer i det 21. århundre. Makroøkonomiske konsekvenser av redusert arbeidstid, og er skrevet av SSB på oppdrag av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Se også:

___________________________________________________ 

For å få god kunnskap om virkningene av redusert arbeidstid har Fornyings- og administrasjonsdepartementet fått utført en del analyser.

Utredninger av Statistisk sentralbyrå (2007):

Analyser utført i 2006: