Dokument 8:100 S (2010-2011) Representantforslag om å opprette et uavhengig finanspolitisk råd

Jeg viser til forslag fra representantene Jan Tore Sanner, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Svein Flåtten om å utrede ulike modeller for et uavhengig finanspolitisk råd, med bakgrunn i erfaringer fra andre land og fra Norges Bank Watch, med tanke på etablering i 2012. Forslaget er oversendt fra Finanskomiteen til uttalelse.  

I sin begrunnelse for forslaget skriver representantene at ”en uavhengig vurdering av finanspolitikken har stor verdi som et konstruktivt faglig korrektiv til Finansdeparte­mentet, og … kan gi både regjeringen og stortinget et bredere faglig grunnlag for de finanspolitiske beslutningene.”

Åpenhet og debatt om den økonomiske politikken er viktig for å sikre et godt beslutningsgrunnlag og en bred demokratisk forankring. I Norge har vi lang tradisjon for åpenhet og debatt om den økonomiske politikken, både i media og i andre fora. Flere institusjoner, organisasjoner og bedrifter legger jevnlig fram egne økonomiske analyser og vurderinger, og kommer med synspunkter og råd om den økonomiske politikken. Opposisjonspartiene på Stortinget utarbeider egne alternative budsjett­forslag, og SSB kan på anmodning fra fraksjonene i finanskomiteen beregne makroøkonomiske virkninger av disse forslagene. I tillegg til sine kvartalsvise vurderinger av og anslag for utviklingen i norsk økonomi, vurderer SSB også mer langsiktige økonomiske problem­stillinger, herunder knyttet til arbeidsmarkedet, pensjonssystemet, offentlige tjenester og utviklingen i offentlige finanser. Den økonomiske politikken og det finanspolitiske rammeverket blir jevnlig vurdert av IMF og OECD. Som forberedelse av viktige beslutninger brukes offentlige utvalg, der både sammensettingen og mandatet tilpasses den aktuelle problemstillingen. Også Stortingets egen utredningskapasitet er styrket de siste årene. Det er således allerede i dag et stort tilfang av uavhengige analyser om aktuelle problemstillinger i den økonomiske politikken. 

Debatten rundt analyser og vurderinger av økonomiske problemstillinger viser samtidig at det er betydelig uenighet om mål og prioriteringer i den økonomiske politikken. Slik uenighet må bl.a. ses i sammenheng med at målene favner vidt, og omfatter bl.a. verdiskaping, fordeling, miljø og regional utvikling. I utformingen av den økonomiske politikken må ulike hensyn veies mot hverandre, og dette gjøres best av demokratisk valgte organer. Finanspolitikken skiller seg i så måte fra pengepolitikken, der det er stor enighet om målsettingen, samtidig som det operative ansvaret er gitt til Norges Bank.

En ansvarlig og troverdig finanspolitikk krever først og fremst tilstrekkelig politisk vilje og disiplin. Et finanspolitisk råd kan verken tjene som en garanti eller en erstatning for dette. Dette kommer klart fram hvis vi ser på erfaringene fra landene rundt oss. USA har nå betydelige ubalanser i offentlige finanser, selv om Congressional Budget office (CBO) er et av de finanspolitiske rådene med lengst tradisjoner og mest ressurser. Også Belgia har betydelige budsjettunderskudd og svært høy statsgjeld, selv om landets finanspolitiske råd har tradisjon helt tilbake til 1936. På den andre siden hadde Sverige god orden i økonomien og solide statsfinanser også før Finanspolitiska rådet ble opprettet i 2007. Det var også delte oppfatninger i Sverige av om det var riktig å opprette rådet. Også i Norge har vi vist at vi kan føre en ansvarlig og troverdig finanspolitikk basert på retningslinjer med bred oppslutning i Stortinget og understøttet av en åpen debatt med innspill fra ulike miljøer.

Det må være bred tillit til de analyser og vurderinger som ligger til grunn for utformingen av den økonomiske politikken. For å styrke Finansdepartementets kontakt med andre økonomiske fagmiljøer vil departementet opprette et rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål. Utvalget skal ikke gi råd om, eller evaluere, den økonomiske politikken eller de årlige budsjettoppleggene, men gi råd om faglige problemstillinger knyttet til Finansdepartementets arbeid med makroøkonomiske problemstillinger. Departementet har tidligere hatt et liknende utvalg, Modellutvalget, som ble opprettet i 1963 og lagt ned i 2003.

Regjeringen legger stor vekt på at vi har en åpen og bred debatt om sentrale samfunnsspørsmål, herunder om utformingen av den økonomiske politikken. Media og en rekke institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner gir daglig viktige bidrag til den levende debatten vi har om disse spørsmålene i Norge. Som finansminister legger jeg stor vekt på å lytte til de rådene som kommer opp. Etter min vurdering er det ikke nå behov for å utrede eller etablere et finanspolitisk råd i Norge. Vi vil imidlertid følge nøye med på erfaringene med finanspolitiske råd i andre land.

 

Med hilsen

 

Sigbjørn Johnsen