Svar på spm. 1090 fra stortingsrepresentant Kari Henriksen

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 12. august 2014 vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentanten Kari Henriksen:

«Hva er reglene for momsfritak for investering i utstyr, heriblant biler, for beredskapsaktørene politi, ambulanse, brann og de frivillige aktørene, og hva vil det koste å gi henholdsvis politi, ambulanse, brann og de frivillige aktørene momsfritak for investeringer generelt og biler spesielt?

Begrunnelse:
Momsregelverket knyttet til investeringer av utstyr for de ulike aktørene på beredskapsfeltet varierer noe.»

Svar:
Det er generell avgiftsplikt på omsetning av varer og tjenester. Dette innebærer at omsetningen er merverdiavgiftspliktig med mindre det er gitt et uttrykkelig unntak eller fritak for dette i merverdiavgiftsloven. Fritak for merverdiavgift innebærer at det ikke skal beregnes utgående avgift (nullsats). Samtidig er det full fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Gjeldende merverdiavgiftsfritak framgår av merverdiavgiftsloven kap. 6. Det er ikke gitt særskilte fritak for investeringer i utstyr eller biler foretatt av de aktørene som representanten Henriksen nevner i sitt spørsmål.

For kommuner og fylkeskommuner er det en ordning for kompensasjon av merverdiavgift. Formålet med ordningen er å nøytralisere konkurransevridninger som merverdiavgiften kan gi opphav til. Slike konkurransevridninger er særlig aktuelle i tilfeller der kommunene står overfor valget mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv, eller å kjøpe tjenestene fra private tilbydere. Ordningen er finansiert av kommunene selv og er derfor ikke å anse som en støtteordning. Kommuner får refundert merverdiavgift på anskaffelser til eksempelvis det kommunale brannvesenet. Kompensasjonen gjelder imidlertid ikke ved anskaffelse av personkjøretøy (motorvogn registrert som personbil og varebil klasse 1). I de fleste tilfeller får heller ikke merverdiavgiftspliktige virksomheter fradrag for merverdiavgiften på personkjøretøy. Bakgrunnen for dette er at personkjøretøy også kan benyttes til formål privat.

Det arbeides med å innføre en ordning med nøytral merverdiavgift for statlig sektor, se omtale i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2003-2014) Skatter, avgifter og toll 2014, kap. 8.1. Avhengig av hvordan en slik ordning utformes, kan den bidra til å nøytralisere merverdiavgiften på anskaffelser av utstyr til politiet og helseforetakene. Ordningen bør være budsjettnøytral ved at bevilgningene blir redusert like mye som de forventede merverdiavgiftsutgiftene.

Jeg viser også til at det eksisterer en tilskuddsordning for kompensasjon av merverdiavgift for frivillige organisasjoner. Dette er en ordning som administreres av Kulturdepartementet, og ordningen ligger utenfor merverdiavgiftssystemet. I 2014 ble det bevilget til sammen 1,2 mrd. kroner til ordningen. For større aktører gis det heller ikke under denne ordningen kompensasjon for merverdiavgift på personkjøretøy. Det kan nevnes at for eksempel Norges Røde Kors, som blant annet utfører pasientoppdrag med en rekke ulike kjøretøy, fikk tildelt om lag 32 mill. kroner fra ordningen i 2013.

Det vanskelig å gi noen anslag over belastet merverdiavgift på anskaffelser av utstyr foretatt av de aktørene som representanten nevner i sitt spørsmål. Det skyldes blant annet at flere aktører helt eller delvis får kompensert merverdiavgiften i dag, som nevnt ovenfor. Eventuell innføring av nøytral merverdiavgift i statlig sektor kan gjøre at anskaffelser av utstyr til politiet og mange ambulansetjenester ikke blir belastet med merverdiavgift. I så fall vil et fritak for merverdiavgift på anskaffelser til disse heller ikke få noen praktisk betydning.

Basert på opplysninger fra Justis- og beredskapsdepartementet kan det på usikkert grunnlag anslås at merverdiavgiftsutgiftene for politiet til kjøp av maskiner, inventar og utsyr utgjør i underkant av 100 mill. kroner årlig. Om lag 30 pst. av dette anslås å være knyttet til kjøp av biler. Basert på opplysninger fra Helse- og omsorgsdepartementet og Opplysningsrådet for veitrafikken kan det på usikkert grunnlag anslås at merverdiavgiftsutgiftene til anskaffelser av biler og utstyr i ambulansetjenesten i spesialisthelsetjenesten utgjør i størrelsesorden 30 mill. kroner årlig. Ved eventuell nøytral merverdiavgift for statlig sektor kan disse kostnadene bli nøytralisert. Det er ikke forsøkt å gi noe anslag for brannvesenet. Det skyldes at kommunalt brannvesen allerede er omfattet av kompensasjonsordningen for kommuner. Jeg er ikke kjent med omfanget av anskaffelser av utstyr i den beredskapen som de frivillige aktørene står for. Deler av merverdiavgiften til frivillige aktører kan dessuten allerede være kompensert gjennom tilskuddsordningen nevnt ovenfor.

Innføring av merverdiavgiftsfritak for anskaffelser av utstyr, herunder biler, til de aktuelle aktørene vil komplisere merverdiavgiftssystemet. Det vil skape vanskelige avgrensinger og påføre både næringsdrivende og avgiftsmyndighetene økte administrative kostnader. Eventuell støtte til anskaffelse av utstyr til de aktuelle aktørene bør heller gis gjennom budsjettets utgiftsside, enn gjennom særordninger i merverdiavgiftssystemet. Økte bevilgninger vil være mer målrettet, samtidig som en unngår problemer knyttet til avgrensning i merverdiavgiftssystemet. Jeg vil også minne om at det generelt ikke gis fradrag eller kompensasjon for merverdiavgift på personkjøretøy. Et fritak for enkelte personkjøretøy kan motivere til kjøp av mange slike kjøretøy, for så å selge de på det åpne markedet avløfte merverdiavgift kort tid etter registrering. Dette kan gi et stort provenytap for staten. Jeg viser for øvrig til at et slikt merverdiavgiftsfritak som representanten skisserer, må vurderes i lys av EØS-avtalens regler om ulovlig statsstøtte.

Med hilsen
Siv Jensen