Kampen om kunnskapsskolen

Tidligere statssekretær Helge Ole Bergsen kaller sin bok om innføringen av skolereformen Kunnskapsløftet for Kampen om kunnskapsskolen, og tittelen er talende. Da skoleresultatene fra internasjonale undersøkelser kom på begynnelsen av 2000-tallet, skapte de sjokkbølger. Den norske skolen var ikke verdens beste. Vi var middelmådige. Resultatet som traff oss hardest var at likhetsskolen heller ikke var spesielt god til å redusere sosiale forskjeller. 

Det var harde fronter i kampen om kunnskapsskolen tidlig på 2000-tallet. Kristin Clemet ble beskyldt for markedsliberalisme, målehysteri og for å ønske seg tilbake til puggeskolen, men så kom det et stemningsskifte. Den rødgrønne regjeringen videreførte i stor grad kunnskapsløftet da den tok over i 2005.  Med SV i Kunnskapsdepartementet ble både nasjonale prøver og høyere krav for inntak til lærerutdanningen videreført. Den skolepolitiske konsensusen hadde flyttet seg et markant skritt i retning av kunnskapsskolen. 

De fulle effektene av Kunnskapsløftet vil det ta enda flere år å vurdere. Som enhver stor reform hadde også Høyres skolereform den gang sine svakheter, feilsteg og behov for justering av kursen. Alt i alt ser det likevel ut som om Kunnskapsløftet i stor grad har vært vellykket. Ikke bare er det få som i dag bestrider at kunnskapsformidling er kjernen i skolen, men de resultatene vi faktisk kan måle over tid viser også at den negative trenden fra 90-tallet er snudd. Da Høyre kom inn i regjeringskontorene i 2001, var skoleresultatene på vei nedover. Nå er skoleresultatene i svak fremgang, men før vi tar frem bløtekaken er det verdt å huske hva vi går frem fra. Den siste Pisa-undersøkelsen viser at norsk skole er tilbake på det nivået som skapte sjokkbølger for 13 år siden. Vi er med andre ord på vei, men langt fra i mål. Norsk skole er bra, men et Norge på sitt beste har ambisjoner om en skole i verdensklasse. 

Den norske skolen er bygget på den vakreste drømmen vi har. Drømmen om at enhver skal få utnytte sine evner og talenter, uavhengig av økonomi og bakgrunn. I dag blir ikke denne drømmen virkelighet for alle. Sannheten er at det er store ulikheter mellom elever fra ulike sosiale kår når det gjelder hvor bra de gjør det i skolen. Forskjellene ser ikke ut til å bli mindre under utdanningsløpet – de øker faktisk litt. Det er rett og slett en stor fordel å komme fra et hjem med bokhyller eller nettbrett fulle av bøker. Men skolen har betydning, og mest betydning i skolen har læreren. Derfor vil regjeringen legge frem et lærerløft for å gjøre gode lærere enda bedre. 

Mer enn tre av ti av de som starter videregående opplæring har ikke fullført etter fem år, og bare litt over halvparten av norske elever fullfører videregående skole på normert tid. For yrkesfagene er tallene enda verre. Det er ikke bare en stor utfordring for skolen, men for samfunnet som helhet. Halvparten av elevene som dropper ut av videregående skole havner hos NAV. Det er ikke bare en samfunnsøkonomisk utfordring. Først og fremst er det et problem for alle de unge menneskene som ikke får den starten på livet de ønsket og håpet på, og som risikerer å havne i et permanent utenforskap. Derfor vil regjeringen legge frem offensive tiltak for å få ned frafallet i den videregående skolen.  

For å sikre at vi fremtiden har nok fagfolk vil regjeringen legge om yrkesfagene i den videregående skolen, blant annet ved å gjøre dem mindre teoritunge og mer yrkesrettede. Yrkesfagselever må i større grad kunne veksle mellom skole og arbeidsliv. Både private og offentlige arbeidsgivere må bli flinkere til å ta inn lærlinger. Staten skal gjøre sitt gjennom et økt lærlingtilskudd, men vi vil alltid være avhengige av et arbeidsliv som er sitt samfunnsansvar bevisst når det gjelder opplæring av nye generasjoner fagfolk. Regjeringen vil derfor legge frem et yrkesfagsløft.

For å nå målene må vi prioritere. Det er mange gode tiltak i skolen, men denne regjeringen vil prioritere det viktigste først: Tiltak for mer kunnskap, styrkede yrkesfag og gode lærere skal bli enda bedre. Vår visjon er at hver seksåring som tropper opp til første skoledag skal få oppfylt det løftet skolen vår er tuftet på, den vakreste drømmen vi har i vårt samfunn.