Bosetting: Regelen om boplikt i landbruket fører ikke til at folk bor på sine landbrukseiendommer mot eget ønske. Det er bolyst, og ikke botvang som preger de bosettingen på norske landbrukseiendommer. Dette kommer fram i en spørreundersøkelse Norsk senter for bygdeforskning har utført.

Bopliktsregelen har imidlertid en selekterende effekt ved at den i enkelte tilfeller er bestemmende for hvem som overtar en landbrukseiendom.

Bor der man vil bo
Den klart viktigste grunnen til at man bor på landbrukseiendommen sin er at det er der man vil bo. I tillegg er slektstilknytningen til eiendommen viktig. Det å drive næringsvirksomhet på eiendommen er også en viktig grunn for å bo, og undersøkelsen viser at det å bo på eiendommen har betydning og bidrar til at det drives næringsvirksomhet.

Boplikten har legitimitet blant eierne av landbrukseiendommer. Oppslutningen om boplikten synes ikke å være svekket siden 1980, snarere tvert i mot, heter det i Bygdeforsknings rapport. 

Mer lokalt eierskap
Eierne av landbrukseiendommer mener først og fremst at boplikten har ført til mer lokalt eierskap til landbrukseiendommer og hindret at landbrukseiendommer er blitt fritidsboliger. Positive effekter på bosettingen er i mindre grad framhevet som en effekt.

3 329 eiere av landbrukseiendommer er spurt
Resultatene kommer fram gjennom en større spørreundersøkelse til et utvalg på 3 329 eiere av landbrukseiendommer. Rapporten er den siste av fire rapporter fra prosjektet ” Virker boplikten? En undersøkelse av landbrukseiendommer og eiendommer i null-konsesjonsområder” som er finansiert av Forskningsmidlene over jordbruksavtalen.

Bosetting: Regelen om boplikt i landbruket fører ikke til at folk bor på sine landbrukseiendommer mot eget ønske.