Gjennom Stortingsmelding nr. 39 (2008-2009) er målet at 30 prosent av husdyrgjødsla skal gjennom biogassreaktorer for å redusere utslippene av klimagassene metan og lystgass. I dag er fem anlegg i drift, mens nærmere 30 er i gang med konkrete forprosjekter.

Offentlige anlegg
Ut fra dagens forhold ser det ut som biogass er mest aktuelt på gårder som har bruk for egen varme, for eksempel til smågrisproduksjon, eller som får til gode lokale avtaler for levering av varme. De fleste etablerte anlegg er på videregående skoler eller andre større anlegg.

Lav energipris
Bioforsk og Innovasjon Norge har nylig arrangert en studiesamling med god deltakelse, og det er flere prosjekter for å prøve ut ny teknologi og bedre lønnsomheten.

- Norge har en lav energipris, og det er vanskeligere å få lønnsomhet i biogass enn ved bruk av flis som energi. Derfor har vi sammen med både Bioforsk og UMB satt i gang prosjekter for å se om vi kan forbedre lønnsomheten i eksisterende anlegg, sier Øyvind Halvorsen som leder Bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge.

Bioenergiprogrammet
Økt produksjon og bruk av bioenergi er et høyt prioritert område for Landbruks- og matdepartementet. Bioenergi er en fornybar og CO2-nøytral energibærer som bidrar til å dekke opp landets energibehov, og til sysselsetting og økt verdiskaping i distriktene. Videre kan produksjon av bioenergi bidra til å hindre gjengroing av verdifullt kulturlandskap. Bruk av bioenergi til erstatning for fyringsolje er også et kostnadseffektivt klimatiltak.
Bioenergiprogrammet er departementets viktigste virkemiddel når det gjelder satsingen på bioenergi.

Kyr i fjøs

Gjennom Stortingsmelding nr. 39 (2008-2009) er målet at 30 prosent av husdyrgjødsla skal gjennom biogassreaktorer for å redusere utslippene av klimagassene metan og lystgass. (Foto: Rune Lislerud, Samfoto)