Denne sida finst ikkje på nynorsk. Til nynorsk forside

Norsk oljehistorie på 5 minutter

Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. Hendelsen som åpnet folks øyne for at det kunne være hydrokarboner i Nordsjøen var det nederlandske funnet av gass i Groningen i 1959. Dette funnet førte til entusiasme i en del av verden der energikonsumet i stor grad baserte seg på kull og importert olje. I iveren etter å finne mer ble oppmerksomheten rettet mot Nordsjøen. Norges geologiske ekspertise var negativ til olje- og gassforekomster, men dette kunne ikke stoppe entusiasmen etter gassfunnet i Nederland.

 
I oktober 1962 sendte Phillips Petroleum et brev til myndighetene i Norge om tillatelse til leting i Nordsjøen. Selskapet ville ha lisens for de delene av Nordsjøen som lå på norsk territorium og som muligens ville komme innunder norsk sokkel. Tilbudet var på 160.000 dollar per måned. Tilbudet ble sett på som et forsøk på å få eksklusive rettigheter. Det var utelukket for myndighetene å overlate hele sokkelen til et selskap. Dersom områdene skulle åpnes for leting måtte flere selskaper inn.


I mai 1963 proklamerte regjeringen Gerhardsen Norges suverenitet over den norske kontinentalsokkelen. Ny lov slo fast at staten var grunneier og at bare Kongen (regjeringen) kunne gi tillatelser til leting og utvinning. Selskapene fikk muligheten til å foreta forberedende undersøkelser det samme året. Tillatelsene ga blant annet rett til seismiske undersøkelser, men ikke til boring.

 
Selv om Norge hadde proklamert statshøyhet over store havområder gjensto det noen viktige avklaringer angående deling av kontinentalsokkelen, primært med Danmark og Storbritannia. Avtaler om deling av kontinentalsokkelen etter midtlinjeprinsippet ble inngått i mars 1965. Første konsesjonsrunde ble utlyst 13. april 1965. Det ble tildelt 22 utvinningstillatelser for 78 blokker til oljeselskaper eller grupper av selskaper. Utvinningstillatelsene ga enerett til å undersøke, bore og utvinne i konsesjonsområdet. Den første letebrønnen ble boret sommeren 1966, den var tørr.

 Ekofisk
Ekofisk - Flyfoto

Med funnet av Ekofisk i 1969 startet det norske oljeeventyret for alvor. Produksjonen fra feltet tok til 15. juni 1971. I årene etter ble det gjort en rekke store funn. I 1970-årene var letevirksomheten konsentrert til områdene sør for Stad. Sokkelen ble gradvis åpnet og kun et begrenset antall blokker ble utlyst i hver konsesjonsrunde. I startfasen dominerte utenlandske selskaper letevirksomheten og de sto for utbyggingen av de første olje- og gassfeltene. Statoil ble opprettet i 1972 og regelen om 50 prosent statsdeltakelse i hver utvinningstillatelse ble etablert. Denne regelen ble senere endret til at Stortinget kan vurdere om andelen kan settes lavere eller høyere i hvert enkelt tilfelle.

Fra 1. januar 1985 ble petroleumsvirksomheten omorganisert. Deltakerandelen til staten ble delt i to, en knyttet til selskapet og en knyttet til statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). SDØE er en ordning der staten eier en andel i en rekke olje- og gassfelt, rørledninger og landanlegg. Andelen blir fastsatt ved tildeling av utvinningstillatelser og størrelsen varierer fra felt til felt. Som en av flere eiere dekker staten sin del av investeringer og kostnader, og får en tilsvarende del av inntektene fra utvinningstillatelsen. Våren 2001 vedtok Stortinget at 21,5 prosent av verdien av SDØE andelene kunne selges. 15 prosent ble solgt til Statoil og 6,5 % ble solgt til andre rettighetshavere. Salget av SDØE andeler til Statoil ble sett på som et viktig element i å gjennomføre en suksessfull børsnotering og privatisering av Statoil. Statoil ble børsnotert i juni samme år og opererer nå på lik linje med enhver annen aktør på norsk kontinentalsokkel. Statsaksjeselskapet Petoro ble opprettet i mai 2001 for å ivareta SDØE på vegne av staten.

Petroleumsvirksomheten har hatt mye å si for den økonomiske veksten i Norge, og for finansieringen av det norske velferdssamfunnet. Gjennom over 40 års virksomhet har næringen skapt verdier for godt over 12 000 milliarder kroner, målt i dagens pengeverdi. I 2012 sto petroleumssektoren for 23 prosent av verdiskapingen i landet. Verdiskapingen er mer enn dobbelt så stor som i landindustrien, og rundt 15 ganger den samlede verdiskapingen i primærnæringene.

Oljeplattformen Kristin

Siden oppstart av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel er det investert enorme summer i leting, utbygging av felt, transportinfrastruktur og landanlegg. Per 31.12.2012 var det investert over 3000 milliarder kroner, målt i dagens pengeverdi. Videre ble det i 2012 investert godt og vel 175 milliarder kroner. Dette utgjør 29 prosent av de samlede realinvesteringene i landet.

Oljeplattformen Kristin, foto: Statoil. 

Om lag 42 prosent av den tilstedeværende, utvinnbare oljen og gassen på norsk kontinentalsokkel er produsert og solgt siden starten i 1971. Produksjonen av olje (inkl. NGL og kondensat) nådde en topp i 2001 på 3,4 millioner fat per dag. I dag er det 78 felt i produksjon. i 2012 ble det produsert 1,8 millioner fat olje (inkl. NGL og kondensat) per dag. Det ble i 2012 solgt 114,8 milliarder kubikkmeter gass. Det er 8000 km rørledninger for gass, med mottaksanlegg i fire europeiske land. 53 selskaper har andeler i lisenser på norsk sokkel, og det ble i 2012 boret 42 letebrønner.

Kontaktinformasjon

Olje- og gassavdelinga (OG)

Telefon: 24 24 62 09
Faks: 22 24 27 78

Adresse:

Einar Gerhardsens plass 1
Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo

Sist oppdatert: 09.10.2013
Olje- og energidepartementet

Relaterte saker

Kontaktinformasjon

Olje- og gassavdelinga (OG)

Telefon: 24 24 62 09
Faks: 22 24 27 78

Adresse:

Einar Gerhardsens plass 1
Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo