Historisk arkiv

Tale til landsmøtet i Industri Energi

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Olje- og energidepartementet

tirsdag 21.oktober 2014

Sjekkes mot fremføring

Forbudsleder, ærede landsmøte, tusen takk for invitasjonen til landsmøtet til Industri Energi.

Jeg har vært olje- og energiminister i ett år nå. I løpet av dette året har hatt gleden av å møte mange av dere, gjennom en lang rekke besøk på bedrifter rundt om i landet.

Fra Finnmark i Nord og til Agder i sør. Fra de som drifter verdens nordligste anlegg for LNG- på Melkøya, via et av verdens mest moderne smelteverk i Finnfjord - til Elkem Solar på Sørlandet.

Skjønner dere hvor jeg vil hen – med tanke på tittelen til denne sesjonen? Norge er en betydelig industrinasjon – mye på grunn av våre fantastiske energiressurser. Det ene utelukker absolutt ikke det andre.

De gir oss mulighet til å eksportere energi, halvfabrikater og høyteknologiske produkter.

Slik har det vært, slik er det, og slik skal det fortsatt være – også i fremtiden. 

I dag skal jeg snakke om både fornybar energi og olje- og gassindustrien.

Våre energiressurser har i over hundre år gitt grunnlag for arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet.

La meg begynne med et lite overblikk om fornybar energi.

Fornybar energi – vannkraft

 Venstre-statsminister Gunnar Knutsen sa en gang:

”Landet og dets befolkning skal nyte fruktene av vannkraftens verdiøkning”.

Tilgangen på rikelig og ren vannkraft la grunnlaget for industrialisering, og en næringsutvikling som i sin tur la grunnlaget for velferdsstaten. Vannkraften ble på mange måter porten inn i det moderne og selvstendige Norge.

Vannkraft er fortsatt selve ryggraden i norsk kraftsystemet, og vil forbli det. Den industrielle suksessen skyldes godt samspill mellom naturressurser, innovasjon og høy kompetanse.

Dessuten setter vannkraften oss i en unik situasjon internasjonalt. Det er i hovedsak på grunn av at nesten all vår kraftproduksjon er fornybar.Den gjør også at vi sammen med Island har den høyeste fornybarandelen i Europa.

Dersom vi forvalter disse ressursene riktig, vil de fortsette å skape verdier.

Og la meg understreke: Tiden for de store vannkraftutbyggingene er ikke over.

For to uker siden var jeg i Setesdal og åpnet Brokke Nord-Sør og Skarg kraftverk.

For en olje- og energiminister er det selvfølgelig ingenting som slår det å faktisk åpne et kraftverk. Det er på grunn av anlegg slik som det i Setesdal at folk - i hele landet - har lys i husene sine, også her i salen.

Det er på grunn av slike anlegg av industri og næringsliv får den kraften de trenger for verdiskaping og for arbeidsplasser.

Nett og infrastruktur

 Kraften skal ikke bare produseres – den skal også transporteres til forbruker. Hele tiden. 365 dager i året. 7 dager i uken. 24 timer i døgnet.

Enten det er til morgenkaffen, smartelefonen din, trikken på vei til jobb, lyset i taket, industrien og øvrig næringsliv – alt behøver strøm. Uten strøm – stopper rett og slett Norge opp.

De fleste tar vår gode forsyningssikkerhet som en selvfølge. Fakta er at dette er et resultat av god planlegging, store investeringer og hardt arbeid over lang tid.

Dette er ikke en jobb som er avsluttet. Landet er ikke ferdig bygd.

Det har vært et av mine viktigste budskap i løpet av det året jeg har vært olje- og energiminister.

Kraftmaster har blitt kalt mye rart. Selv foretrekker jeg at de kalles velferdsmaster. For det er det de er!

Derfor var det en glede å åpne den en gang så omstridte traseen mellom Sima og Samnanger.

Derfor var det også veldig hyggelig å være med på byggstarten for ledningen mellom Ofoten og Balsfjord. Den ledningen vil være en livsnerve for vekst og utvikling i vår nordligste landsdel.

Det investeres mer i nett enn på mange år – både på transmisjonsnettet og distribusjonsnettet. Landet bygges fortsatt. Slik må det være. Fremtidens strømforsyning sikres nå, og det legges til rette for infasing av ny fornybar energi.

Samtidig må vi holde et øye på det samlede trykket av investeringer. Derfor er jeg glad for at Statnett nå har sagt at de skal vurdere å skyve på deler av investeringsporteføljen, både for å sikre best mulig kost-nytte effekt og god kostnadskontroll.

 Reiten-rapporten

I mai mottok departementet rapporten fra Reiten-utvalget ”for et bedre organisert strømnett”. Der er status at høringsfristen gikk ut 1.oktober og vi nå går gjennom høringsuttalelsene.

Det skal ikke bare bygges nett. For på en best mulig måte å være rustet for fremtiden, må vi også gjøre nettstrukturen i Norge mer robust.

Vi må både klare å lage et regime som møter fremtidens utfordringer. Samtidig som vi holder kontroll på kostnadene.

Fremtiden, og hvordan vi møter den, er selvfølgelig også hovedtema for den kommende energimeldingen.

Energimeldingen

 Det har gått 15 år siden det sist ble lagt fram en helhetlig stortingsmelding om energipolitikken.  Siden den gang har vi ikke bare blitt 15 år eldre – det har også som jeg har vært inne på i dag skjedd store forandringer.

Dersom forandringer er det første stikkordet, er langsiktighet og helhetlig de to andre.
 
Jeg er opptatt av at energimeldingen skal ha et langsiktig utgangspunkt, noe som også kan være utfordrende for en sektor som står ovenfor store endringer.

Med helhetlig mener jeg sammenhengene mellom forsyningssikkerhet, verdiskaping og miljø. I miljø ligger det også en avveiing mellom klimautfordringen og det klassiske naturvernet.

Målet er å presentere en politikk som balanserer disse hensynene på en best mulig måte. Jeg er opptatt av en tett dialog med bransjen i dette arbeidet.

Statsbudsjettet

 Regjeringen er opptatt av å øke kraftproduksjonen i Norge, derfor har vi lyttet til bransjen. Det er tydelig i forslaget vårt til statsbudsjett for 2015.

For det første, vi er opptatt av en bedre fordeling av investeringene under el-sertifikatsystemet.

Det bygges i dag ut mer vindkraft i Sverige enn i Norge. Dette ønsker vi å gjøre noe med. I statsbudsjettet for neste år varslet vi derfor at det nå skal utarbeides forslag til gunstigere avskrivningsregler.

Reglene skal gis virkning for inntektsåret 2015. 

For det andre, vi har også foreslått å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt, slik at flere småkraftverk får fritak.

Dette innebærer at kraftverk med ytelse på mellom 5,5 og 10 megavoltampere (MVA) får en skattelette. Dette er en skattelette som fremmer verdiskaping og utbygging av fornybar energi.

Begge disse sakene viser at vi følger opp målene fra regjeringserklæringen.

Vi legger forholdene til rette. Nå er det opp til aktørene å bygge ut mer fornybar kraft.

Så er det en nyhet hvor jeg har registrert visse uenigheter.

Det gjelder konsesjonene som ble gitt sist mandag for bygging av utenlandskabler til henholdsvis Tyskland og Storbritannia.

Utenlandskablene

La meg begynne med å si at å knytte det norske kraftsystemet til andre land ikke er noe nytt. I flere tiår har dette vært en sentral del av norsk kraftpolitikk. Det har tjent forbrukere, og det har tjent produsenter, svært godt.

Disse kablene øker muligheten for utveksling av kraft med Tyskland og Storbritannia, og vil derfor også bidra til økt forsyningssikkerhet. Spesielt gjelder dette i tørrår med lite tilsig til vannmagasinene våre. Vannkraft: Effektivt, men sårbart. 80-130-150 TWH.

Økt utvekslingskapasitet betyr at vi kan importere kraft fra kontinentet når prisene er lave, og eksportere når vi har overskudd her hjemme.

Kablene er også viktig for at Norge skal lykkes i å få flere investeringer i økt kraftproduksjon.

Nå vil jeg gå over til å snakke om olje- og gassindustrien.

Olje- og gass

 Jeg får mye kjeft. Sånn er det å være statsråd. Det jeg får mest kjeft for er at jeg er entusiastisk på vegne av norsk olje- og gassvirksomhet.

Jeg har vært på mange plattformer i løpet av mitt liv. Det første besøket som statsråd var i forbindelse med åpningen av Ekofisk Sør-prosjektet – et felt som har produsert i over 40 år, og som skal produsere i mer enn 40 år til.

Å høre duren fra brønnstrømmen, og vite at her skapes det enorme verdier som sikrer vår velstand, det er fantastisk.

Vi har alle et ansvar for å minne oss selv, og andre, på hva det norske olje- og gasseventyret faktisk har betydd for norsk verdiskaping, velferd og velstand. Ikke for de få, men for folk flest.

Det er en historie jeg gjerne forteller om og om igjen. Det er ikke bare historie. Det er i aller høyeste grad også nåtid. Og fremtid.

Det sier seg selv at det er en dårlig idé å sette en stopper for den langsiktige verdiskapingen fra Norges viktigste næring.

Vår politikk skal legge til rette for langsiktig verdiskaping gjennom et stabilt rammeverk og gjennom å tilby selskapene attraktive letearealer.

Felles utfordringer

 I det siste har det imidlertid vært mye oppmerksomhet om nedbemanning, og lavere investeringer i olje- og gass næringen.

Vi har vært gjennom en periode med høy vekst i denne næringen.

Investeringsnivået er rekordhøyt. Nedbemanningen som nå finner sted i industrien, ser delvis ut å skyldes en lavere aktivitet i vedlikeholds og modifikasjonsmarkedet enn hva industrien hadde forventet.

For den enkelte som rammes av nedbemanning eller omstilling kan situasjonen oppleves som dramatisk. Heldigvis ser vi at mange av de som rammes er attraktive på arbeidsmarkedet.

Samtidig må vi også ha et langsiktig perspektiv på utviklingen i denne bransjen.

Frode Alfheim kommenterte også følgende etter fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett:

” I lys av den pågående innstrammingen på norsk sokkel og nedbemanninger på norsk sokkel, understreker Industri Energi nok en gang at petroleum er en vare som både Norge og verden trenger i lang tid fremover.

Videre sier han at statsbudsjettet er en kraftig korreksjon til oljeskeptikere som måtte tolke den senere tids innstramninger som et tegn på at oljealderen er over. Det er den ikke.

For å si det sånn: jeg kunne ikke vært mer enig.

Vi har vært inne i en lang periode med stadig økende aktivitetsnivå på sokkelen. Investeringsnivået forventes å holde seg høyt ut dette tiåret men vi står ovenfor et retningsskifte. Vekstperioden fra det siste tiåret synes å være over.

Utviklingen er drevet av flere forhold. Delvis kan utviklingen forklares av at en rekke selvstendige utbygginger nå ferdigstilles og at nye prosjekter ikke oppveier for disse.

Grunnen er at vi ikke har de samme store funnene i porteføljen som tidligere, men også at kostnadsnivået har økt slik at lønnsomheten i våre småfunn og tiltak på ulike felt er forverret. På toppen av dette kommer den negative utviklingen i oljeprisen.

Den lavere lønnsomheten gjør at næringen nå gjennomfører tiltak for å øke kapitaldisiplinen og tiltak for å effektivisere utbygging og drift.

Slik jeg ser det, må vi møte utfordringen langs tre akser:

1) Gjennom fortsatt stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelsene.
2) Gjennom å føre en offensiv letepolitikk.
3) Redusere kostnader og øke produktiviteten.

Stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelsen har vært avgjørende for vår oljesuksess. Det er like viktig når vi ser framover.

Vi trenger flere store funn. Regjeringen fører en offensiv letepolitikk. Både i de velkjente og i de nyere områdene. Dette vil vi fortsette med.

I forbindelse med årets runde i de best kjente leteområdene – TFO2014 - mottok vi i forrige måned rekordmange søknader fra til sammen 47 selskaper.

Denne sterke interessen, fra et bredt spekter av selskaper, viser at norsk sokkel fortsatt er attraktiv.

Mesteparten av leteaktiviteten foregår nettopp i de best kjente områdene av norsk sokkel. Potensialet er fortsatt stort. Det viser funnet av Johan Sverdrup – det største industriprosjektet i Norge på 25 år.

I de mindre kjente områdene er arbeidet med den 23. konsesjonsrunden nå godt i gang.

Det er ingen tvil om at dette er en runde som er ekstra spennende. For første gang siden midten av 90-tallet har vi med helt nye og lovende leteområder i en runde. Dette er – som dere vet, Barentshavet sørøst.

Industrien har så langt vist stor interesse for Barentshavet sørøst og 23. konsesjonsrunde. Dette svært gledelig.

Like gledelig er det nye betydelige funnet i Barentshavet – Alta - ikke bare basert på en ny letemodell, men også i en ny reservoarbergart.

La meg sitere fra lederen i Nordlys sist torsdag – landsdelens største avis:

”I en tid med nesten bare negative nyheter på petroleumsfronten, kom Alta-funnet som manna fra himmelen.”

Men vi trenger mange slike framover. Derfor må vi føre en aktiv letepolitikk framover.

For at det skal skapes langsiktige, trygge arbeidsplasser trenger vi å få kontroll på kostnadsutviklingen. Dette vil også skape større verdier.

Hovedansvaret for å få dette til ligger i næringen.

Rettighetshaverne på norsk sokkel er forpliktet til å lete etter, bygge ut og drive aktiviteten på en effektiv måte. Til å utnytte alle lønnsomme ressurser i feltene.

Bare å produsere den ”billigste og enkleste oljen” er ikke i tråd med god ressursforvaltning, og den samfunnskontrakten det innebærer å være rettighetshaver på norsk sokkel.

For å lykkes med målet om langsiktig verdiskaping, både til havs og på land, må vi alle ta tak i utfordringen kostnadsnivået representerer. Da er det helt sentralt at tiltak blir gjennomført både hos operatører og leverandører rundt om i det ganske land.

Mange typer kostnadsreduksjoner oppnås best gjennom samarbeid. Potensialet for kostnadsreduksjoner gjennom standardiseringer og i forenkling av krav, prosedyrer og dokumentasjon er svært stort.

Samtidig er det enkeltsegmenter som nå blir berørt sterkere enn andre. Vedlikehold, modifikasjonsarbeid og boreaktivitet har sett en betydelig reduksjon på kort tid.

Petroleumsvirksomheten er svært langsiktig og langtidsplanlegging er en del av det å unngå framtidige kostnadsspiraler. Slik vi har opplevd tidligere.

Det er viktig at aktørene agerer i dag for å unngå en slik utvikling unngås. Da legges det best til rette for å løse framtidens utfordringer. Dette er et budskap jeg framfører overfor oljeselskapene i alle sammenhenger. Mitt inntrykk er at selskapene er bevisst på dette.

Operatør- og leverandørselskaper gjør nå et helt nødvendig arbeid med å styrke næringens samlede konkurransekraft.

Jeg tror også det er slik at olje- og gasselskapene har mye å lære fra mer margindrevne industrier, som f.eks norsk kraftforedlende industri. De jobber hele tiden med kostnadskontroll og konkurransekraft.

Jeg har åpen og nær dialog med hele spektret av aktører i næringen. At vi diskuterer utfordringer og muligheter slik at vi oppnår en mest mulig felles virkelighetsoppfatning er en viktig del av norsk oljepolitikk.

Konkraft har nylig bedt om møte med Regjeringen om utviklingen. Vår dør står naturligvis åpen. Det borger godt for den videre dialog da jeg opplever at de ulike aktørene i stor grad har det samme målet, nemlig å opprettholde høy verdiskaping fra norsk sokkel i et langsiktig perspektiv.Det handler om å sikre gode og trygge arbeidsplasser – i mange tiår fremover.

Industrien

Grunnlaget et høyt aktivitetsnivå i den petroleumsbaserte industrien på land, ligger selvfølgelig i et høyt aktivitetsnivå offshore.

De som sier at Norge ikke lenger er en industrinasjon, har neppe vært mye på tur langs kysten vår. Norge er en liten nasjon med mange selskaper som spiller i verdens teknologiske eliteserie.

Leverandørindustrien er Norges største næring – etter salg av olje- og gass. Vi har bedrifter som leverer til petroleumsprovinser i hele verden.

Avslutning

Det er på tide å runde av.

I over hundre år har våre fornybare kraftressurser lagt til rette for industrialisering, vekst og velstand. Dette er en utvikling som skal fortsette.

Regjeringen har levert blant annet gjennom gunstigere avskrivingsregler, skattelette for småkraft og fokus på god nettutvikling.

Etter over 40 års-produksjon ligger fortsatt over halvparten av våre forventede utvinnbare petroleumsressurser i bakken. Potensialet er stort både i Nordsjøen, Norskehavet og i Barentshavet.

Regjeringen legger til rette for fortsatt verdiskaping gjennom stabile rammevilkår, og en aktiv tildelingspolitikk.

Men det er viktig å gjenta hva petroleums- og kraftnæringene har betydd og betyr for det norske samfunnet?

De har gitt oss velferd, vekst, velstand, en million per borger i petroleumsfondet, arbeidsplasser over hele landet, og en situasjon alle i Europa kan misunne oss.
 
Vi må jobbe sammen for at dette skal fortsette. Industri, myndigheter og fagforeninger. Vi er alle i samme båt.

Ha et inspirerende årsmøte!

 Tusen takk for oppmerksomheten!