Historisk arkiv

Nærskipsfart og havnestrategi

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Samferdselsdepartementet

Transport og logistikk 2014

Transport og logistikk 2014 - Gardermoen, 20. oktober 2014.

GODSOVERFØRING og NÆRSKIPSFARTENS KONKURRANSEEVNE

Regjeringen vil at mer av godset skal gå på sjø. Dersom mer av godset går på kjøl vil vi kunne redusere miljøskadelig utslipp fra transportsektoren. Vi vil redusere antall containere fra veiene slik at private bilister får en tryggere opplevelse. Og vi vil kunne spare penger på vedlikehold av vei, ettersom mye tyder på at det er tungtrafikken som sliter mest på veiene.

Overføring av gods fra vei til sjø er også god næringslivspolitikk. Norge har en lang tradisjon for å være en maritim nasjon. Å legge til rette for at transporten og logistikken i dette landet orienterer seg mot kysten må være helt i tråd med vår maritime tradisjoner. 

Jeg ser på programmet til denne konferansen at det er økt fokus på sjøtransport og grønn skipsfart. Dette kan være et tegn på at aktører i logistikkbransjen snur seg mot mer klimavennlige løsninger. Dette er svært positivt! Jeg kan forsikre dere om at dette er noe regjeringen satser på og ønsker å styrke. Regjeringen vil styrke nærskipsfartens konkurranseevne.

NÆRINGENS ANSVAR

Næringen må også ta et ansvar. Ingen av oss kan fortsette å gjøre det samme som vi alltid har gjort og forvente at noe nytt skal skje. Alle har et ansvar for å tenke nytt når vi i fellesskap skal jobbe mot en styrket konkurranseevne for sjøtransporten.

Dette er ikke velgersensitivt. Derfor er det viktig for regjeringen å finne frem til en politikk som står seg over tid, slik at vi sikrer forutsigbarhet for næringen.

Sjøtransportens konkurranseevne kan styrkes dersom transportkvaliteten på tilbudet øker eller dersom prisene synker. Mye tyder på at pålitelighet, pris og gode løsninger dør-dør har mest å si for transportmiddelvalg, men dette varierer. Frekvens er viktig for enkelte bransjer.

Mange transportkjøpere har mye å gå på når det kommer til planlegging og kan spare penger på at godset fraktes på sjø fremfor på vei. Det krever imidlertid god planlegging, fordi det ofte vil ta noe lenger tid å frakte godset på sjø. Dette forutsetter at prisen er lavere når ledetiden er lenger.

Vi tror at markedet er best egnet til å vite hvor skoen trykker, og hvilke løsninger som skal til.

Vi ønsker å bidra der det kan hjelpe, men vi må vurdere nøye om tre ulike støtteordninger, slik som foreslått i nærskipsfartsstrategien, er riktig medisin og om det er verdt administrasjonskostnaden.

Denne regjeringen er heller ikke så opptatt av å peke på havner som skal ha en særskilt status.

Staten har en viktig rolle å spille når det kommer til investering i infrastruktur på vei, bane og farled. Vi jobber med å se på transportplanleggingen, og hvordan vi i NTP i større grad kan legge opp til en mer integrert planlegging. Dette er en naturlig oppfølging av at havnepolitikken og ansvaret for sjøtransport ble flyttet til Samferdselsdepartementet.

Det er altså viktig for meg å formidle at næringen selv har et betydelig ansvar, og at vi skal se på løsninger for å bygge opp under dette.

HAVNESTRATEGIEN

Som en del av dette jobber regjeringen nå med en nasjonal havnestrategi. Denne strategien er en sentral del av regjeringens arbeid med å styrke nærskipsfarten. I havnestrategien vil vi gi en beskrivelse av de tiltak som regjeringen vurderer for å styrke nærskipsfarten. Etter planen skal havnestrategien legges frem rundt jul.

I arbeidet med den nasjonale havnestrategien jobber vi med å se på mulighetene for effektivisering av havnetilbudet, blant annet gjennom innretting av regelverk for havner og liberalisering av havnekapital spesielt.

Formålet med en eventuell liberalisering av havnekapital ville vært å gi større frihet til de havnene som har interesserte og aktive eiere, til å basere beslutninger på bedriftsøkonomiske vurderinger, og med det tilrettelegge for profesjonelt eierskap.

I våres hadde vi møter med sentrale aktører innenfor sjøtransport for å diskutere mulige innretninger. Vi har opplevd sterk motstand mot liberalisering av havnekapital, både blant havner og rederier. Det er en frykt for at sjøtransporten vil nedprioriteres og at det vil skje en formuesoverføring fra sjøtransport til andre deler av kommunenes virksomhet.

Det er imidlertid enkelte havner som er positive og mener at en liberalisering vil kunne gi mer aktive og interesserte eiere og at det kan bidra til å gi bedre dynamikk i utviklingen.

Det er store forskjeller i havne-Norge, og noen havner vil komme bedre ut av en liberalisering enn andre. Dette er vi klar over og vi ser på løsninger for å ivareta disse hensynene.

En utfordring er at enkelte havner er i en monopollignende situasjon. I disse havnene vil prisene kunne gå opp som følge av at man opphever reglene om havnekapital. Dette er ikke intensjonen, og hvordan vi skal håndtere dette vurderer vi nå som en del av arbeidet med reglene.

Tilbakemeldingene fra aktørene viser altså tydelig at dette er veldig komplekse spørsmål. Regjeringen er utålmodig, men det er viktig at vi finner løsninger som er godt forankret i næringen. Derfor er det viktig å se hen til arbeidet som gjøres i den brede godsanalysen og i øvrig kunnskapsinnhenting i departementet.

Det vurderes å gjøre en analyse av det norske havnemarkedet, som skiller seg fra andre lands havnemarkeder på flere måter. I tillegg skal hele havne- og farvannsloven revideres.

BUDSJETTFORSLAG 2015

Men, regjeringen er utålmodig og ønsker allerede i 2015 å etablere en ordning som stimulerer til havnesamarbeid der det er hensiktsmessig. Dette har vi nå foreslått for Stortinget, og ordningen vil iverksettes i 2015 hvis Stortinget gir sin tilslutning.

Havnesamarbeid kan bidra til godsoverføring gjennom at sjøtransportens konkurranseevne styrkes gjennom økt transportkvalitet og/eller redusert pris. Havnene i Norge er ulike, og veien til å nå målet om godsoverføring kan være forskjellig fra havn til havn og fra region til region.

Prosjektene skal uansett innretning ha som mål å styrke sjøtransportens konkurranseevne ovenfor vei for å bidra til godsoverføring.

Målet er å gi støtte til utvikling av rasjonelle samarbeidsløsninger mellom havner som kan legge grunnlag for helhetlige og konkurransedyktige transport- og logistikkonsepter i en større regional/nasjonal/internasjonal sammenheng.

Regjeringen foreslår også å sette av 10 prosent av avkastningen fra det nye infrastrukturfondet til å styrke sjøtransporten.

Som et ytterligere skritt vil vi se på andre virkemidler for å stimulere til godsoverføring i tråd med Nasjonal transportplan 2014-2023. Dette må ses i sammenheng med godsanalysen og andre tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget.

Det er nok noen som er utålmodige, men skal vi bruke skattebetalernes penger på denne type løsninger må vi være helt sikker på at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

ANNET: TRANSNOVA og LOS

I tillegg til de tiltakene jeg allerede har nevnt, har vi bedt Transnova prioritere nærskipsfarten, slik at de kan gi støtte til prosjekter innenfor nærskipsfart og godsoverføring med dokumenterbare klimaeffekter.

Transnova har nå mottatt mange søknader innenfor nærskipsfart, godsoverføring og LNG. Det tyder på at det er etterspørsel i markedet etter stimulans for å legge om til godsoverføring og mer miljøvennlig transporter, og det er regjeringen glad for å bidra til.

Transnovas oppgaver skal overføres til Enova fra 1.januar 2015. Tiltakene Transnova arbeider med i dag må sees i sammenheng med energiproduksjon, distribusjon og bruk i andre sektorer enn transport. Regjeringen tror at dette vil innebære en styrke for begge organisasjoner, og Transnova er positive til denne endringen.

Det er også viktig å si at regjeringen har foreslått en omorganisering og effektivisering av losordningen. En mer effektiv lostjeneste vil gi lavere kostnader for nærskipsfarten. Regjeringen vil i tillegg vurdere blant annet reduksjoner i losavgiftene som et nytt virkemiddel innenfor nærskipsfartsstrategien.

AVSLUTNING

Til slutt vil jeg si at vi registrerer at det er mye positiv utvikling i nærskipsfarten i Norge, og det er mange som tar grep for å få tak i gods som i dag går på vei. Det er veldig bra! Noen av eksemplene kommer dere til å få vite mer om her på Transport og Logistikkonferansen.

Regjeringen vil bidra med det den kan for at vi flytte godset fra vei til sjø. Men det er ikke tvil om at selve løftet må bransjen selv ta!

Takk for oppmerksomheten!