Historisk arkiv

Statsminister Jens Stoltenberg

Rødgrønn månelanding

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

Kronikk i DN 21. oktober 2006

Norge går nå foran for å bidra til den teknologien som trengs for at verden skal klare å mestre den utfordringen den menneskeskapte drivhuseffekten gir. Gjennom vedtaket om full CO2-rensing på Mongstad har vi satt oss et stort mål og vi har satt en klar dato for når vi skal nå dem, det skriver statsminister Stoltenberg i en kronikk i DN.

Statsminister Jens Stoltenberg

Rødgrønn månelanding

Kronikk i Dagens Næringsliv, 21. oktober 2006

I 1961 erklærte president John F. Kennedy i sin berømte tale til kongressen at amerikanerne skulle bli de første til å landsette et menneske på månen og returnere trygt til jorden innen utgangen av tiåret: ”Ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig”. Dette var starten på historiens største satsning på ett enkelt teknologisk prosjekt.

I uken som gikk, besluttet regjeringen å igangsette prosjektet som skal lede til fullskalarensing av CO2 på gasskraftverket på Mongstad. Noen har sammenlignet dette med visjonen om månelandingen. Forskjellene er mange. Kappløpet om verdensrommet var en del av kampen mellom to supermakter. Russernes Sputnik og bemannete romferder utfordret amerikanernes bilde av seg selv og skapte et bilde av teknologisk og militær underlegenhet. De måtte vise at de var dristigere og ville klare å komme lenger.

Fellestrekket med visjonen om CO2-rensing er likevel til stede. Kennedy satte et mål for hvor de skulle før teknologien fantes, og de satte et mål i et kappløp om tid. Vi vet at det går an å rense CO2. Vi har gjort det på sokkelen i årevis og vi gjør det i småskala på land. Det vi ikke har gjort er å gjøre det i stor skala og med teknologi som gjør det lønnsomt. Først da vil det bli et gjennombrudd. Den teknologien som trengs, finnes ikke ennå, men vi har startet jakten på den. Vi jobber også i et kappløp med tiden. Ikke mot en bestemt konkurrent, men likevel mot en ytre trussel: drivhuseffekten. Vi må klare å løse verdens energiutfordringer på en måte som ikke bidrar til å forverre klimaet.

Norge har et eget ansvar for å gå foran. Som vannkraft- og oljenasjon er vi verdensledende innen energi – og petroleumsteknologi. Når jeg møter politiske ledere fra andre land er energi på dagsorden og spørsmålet fra dem er ”klarer dere å rense CO2?”.

I Soria Moria-erklæringen understreker vi at produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser, og inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker. Fram til den nye teknologien er på plass vil vi kjøpe klimakvoter for å holde våre Kyotoforpliktelser. I de 5 årene fra og med 2008 til og med 2012 vil de samlede utslippene fra Kyotolandene være begrenset av summen av de kvotene de enkelte landene er tildelt. Norges kvotekjøp vil da føre til at færre kvoter blir tilgjengelig for andre land. Derfor vil økte CO2-utslipp i Norge i denne perioden føre til tilsvarende lavere utslipp i andre land.

Bygging av kraftvarmeverket på Mongstad er også et viktig energiprosjekt som vil bedre kraftsituasjonen i Bergensområdet vesentlig. Samlet vil anlegget produsere over 5 TWh energi. Mer enn halvparten av dette er varmeenergi som skal brukes i raffineriet og erstatte dagens forurensende og lite energieffektive ovner og kjeler. På sikt ventes kraftvarmeanlegget å oppnå en energieffektivitet på over 80 prosent. Dette er svært høyt i internasjonal sammenheng og gjør også selve kraftvarmeanlegget til et interessant miljøprosjekt.

Gjennom vedtaket om full CO2-rensing på Mongstad har vi satt oss et stort mål og vi har satt en klar dato for når vi skal nå dem. Realiseringen vil starte umiddelbart. For å redusere teknisk og økonomisk risiko vil prosjektet foregå i to steg. Første steg skal være på plass samtidig med idriftsettelsen av kraftvarmeverket i 2010 og skal fange minst 100 000 tonn CO2 per år. Andre steg er at fullskala rensing skal være på plass innen utløpet av 2014. Utslippstillatelsen og avtalen mellom staten og Statoil forplikter begge parter økonomisk og juridisk gjennom flere trinn. Det skal opprettes et teknologiselskap/-partnerskap på Mongstad. Staten vil invitere inn flere interessenter på eiersiden, mens Statoil fra starten vil gå inn med 20 prosent eierskap. Staten vil bidra med betydelige finansielle midler. Prosjektet på Mongstad blir verdens største av sitt slag, og innebærer at en beveger seg fra utredningsfasen til en reell bygging av anlegg for fangst av CO2. Anlegget i første steg vil dimensjoneres slik at flere ulike teknologiløsninger kan testes parallelt. Teknologiløsninger knyttet til utfordringer for andre fremtidige gasskraftverkprosjekter vil bli testet og kvalifisert. Et viktig formål med prosjektet er å få ned kostnadene slik at teknologiutviklingen i Norge får en bred internasjonal anvendelse og ikke blir prosjektspesifikk og særnorsk.

Norge går nå foran for å bidra til den teknologien som trengs for at verden skal klare å mestre den utfordringen den menneskeskapte drivhuseffekten gir. Prosessen fram hit har vært politisk krevende fordi tre partier med høye ambisjoner skulle enes om en løsning Det lyktes oss å framforhandle en avtale med Statoil som forplikter fra dag en. Avtalen har en klar tidsplan for ferdigstillelse. Vi håpet alle at det ville være mulig å få i gang rensingen før – så tidlig som mulig har hele tiden vært målet. Oppstart med rensing i 2010 og full rensing fra 2014 var det vi fikk til. Målet er noen år fram i tid, men innsatsen begynner nå.

Amerikanerne nådde målet. De kom først til månen – og det innen tiåret var omme. Jeg tror ingen i ettertid mente at siden de ikke rakk det før 1969 så kunne de like gjerne latt det være. Vi skal nå vårt mål. Ikke fordi det er lett, men fordi det er viktig.