Årsrapport fra FNs nødhjelpsfond

Til sammen ble det brukt rundt 400 millioner dollar fra nødhjelpsfondet. Det fremgår av årsrapporten som nå foreligger.

Les hele årsrapporten for 2009 her (.pdf).

FNs nødhjelpsfond (Central Emergency Response Fund, Cerf) ble opprettet i 2005 i kjølvannet av tsunamikatastrofen. For første gang siden opprettelsen av fondet ble det kanalisert mer penger til komplekse kriser enn til naturkatastrofer. 60 millioner dollar, eller rundt 15 prosent av pengene, gikk til Somalia, mens rundt 30 millioner dollar gikk til krisen i DR Kongo og 23,5 millioner dollar til Sri Lanka. 

Nødhjelpsfondet har to finansieringsmekanismer: en for akutte kriser (der pengene skal være tilgjengelige etter søknad fra FNs stedlige representant på et døgns varsel) og en for underfinansierte kriser. Eksempler på sistnevnte som fikk støtte i 2009 er tørken som rammet befolkningen i Syria og matmangel og sykdomsbekjempelse i Nord-Korea. To tredjedeler går til akutte kriser og en tredjedel til underfinansierte kriser. Norge er en betydelig bidragsyter, og FNs nødhjelpsfond er den viktigste kanalen for finansiering av slike "glemte" kriser.

Det er kun FN-organisasjoner og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) som kan bruke penger fra fondet. Mange frivillige organisasjoner blir imidlertid engasjert i neste omgang for å gjennomføre humanitære prosjekter. Den FN-organisasjonen som mottok mest penger fra nødhjelpsfondet i 2009 var Verdens matvareprogam (WFP), etterfulgt av FNs barnefond (Unicef), FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR), Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens matvareorganisasjon (FAO). Matvarer var den klart viktigste sektoren for Cerf-bistand med 127 millioner dollar i støtte.

Til tross for at FNs nødhjelpsfond fikk inn 50 millioner dollar mindre i 2009 enn året før, var utbetalingene i nasjonal valuta rekordhøy. Forskjellen skyldes høy dollarkurs. Det er derfor ingen grunn til å tro at oppslutningen om nødhjelpsfondet svikter. En annen indikasjon er at antall land som bidrar til fondet øker. I 2009 var det til sammen 116 land som bidro. Det er 21 flere enn i 2008. Den største bidragsyteren i 2009 var Storbritannia, etterfulgt av Nederland, Sverige, Spania og Norge. Norsk støtte utgjorde rundt 43 millioner dollar, eller 11 prosent av Cerf-tildelingen for 2009.

Responstiden i 2009 lå på fem dager for underfinansierte kriser og tre dager for akutte kriser (rapid response). Det er det samme resultatet som i 2008. Etter påtrykk fra nødhjelpsfondets rådgivende styre har CERF tatt i bruk et såkalt Performance and Accountability Framework for å bedre å kunne måle fondets merverdi.

Les hele årsrapporten for 2009 her (.pdf).