Historisk arkiv

Vårt nye nærområde

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Kronikk i Aftenposten, 13. februar 2011

På få år har Sentral-Europa beveget seg fra fjernområde til nærområde. Vi er ferdig med å oppdage. Nå må vi fordype og utvikle, skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre.

På få år har Sentral-Europa beveget seg fra fjernområde til nærområde. Vi er ferdig med å oppdage. Nå må vi fordype og utvikle.

*****

Av jobbreiser til utlandet har én brent seg sterkere fast i minnet enn mange andre: Besøket til Praha i januar 1990. Berlinmuren hadde falt to måneder tidligere. Fløyelsrevolusjonen i Tsjekkoslovakia hadde feiet ut kommunistregimet. På flyplassen demonterte de avgangsskiltene til kommunistdestinasjonen Vietnam. Fra 1. januar var teatermannen Václav Havel landets nye president. Han tok imot oss i presidentslottet, kjederøykende og ikledd jeans og hullete genser.

«Oser av kommunisttid»
«Det er pinlig å ta imot i disse lokalene,» sa Havel og pekte rundt på møblementet og bildene på veggene. Det eneste han hadde tatt med seg var en byste av Masaryk, presidenten fra de demokratiske årene i mellomkrigstiden. Ellers gikk det i brunt fra gulv til tak. «Her oser det fortsatt av kommunisttiden. Jeg er teatermann og før jeg tar imot gjester her, må jeg gjøre grundig arbeid med både scenografi og oppsetning,» sa Havel.

Fredelig omveltning
Tiden var kommet for gjenoppdagelsen av Sentral-Europa. På to tiår har vi vært vitne til en fredelig omveltning uten sidestykke i europeisk historie – fra ettpartistater til demokrati, fra planøkonomi til markedsøkonomi, fra monokultur til levende sivilsamfunn, fra ensretting til gjensyn med de sterkeste sidene av Europas kulturarv. Gjenoppdagelsen av denne kulturkretsen har fortalt oss mer om hvem vi er, vi som hørte hjemme i det vi kalte Vest-Europa.

Veien har vært krevende, det har vært både omveier og avsporinger, og fortsatt er den politiske stabiliteten skjør i flere land. Nå er dette våre Nato-allierte, de er medlemmer av EU og våre partnere i EØS. Overgangen kunne endt på en ganske annen måte, med ustabile styresett og oppblomstrende og aggressiv nasjonalisme.

Oversett av Nobel
Russland, som har klaget høylytt over de gamle vasallstatenes ferd inn i de europeiske og atlantiske organisasjonene, kunne opplevd noe langt verre; en gruppe ustabile land på sin vestflanke. Integrasjonen innen rammen av EU har vært stabiliserende for økonomien og satt standarder for demokratiet. En av de mest tankevekkende unnlatelser i Nobelkomiteens historie er etter min mening å ha oversett EUs rolle i denne fredelige overgangen – på et kontinent som gjennom historien har kastet seg selv og verden ut i kriger for hendelser langt mindre skjellsettende enn denne.

Nettverksbygging
Når vi så har oppdaget hverandre, må vi nå lære hverandre bedre å kjenne. I vår norske gjenoppdagelse av Russland i nord, har folk-til-folk-dimensjonen vært en veiviser, med sterk satsing på kultur og bygging av nettverk «nedenfra». Den største utfordringen for de tidligere kommuniststatene er det svake sivilsamfunnet, samfunnet nedenfra som ettpartistaten ødela fordi den ville styre alt ovenfra.

Berikelse for kulturen
Dette er en viktig vei å gå også til Sentral-Europa, en vugge for den kulturarven vi bør være stolte av å tilhøre. Tallene forteller at gjenoppdagelsen går sin gang, stadig flere reiser, handler og opplever. Og studerer! Nå møter du norske studenter på torgene i Kraków, Bratislava og Budapest. Tusener av fremtidige leger, veterinærer og arkitekter vil ha tilbrakt sine mest formende år i Sentral- Europa. En berikelse for oss!

Delt arbeidsmarked
Andre veien er det mest slående å følge de som søker mot Norge for arbeid, de titusener som har gitt avgjørende bidrag til norsk økonomi og velferd de siste årene. Gjennom EØS og Schengen er vi del av det samme arbeidsmarkedet. Vi vil bli minnet om den folkelige dimensjonen i dette når vi skuer mot menneskehavet under hopprennene i Holmenkollen under ski-VM senere i måneden. Blir det flere polske flagg enn norske?

Må gripe muligheten
En helt særegen norsk mekanisme for både gjenoppdagelse og tettere forbindelser er EØS-finansieringsordningene, vårt økonomiske bidrag til å støtte den økonomiske og sosiale utviklingen i de nye EU-medlemslandene. Det totale norske engasjementet er betydelig, mer enn 14 milliarder kroner skal gå til sosial og økonomisk utjevning i Europa frem til 2014. Pengene går til demokratibygging, kampen mot korrupsjon, miljø- og klimatiltak, helse og forskning.

Et fond for anstendig arbeid og trepartssamarbeid i arbeidslivet opprettes. Vi skal dele våre erfaringer i organisering av arbeidslivet og dialog mellom partene i arbeidslivet og myndighetene med mottagerland i Sentral-Europa. I land som Polen er de norske midlene den viktigste finansieringskilden for frivillige organisasjoner. Dette er en mulighet vi må gripe.

Avgjørende
Dette halvåret har Ungarn formannskapet i EU. Neste halvår overtar Polen. Land etter land fra Sentral-Europa trer inn i EUs sentrum. Hvilken kontrast til bare få år tilbake! Samtidig ser vi tydelige økonomiske og sosiale spenninger komme til overflaten, som i Ungarn, der striden har stått om nye medielover.

I en tilspisset politisk situasjon er det på sin plass å minne om hvor avgjørende det er å følge demokratiske spilleregler og prinsipper for maktfordeling. Det må ligge til grunn når vi skal fordype våre forbindelser til Sentral-Europa fremover.