Historisk arkiv

Humanitær bistand til naturkatastrofer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

I det internasjonale arbeidet for å forebygge naturkatastrofer har Norge lagt vekt på at forebygging må sees i nær sammenheng med det generelle utviklingsarbeidet.

Tsunamien 2. juledag 2004 viste med all tydelighet at naturkatastrofer kan få enorme dimensjoner og stille krav om økonomiske midler langt utover de ordinære budsjettene. Omfattende norske midler ble satt inn for å lindre den akutte humanitære krisen etter tsunamien. Det samme var tilfellet bl.a. etter jordskjelvet i Pakistan/Kashmir i oktober 2005.

Midler til tiltak for å lindre nød etter ovennevnte kriser ytes i stor grad over kapittel 163 post 70 -  Naturkatastrofer. For 2007 har regjeringen foreslått at det avsettes 270 milioner kroner til innsats knyttet til naturkatastrofer. Bevilgningen skal brukes til å yte rask, effektiv og kvalitativt god humanitær bistand til ofre for naturkatastrofer i ulike deler av verden. Bevilgningen brukes også i økende grad til tiltak som kan forebygge naturkatastrofer, eller i det minste redusere konsekvenser og lindre skader når katastrofene rammer. Samtidig ytes det økonomisk støtte til etablering og videreføring av ulike beredskapsordninger. Dette omfatter bl.a. lagre nær særlig utsatte områder samt opplæring/trening av hjelpepersonell. Bevilgningen dekker også et bredt samarbeid med med faginstanser i Norge og internasjonalt.

I det internasjonale arbeidet for å forebygge naturkatastrofer har Norge lagt vekt på at  forebygging må sees i nær sammenheng med det generelle utviklingsarbeidet. På samme måte er det fremholdt at godt styresett og adekvate lovverk er av betydning for hvordan lokalsamfunn oog overordnete myndigheter makter å håndtere naturkatastrofer. Fra norsk side har det dessuten vært understreket at miljøhensyn, herunder en god og bærekraftig forvaltning av naturressurser, er av stor betydning i arbeidet med å forebygge naturkatastrofer.

FN-organisasjoner er sammen med frivillige humanitære organisasjoner de mest benyttede kanalene for norsk bistand på dette feltet. Samtidig bevilges det fra norsk side betydelige beløp til ulike beredskapstiltak i Sør, og beredskapskomponenter inngår i mange av de tiltakene som norske organisasjoner får støtte til. Viktig er her samarbeidet med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og med Inovasjon Norge og norske bedrifter/ organisasjoner, hovedsakelig gjennom det såkalte Noreps-systemet.