Historisk arkiv

Bedre vern mot kriminalitet og terror

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Regjeringen foreslår to nye etterforsknings-metoder for å forhindre alvorlig kriminalitet. – Målet er å gi lovlydige borgere bedre vern mot alvorlig kriminalitet og terror, og samtidig sørge for at personvern og rettssikkerhet ivaretas, sier justisministeren. (18.03)

Pressemelding

Nr.: 18 – 2005
Dato: 18.03.2005

Bedre vern mot kriminalitet og sikring av personvernet

– Mitt mål er å gi lovlydige borgere et bedre vern mot alvorlig kriminalitet og terror, og samtidig sørge for at personvernet og rettssikkerheten ivaretas. Det har jeg også lagt til grunn i arbeidet med nye etterforskningsmetoder, sier justisminister Odd Einar Dørum.

Regjeringen legger i dag fram Ot.prp. nr. 60 (2004-2005), Lov om endringer i straffeprosessloven og politiloven (romavlytting og bruk av tvangsmidler for å forhindre alvorlig kriminalitet). Det foreslås å innføre lovhjemmel for to nye etterforskningsmetoder – romavlytting og identifisering av kommunikasjonsanlegg. I tillegg foreslår regjeringen at dagens etterforskningsmetoder i større grad enn i dag skal kunne brukes for å avverge noen av de aller mest alvorlige straffbare handlingene.

Det foreslås også lovendringer som vil gi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bedre muligheter til å forhindre blant annet terrorhandlinger. Forslagene er en oppfølging av det såkalte Politimetodeutvalget og Lundutvalgets forslag til endringer i straffeloven.

Vanskelige avveininger
Justisminister Odd Einar Dørum begrunner lovforslagene med at utviklingstrekk i kriminalitetsbildet gir grunn til bekymring.

– Utviklingen går i retning av bedre organisering, økt fleksibilitet og samarbeid mellom kriminelle nettverk, økt internasjonalisering og mobilitet, økt bruk av avansert teknologi, økt spesialisering og profesjonalitet, økt sammenblanding av illegal og legal virksomhet og større brutalitet, sier Dørum.

Politimetodeutvalgets analyse og trusselvurderinger fra PST tilsier dessuten at terrortrusselen mot Norge har økt i den senere tid. Justisministeren mener denne utviklingen bør møtes ved å bedre politiets mulighet til å gripe inn i forkant, og forhindre at alvorlige straffbare handlinger finner sted. For å ivareta personvern og rettsikkerhet, er lovtiltakene målrettet utformet og det stilles strenge vilkår for å ta dem i bruk.

Romavlytting
I dag har politiet ikke anledning til å avlytte lukkede rom, med unntak for nødrettssituasjoner. Justisdepartementet går inn for at domstolene på strenge vilkår skal kunne tillate romavlytting som ledd i en etterforskning når noen med skjellig grunn kan mistenkes for å ha begått en av følgende handlinger; terrorhandlinger, drap som ledd i organisert kriminell virksomhet eller motarbeiding av rettsvesenet, eller grovt ran eller en særlig grov narkotikaforbrytelse som ledd i organisert kriminell virksomhet.

Identifisering
Etter gjeldende rett er politiet avskåret fra å iverksette kommunikasjonsavlytting når de ikke kjenner identiteten på telefonen som ønskes avlyttet. For å gjøre det vanskeligere for kriminelle å unngå avlytting ved å bruke for eksempel stjålne eller uregistrerte telefoner, foreslår departementet å åpne for at politiet skal kunne identifisere mobiltelefoner og lignende kommunikasjonutstyr ved bruk av teknisk utstyr. Etter at mobiltelefonen er identifisert kan retten tillate avlytting av telefonen dersom de vanlige strenge vilkårene er oppfylt.

Utvidet, men målrettet tilgang til etterforskningsmetoder
Forslagene som fremmes i proposisjonen, utvider anvendelsesområdet for etterforskingsmetoder. Formålet er å bedre politiets muligheter til å innhente informasjon som ledd i etterforskning før en alvorlig straffbar handling er begått, med sikte på å forhindre at den kommer til utførelse. Dette er ofte vanskelig i dag, idet de viktigste etterforskingsmetodene (straffeprosessuelle tvangsmidler som ransaking eller kommunikasjonskontroll) først kan tas i bruk når det foreligger skjellig grunn til å mistenke noen for allerede å ha begått en alvorlig straffbar handling. Selv om adgangen til å anvende tvangsmidler foreslås utvidet, er departementet opptatt av at personer som ikke fortjener å få politiets søkelys rettet mot seg, bør beskyttes mot økt overvåking. Forslaget forutsetter derfor at tvangsmidler – selv der formålet er å avverge en straffbar handling – bare skal kunne anvendes som ledd i etterforsking. I dette ligger at det må være rimelig grunn til å undersøke om det allerede er begått en straffbar handling (for eksempel ulovlig anskaffelse av sprengstoff), og det er grunn til å tro at noen vil begå en terrorhandling, drap som ledd i organisert kriminell virksomhet eller motarbeiding av rettsvesenet, eller grovt ran eller en særlig grov narkotikaforbrytelse som ledd i organisert kriminell virksomhet. I tillegg oppstilles andre strenge vilkår og begrensninger. Tillatelse må gis av retten, og kan gjelde ransaking, skjult fjernsynsovervåkning, teknisk sporing, beslag, utleveringspålegg, kommunikasjonskontroll, og de nye metodene (romavlytting og identifisering av kommunikasjonsanlegg).

Særlig om PST
Også PST kan etter forslaget som hovedregel bare nytte tvangsmidler når det er grunnlag for å iverksette etterforsking. I tillegg må det være grunn til å tro at noen kommer til å begå en av de alvorligste straffbare handlingene PST har i oppgave å forhindre, som for eksempel terrorhandlinger.

– Fordi tjenesten har spesielle behov, går jeg dessuten inn for at PST på strenge vilkår skal kunne nytte tvangsmidler i den forebyggende virksomheten (utenfor tterforsking). Dette skal kunne skje for å undersøke om noen forbereder terrorhandlinger, ulovlig etterretningsvirksomhet eller voldshandlinger eller trusler rettet mot blant annet representanter for Kongehuset, Stortinget, Høyesterett eller regjeringen- eller representanter for tilsvarende organer i andre stater, sier justisminister Dørum.


Aktuelle lenker: