Pressemelding

Nr.: 23 2004
Dato: 19.03.2004

Ytringsfrihet

Regjeringen går inn for styrking av ytringsfriheten og har fremmet stortingsmelding om større ytringsfrihet, med forslag til ny utforming av Grunnloven § 100, samt ulike lovgivningstiltak. Regjeringen går blant annet inn for å oppheve forbudet mot politisk reklame i fjernsyn og anbefaler i stedet at reklamebruken blir nærmere regulert.

Regjeringen går inn for å begrense det strafferettslige ansvar for ærekrenkelser. Regjeringen legger vekt på å styrke ytringsfrihet for ansatte og forslår grunnlovsfesting av offentlighetsprinsippet.

- Vi må ha vid toleranse for ytringsfrihet, selv om det kan være krevende, sier justisminister Odd Einar Dørum. Han understreker at vi også må tåle ytringer vi misliker. – Vi kan ikke forby alt vi ikke liker, sier Dørum.

Demokratiet, fri meningsdannelse og sannhetssøking er begrunnelser for ytringsfriheten.

Senere i vår skal Stortinget behandle en rekke forslag om endring av Grunnloven § 100 om ytringsfriheten. Bakgrunn er Ytringsfrihetskommisjonens utredning fra 1999. Med den nye stortingsmeldingen redegjør regjeringen for sitt syn på hvilket grunnlovsforslag som bør vedtas og legger til rette for Stortingets behandling av grunnlovssaken. Regjeringen drøfter i tillegg behovet for lovendringer for å styrke ytringsfriheten på ulike områder, uavhengig av om dette er nødvendig i forhold til ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfrihet.

Politisk reklame: Regjeringen går inn for å oppheve dagens lovforbud mot reklame for politiske budskap og livssyn i fjernsyn, men mener det er avgjørende at det vedtas reguleringer av for eksempel mengden reklame, slik at reguleringene iverksettes samtidig med opphevelse av forbudet.

Ansattes ytringsfrihet: Regjeringen understreker behovet for et sterkt vern for ansattes ytringsfrihet, og som utgangspunkt bør bare ytringer som påviselig skader eller påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, anses som illojale i forhold til arbeidsgiver. Regjeringen er også positivt innstilt til lovbestemmelser som gjør at ansatte tør bruke retten til å varsle allmennheten om sterkt kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, såkalt ”whistle blowing” (”nødbremsing”). Det bør vurderes å lovfeste forbud mot taushetsplikt for offentlig ansatte om informasjon som allmennheten har krav på i henhold til offentlighetsprinsippet.

Ærekrenkelser: Regjeringen mener at det grunnlovmessige vernet mot å bli holdt til ansvar for ærekrenkelser, bør styrkes. Reglene om ærekrenkelser utgjør i dagens samfunn et kjernepunkt – både prinsipielt og praktisk – blant de rettslige betingelsene for ytringsfriheten. En vid ytringsfrihet på dette området vil styrke åpenheten og den offentlige samtalen. Ærekrenkende utsagn kan imøtegås bedre i den offentlige debatt enn ved en rettssak. Man bør dessuten være tilbakeholdende med bruk av straff som reaksjon mot ærekrenkelser. Grunnlovsbestemmelsen vil danne bakgrunn for en fullstendig gjennomgåelse av straffelovens regler om ærekrenkelser med sikte på å få et oppdatert lovverk.

Rasistiske ytringer: Regjeringen mener at en ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfrihet bør gi rom for å skjerpe vernet mot rasistiske og andre hatefulle ytringer. Det skal være adgang til å straffe personer som utsetter andre for kvalifisert krenkende utsagn utenfor den private sfære, for eksempel på åpen gate, på skolen, i en idrettshall eller lignende. Skyldkravet i ”rasismeparagrafen” skal endres for å få mer effektivt vern av minoriteter. Regjeringen vil fremme forslag til lovendringer som følger opp dette.

Oppheve forhåndskontroll: Regjeringen er åpen for å oppheve forhåndskontroll med filmfremvisning for voksne, kombinert med vanlig domstolskontroll av at lovgivningens grenser blir overholdt. Filmsensuren for barn skal beholdes uendret.

Regjeringen ønsker ikke å endre straffelovens regler om pornografi eller blasfemi.

Offentlighetsprinsippet: Regjeringen går inn for å grunnlovfeste offentlighetsprinsippet, slik at det kreves tungtveiende grunner for å gjøre inngrep i prinsippet om dokument- og møteoffentlighet.

Infrastrukturkravet: Regjeringen går inn for å grunnlovfeste et krav til infrastruktur – det vil si at det offentlige skal legge til rette for at individer og grupper sikres en faktisk ytringsmulighet.

Redaksjonell uavhengighet: Regjeringen ønsker å ta opp igjen spørsmålet om lovfesting av den redaksjonelle uavhengighet fordi en ny grunnlovsbestemmelse bør åpne for dette. En lovregulering av prinsippet kan bidra til ytterligere å befeste den redaksjonelle uavhengighet.

Kontaktperson: Konstituert lovrådgiver Arnulf Tverberg, telefon 22 24 54 80

Les St.meld. nr. 26 (2003-2004) og Faktaark om ytringsfrihet