Ofte stilte spørsmål

1. Hvorfor ønsker et flertall i utvalget å øke utjevningen i skatteinntekter mellom skattesterke og skattesvake kommuner?

Nivået på skatteinntektene påvirker mulighetene den enkelte kommune har for å tilby tjenester for sine innbyggere. Et fravær av et nasjonalt utjevningssystem ville gitt større forskjeller i tjenestetilbud i ulike deler av landet.
Utvalgets flertall, unntatt medlemmene fra Høyre, mener at dagens inntektsutjevning ikke er tilstrekkelig i forhold til å sikre kommuner med et svakt inntektsgrunnlag nødvendige ressurser til å finansiere sine oppgaver. I særlig grad gjelder dette kommuner med svakt skattegrunnlag som heller ikke har vesentlige inntekter i form av andre tilskudd, som skjønnstilskudd, eller regionaltilskudd.

2. Hvordan kommer byene (storbyer og andre) ut med utvalgets forslag?

Utvalgets forslag (med avvikling av kommunal selskapsskatt og økt inntektsutjevning) medfører en reduksjon i inntektene til de skattesterke byene som Oslo, Bærum, Stavanger med flere. Mens de øvrige byene kommer ut med en liten gevinst.  

3. Hvorfor er tapene for økt inntektsutjevning og avvikling av kommunal selskapsskatt ikke kompensert for med inntektsgarantien?

Utvalget foreslår å innføre et nytt inntektsgarantitilskudd for å skjerme kommuner mot brå negativ utvikling i rammetilskuddet. Da et års skatteinngang ikke er klar før i februar året etter budsjettåret er det ikke mulig å beregne hvordan en endring i inntektsutjevning og endret selskapsskatt faktisk vil slå ut for den enkelte kommune, det er derfor ikke mulig å beregne et inntektsgarantitilskudd for denne endringen i forkant av budsjettåret.

4. Hva er utvalgets begrunnelse for det distriktspolitiske tilskuddet?

Utvalgets begrunnelse for det distriktspolitiske tilskuddet er at et nytt distriktspolitisk tilskudd skal brukes til å sette kommuner som sliter med fraflytting og dårlige levevilkår i stand til å gi et bedre utbygd tjenestetilbud til innbyggerne enn ”gjennomsnittskommunen”, for om mulig å demme opp for ytterligere fraflytting.

5. Er Nord-Norge tilskuddet/ekstrasatsingen på Nord-Norge fjernet i utvalgets forslag?

Innenfor det distriktspolitiske tilskuddet ønsker utvalget fremdeles å prioritere kommunene i Nord-Norge spesielt. En prioritering av Nordområdene innenfor inntektssystemet er viktig for at kommunene i dette området skal være i stand til å forvalte landsdelens naturressurser på en god måte samt å hevde Norges interesser i Nordområdene.

Utvalgets samlede forslag medfører imidlertid reduksjon i overføringer til enkelt kommuner i Nord-Norge. Dette henger sammen med utformingen av det nye distriktspolitiske tilskuddet, samt trekk i skjønnsrammen og avviklingen av kompensasjonen for endringer i inntektssystemet i perioden 2002 til 2006.

6. Hvorfor er det kommuner som i dag mottar regionaltilskudd som med utvalgets forslag ikke får distriktspolitisk tilskudd?

Det er totalt 15 kommuner som i dag mottar regionalpolitisk tilskudd som med utvalgets forslag ikke vil motta distriktspolitisk tilskudd. Dette er fordi tildelingskriteriene for utvalgets forslag til distriktspolitisk tilskudd er forskjellig fra kriteriene for tildeling av dagens regionaltilskudd. Dagens regionaltilskudd tildeles kommuner med innbyggertall under 3 200 og skatteinntekter under 110 prosent av landsgjennomsnittet, mens det nye distriktspolitiske tilskuddet tildeles kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet som ut fra et sett kriterier er ansett å ha distriktspolitiske utfordringer. Kommuner som ikke ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, eller ikke er ansett å ha tilstrekkelige distriktspolitiske utfordringer mister derfor tilskudd til fordel for kommuner med større distriktspolitiske utfordringer.

7. Hvilke områder/kommuner er det som tjener på det nye distriktspolitiske tilskuddet?

Utvalgets forslag innebærer at kommuner med mellom 3 000 og 10 000 innbyggere i hovedsak tjener på utvalgets forslag til modell. Videre vil flere kommuner som ikke mottar regionalpolitiske overføringer i dag, motta distriktspolitisk tilskudd. Kommuner i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag tjener samlet sett mest på innføring av et nytt distriktstilskudd.

8. Hvorfor er det mange kommuner i Finnmark som taper?

Utvalget har foreslått å avvikle kompensasjonen for endringer i inntektssystemet i perioden 2002 til 2006 som i dag ligger innenfor skjønnet. Dette taper Finnmark betraktelig på. Kompensasjonsordninger i skjønnet skal i utgangspunktet kun være midlertidige, og det er grunn til å anta at også denne kompensasjonen på et eller annet tidspunkt ville blitt avviklet, uavhengig av Sørheimutvalgets konklusjon.

Utvalget har også foreslått å trekke ut regionalpolitisk begrunnet skjønn fra skjønnsrammen og legge det over i det distriktspolitiske tilskuddet. Dette trekket i skjønnet er til dels betydelig for en del av kommunene i Finnmark.

De minste kommunene i Finnmark tjener på utvalgets forslag til nytt distriktspolitisk tilskudd. Dette skyldes at satsen per kommune er økt på bekostning av satsen per innbygger, sammenliknet med dagens regionaltilskudd og Nord-Norgetilskudd. Større kommuner i Finnmark taper på disse endringene.

9. Hvorfor er det flere småkommuner i Rogaland som taper på utvalgets forslag?

Kommunene Bokn, Kvitsøy og Utsira i Rogaland har høyest langsiktig tap som følge av utvalgets forslag. Tapet for Bokn skyldes at kommunen mister sine regionalpolitiske overføringer som følge av at de ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Tapet for Kvitsøy skyldes at kommunen mister sine regionalpolitiske overføringer som følge av at de har for høy distriktspolitisk indeks for å kvalifisere til distriktspolitisk tilskudd med utvalgets forslag.

Utsira taper som landets minste kommune (214 innbyggere i 2007) betraktelig på at 50 prosent av det distriktspolitiske tilskuddet fordeles per innbygger i motsetning til dagens regionaltilskudd som fordeles per kommune. I tillegg taper disse kommunene på at kompensasjonen for endringer i inntektssystemet i perioden 2002 til 2006 avvikles.

10. Hvorfor er det i hovedsak små kommuner som taper mest på utvalgets forslag?

Små kommuner taper i hovedsakelig på at 50 prosent av det distriktspolitiske tilskuddet fordeles per innbygger i motsetning til dagens regionaltilskudd som fordeles per kommune.

Utvalget har foreslått å avvikle kompensasjonen for endringer i inntektssystemet i perioden 2002 til 2006 som i dag ligger innenfor skjønnet. Dette taper mange små kommuner på, fordi de i dag mottar høy kompensasjon gjennom skjønnet.

11. Hvorfor foreslår utvalget en kompensasjon til vekstkommuner?

Utvalget foreslår at kommuner med sterk befolkningsvekst skal tildeles en egen vekstkompensasjon innenfor inntektssystemet. Kompensasjonen begrunnes med at det for kommuner med svært høy befolkningsvekst er vanskelig å finansiere nødvendige investeringer. En ordning med vekstkompensasjon vil kunne være med på å bidra til at nye investeringer ikke medfører redusert tjenestetilbud til innbyggere som allerede er i kommunen. 
Etter utvalgets mening bør kapitalutgifter omfattes av utgiftsutjevningen når det er mer klarhet i hvilke faktorer som forklarer variasjoner i kapitalutgifter mellom kommunene.

12. Hvorfor er det ikke foreslått et fraflyttingstilskudd?

Utvalget har ikke foreslått et eget fraflyttingstilskudd, men har foreslått flere endringer som slår positivt ut for disse kommunene. Avvikling av oppdatering av innbyggertall midt i budsjettåret gir fraflyttingskommunene økt forutsigbarhet samtidig som inntektsgarantitilskuddet (INGAR) sikrer at nedgang i rammetilskudd som følge av fraflytting og befolkningsendring skjer over tid. Dette gir kommunene tid til å tilpasse tjenesteproduksjonene til den endrede befolkningen. De aller fleste fraflyttingskommuner har lave skatteinntekter og lav selskapsskatt og vil derfor tjene på økt inntektsutjevning og eventuell avvikling av kommunal selskapsskatt. Mange av disse kommunene vil også motta utvalgets forslag til nytt distriktspolitisk tilskudd.

13. Hvorfor er det så store forskjeller mellom kommunene når det gjelder trekk i skjønnsrammen?

Enkelte kommuner har i dag en svært høy kompensasjon gjennom skjønnet, og vil dermed tape mye på at kompensasjonen avvikles. Andre kommuner mottar ikke kompensasjon i dag, og tjener derfor på en avvikling. Kompensasjonen som ligger inne i dag er imidlertid ikke noen ”evigvarende” ordning i dagens system heller.

Uttrekket i skjønnsrammen som er overført til det distriktspolitiske tilskuddet er trukket ut med bakgrunn i en antakelse om at fylkesvise korrigerte skjønnsrammer ut over 150 prosent av landsgjennomsnittet er regional- og distriktspolitisk begrunnet. Fylkesrammene til Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane er de eneste som overstiger 150 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger, og hele trekket er derfor foretatt fra disse fylkenes skjønnsramme. Trekket er beregnet prosentvis ut fra faktisk skjønnsfordeling i den enkelte kommune i 2006.

14. Hvorfor har utvalget valgt 1.7. året før budsjettåret for innbyggertallet for innbyggertilskuddet?

Utvalget ønsker å opprettholde oppdateringen av befolkningstallene ved beregning av inntektsutjevningen. Dette er til gunst for vekstkommuner som raskt blir kompensert for nye innbyggere. Endring av telledato for beregning av utgiftsutjevningen og innbyggertilskuddet er et kompromiss som imøtegår behovet for forutsigbarhet for fraflyttingskommunene og behovet for mest mulig oppdaterte befolkningstall for vekstkommunene. Samtidig er avviklingen av en oppdatering av innbyggertallene nødvendig for å kunne etablere et inntektsgarantitilskudd.

15. Mener utvalget at kommuner som får store tap med utvalgets forslag faktisk kan håndtere disse tapene?

Utvalgets forslag berører bare deler av inntektssystemet for kommunene. Det foregår nå en vurdering av kostnadsnøklene for kommunene, med utgangspunkt i Borgeutvalgets forslag. Utvalget forutsetter at de nye kostnadsnøklene vil medføre full utjevning av ufrivillige kostnadsulemper, og at det vil bli foretatt en samlet vurdering av de totale effektene av et nytt samlet inntektssystem.

Utvalgets forslag til inntektsgarantitilskudd sørger for at endringer i rammetilskuddet som følge av utvalgets forslag (unntatt endringer i inntektsutjevningen og eventuelle avvikling av kommunal selskapsskatt) og endringer i kostnadsnøklene vil bli innført gradvis. Dette vil gi kommunene tid til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå.

Utvalget er i sitt mandat bedt om at eventuelle forslag til endringer foreslås innenfor en provenynøytral ramme. Det vil si at dersom inntektene til noen kommuner skal økes, må inntektene til andre kommuner reduseres. I sin behandling av utvalgets forslag er regjeringen fri til å finansiere eventuelle nye ordninger med friske midler.

16. Er det noen dissenser i utvalget?

Inntektsutjevning
Medlemmene fra Senterpartiet og Venstre ønsker sterkere utjevning av skatteinntekter enn flertallet i utvalget.

Medlemmet fra Høyre ønsker ikke økt inntektsutjevning.

Distriktspolitisk tilskudd
Medlemmet fra Fremskrittspartiet foreslår at 70 prosent av tilskuddet fordeles mellom kommunene med et likt beløp per innbygger, og at 30 prosent fordeles mellom kommunene med et likt beløp per kommune. I tillegg mener medlemmet fra Fremskrittspartiet at kommunene i Nord-Norge ikke skal behandles spesielt, og at Tromsø og Bodø ikke bør få distriktspolitiske tilskudd.

Kommunal selskapskatt
Utvalget er delt i synet på kommunal selskapsskatt.

Regjeringspartiene ønsker å avvikle ordningen med kommunal selskapsskatt, mens medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å beholde en andel av selskapsskatten som kommunal skatt.

Medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet ønsker en skattefondsmodell, mens medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en skattesimuleringsmodell som i dag.