Historisk arkiv

Høy kvalitet på norsk doktorgradsutdanning

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Doktorgradsutdanningen i Norge fungerer godt og rangerer høyt, også når den sammenlignes med utdanninger i andre land. Det viser en evaluering som ble offentliggjort i dag. Målet for evalueringen har vært å belyse og vurdere kvalitet, effektivitet og relevans i doktorgradsutdanningen.

- Jeg er veldig fornøyd med at norsk doktorgradsutdanning holder så høy kvalitet, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Sammenlignet med mange andre land er den norske utdanningen godt finansiert og godt organisert. Den kan tilby gode arbeids- og læringsvilkår underveis, og etterpå får kandidatene relevant arbeid.

Statsråden mener det aller mest gledelige er at et flertall av forskere fra andre land, som har vært med å bedømme avhandlinger både i Norge og i utlandet, mener at våre avhandlinger holder eksellent eller høy kvalitet.  I 2011 ble det gjennomført 1329 doktorgradsdisputaser ved norske læresteder. Dette er 145 flere enn i 2010 og en økning på 12 prosent. Ikke i noe tidligere år har det vært avlagt flere doktorgrader enn i 2011.

- Mer enn dobbelt så mange tar doktorgrad i dag, sammenlignet med for ti år siden. Denne veksten har vi altså fått til uten at kvaliteten har blitt dårligere. Dette er en utvikling som vi alle, og særlig våre utdanningsinstitusjoner, kan være svært stolte av sier Halvorsen. Det viser at vi har lyktes med standardisering av utdanningene og med den faglige oppfølging av kandidatene.

Halvorsen legger imidlertid ikke skjul på at evalueringen også trekker fram utfordringer som for eksempel gjennomføringsgraden (80 prosent har fullført etter 10 år) og at forskjellene er store mellom fagområdene. Det har heller ikke vært noen nedgang i gjennomsnittsalder for avlagt doktorgrad.

Evalueringen trekker fram at en viktig nøkkel til suksess ligger i at doktorgradsstudentene er godt integrert i fagmiljøer med mye faglige ressurser. I Norge involveres svært mange kunnskapsmiljøer i utdanningen. Dette gir vektige argumenter for mer samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i det norske systemet.

- Ingen kan være gode på alt, og særlig må små fagmiljøer samarbeide med andre for at innholdet i opplæringen skal bli god, oppfordrer statsråden.  - Sammenlignet med andre land har vi rause og gode ordninger for doktorgradsstudenter i Norge. Til syvende og sist er det likevel spennende, gode og inkluderende fagmiljøer som er trekkplasteret. Det er de som gjør oss i stand til å rekruttere og holde på de gode hodene. Her har alle aktørene i forskerutdanningen et ansvar, avslutter statsråden.

 Evalueringen er utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Det er samlet og brukt store mengder nasjonal og internasjonal informasjon om doktorgradsutdanningen. Evalueringen har allerede fått internasjonal oppmerksomhet for måten den er gjennomført på.

Les rapporten her 

Omtale på NIFU sine nettsider