Kick-off seminar eSporing

Innledning

Jeg er glad for å kunne stå her i dag og være med på å ”å sparke i gang” eSporingsprosjektet!

Det er drøyt halvannet år siden jeg sto på Stortinget sammen med Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad og sa at vi ville ta initiativ til et prosjekt om bedre sporbarhet på mat. 

Mye har skjedd siden den tid. Vi har fått på plass et dyktig sekretariat, og en plan for arbeidet. Mange aktører er allerede godt i gang i pilotprosjektene og i grunndataprosjektet. 

Prosjektet er en viktig del av Regjeringens matpolitikk. Dette ga seg uttrykk i en satsing fra Regjeringens side på 15 millioner i høstens statsbudsjett. Disse midlene vil være myndighetenes bidrag inn i prosjektet i 2008. 

Dette er imidlertid ikke bare ”Regjeringens” eSporingsprosjekt. Dette er et prosjekt hvor vi skal jobbe – og har allerede begynt å jobbe – sammen! En felles dugnad mellom myndigheter og næringsaktører mot et felles mål! 

eSporingsprosjektet har klart å forene representanter fra hele matverdikjeden. Siden oppstarten våren 2006, har en bredt sammensatt styringsgruppe vært med på å starte opp, definere, avgrense og dra i gang prosjektet. Det er ganske unikt i både norsk og europeisk sammenheng at vi har klart å samle oss om denne store og viktige oppgaven. 

Bredden i prosjektet gjenspeiler seg her i dag, hvor vi har representanter fra primærprodusenter til lands og til vanns, fra næringsmiddelindustrien, fra transportleddet, fra kjedene, fra standardiseringsorganisasjoner, fra forsknings- og utviklingsmiljøer og fra IKT-siden.

Regjeringens politikk og målsetting

Mange talere etter meg i dag som kan mye om sporing og vil gå dypere inn i temaet. Jeg vil kort fremheve noen momenter som knytter eSporingsprosjektet opp mot våre politiske målsettinger:

Regjeringens landbrukspolitikk bygger på et mål om at norsk matproduksjon skal utvikles på en måte som svarer på de største utfordringene framover, og som bidrar til å sikre landbrukes legitimitet på lang sikt:

a. Trygg mat
b. Levende bygder
c. Miljø og klima
d. Kulturlandskap

Jeg vil fremheve trygg mat og levende bygder - og kystsamfunn - som sentrale momenter for hvorfor eSporingsprosjektet har politisk prioritet:

• For regjeringa er det svært viktig at mat som selges og spises her i landet skal være trygg og oppleves som trygg. 
• Etter matloven er det virksomhetene i matkjeden som har ansvaret for at maten de omsetter er trygg. Det er også virksomhetene som har ansvar for å ha tilfredsstillende sporbarhetssystemer på plass i egen virksomhet.  
• Samtidig vet vi at det er store gevinster å hente ved en bedre samordning mellom myndigheter og næringsaktører, på tvers av bransjer og langs verdikjeden. 
• Helkjedesporing er et viktig redskap for både virksomhetene og myndighetene, for å sikre at matvarer som kan innebære en helsefare, raskt kan trekkes tilbake fra markedet. 

Jeg ser også et stort verdiskapningspotensiale for næringsaktørene:

Internasjonale trender blant forbrukerne viser at mye gjøres riktig i Norge: 

• Sporbarhet tilbake til bonden og fiskeren blir stadig viktigere. Forbrukerne ønsker å vite hvor maten kommer fra. Dette kan være et viktig konkurransefortrinn! Jeg har tro på at eSporingsprosjektet vil styrke konkurranseevnen vår.
• Dette er et fremtidsrettet samarbeid mellom næring og myndigheter.

Det at Nortura allerede har satt i gang et pilotprosjekt for frivillig elektronisk øremerking av sau  som vil være på plass fra 2008, er et klart uttrykk for at dette er et nyttig og viktig prosjekt, både for næringa og myndighetene.

Forbrukerne ønsker matspesialiteter:

• Her vil jeg fremheve merkeordningene til KSL Matmerk, som synliggjør produktene og gjør det enklere for forbrukerne å finne dem. 
• Merkeordningene krever dokumentasjon av opprinnelse og produksjonsmetoder. 
• God sporbarhet er en forutsetning for å få dette til.

Elektronisk sporing gjennom hele matverdikjeden gjør det nødvendig å ha et godt system i bunnen, på primærleddet, både hos bøndene og hos fiskerne og fiskeoppdretterne. Det nye hygieneregelverket, som vil bli gjennomført i Norge i løpet av våren, stiller nye krav til registrering i primærleddet.

På landsiden, som jeg kjenner best til, vil jeg fremheve Kvalitetssystemer i Landbruket – KSL - som en grunnpilar i eSporingsprosjektet. 

• jeg opptatt av at bøndene skal ha et kvalitetssystem som kan dokumentere en systematisk oppfølging av produksjonen. 
• KSL vil være bærebjelken i et helhetlig kvalitetssystem og vil legge grunnlaget for sporbarhet fra jord til bord.

På fiskerisiden er problemstillinger knyttet til ulovlig fiske av helt sentral betydning for myndighetene. Statssekretær Vidar Ulriksen fra Fiskeri- og kystdepartementet vil komme inn på dette i avslutningsinnlegget. 

Involvering fra handelen vil være essensielt for at prosjektet skal lykkes. Kjedene kan øve stor innflytelse ved å stille krav til leverandørene. 

Myndighetene har en spesiell interesse av grunndataprosjektet. En bedre samordning av grunndata vil kunne forenkle hverdagen for både myndigheter og aktører. Dette er også i tråd med mine ambisjoner om å bruke ny teknologi og it til å gjøre hverdagen enklere og mer effektiv.

Hva skjer i 2010??

Det store spørsmålet er hva som vil skje i 2010? Vi har foreløpig ikke svaret på hvilke løsninger vi kommer til å finne og hvilke veivalg vi bør ta innen 2010. Men jeg har en visjon! 

Vi - dvs myndighetene og næringen – skal i fellesskap i dette prosjektet bygge en vei, en infrastruktur, som alle kan bruke! Denne veien vil være et utgangspunkt for virksomhetene og aktørene, og vil kunne bygges ut til både to-felts asfaltert vei, og firefelts motorvei, for de som er interessert i det. 

Vi må være klar over at jobben vil ikke være avsluttet i 2010. Et viktig element i prosjektet vil være å finne ut hvordan vi skal løse utfordringen med videreutvikling og vedlikehold av ”veien” etter 2010.

Avslutning

Som nevnt innledningsvis er dette ikke bare Regjeringens eSporingsprosjekt. Dette er en dugnad mellom myndigheter og næringsaktører. 

Det er mange fornuftige måter å løse utfordringen med elektronisk kjedesporbarhet på. Nå skal jobben gjøres for å finne en felles vei hvor myndighetene og næringsaktørene kan enes om noen sentrale løsninger og systemer. 

Hver for oss risikerer vi å ende opp med dataløsninger og systemer som fungere godt i den enkelte virksomhet, men som ikke snakker sammen. 

Sammen kan vi få til felles løsninger som kan fungere i et større perspektiv og som gir merverdi i alle ledd og for alle aktører. Vi er enige om målet og i fellesskap skal vi finne de gode løsningene!